Trandumskogen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (lenkefiks)
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(22 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Trandumskogen monument norsk.jpg|Minnebauta i Trandumskogen.|Tommy Gildseth|2007}}
<onlyinclude>{{thumb|Trandumskogen monument norsk.jpg|Minnebauta i Trandumskogen, avduket i 1954 av kronprins Olav, utført av [[Per Palle Storm]].|Tommy Gildseth|2007}}</onlyinclude>
'''[[Trandumskogen]]''' er et skogområde i [[Ullensaker kommune]]. Det er kjent som et tysk [[rettersted]] under [[andre verdenskrig]]. Gravene ble utpekt av bøddelen [[Oskar Hans]] rett etter [[frigjøringen 1945|frigjøringen]] i mai [[1945]]. Man fant gravene til 173 nordmenn, seks briter og femten sovjetborgere.  
{{thumb|Minnetavle over falne Trandumskogen.jpg|Minnetavle over de falne i Trandumskogen, utformet av arkitekt Arnstein Friling og avduket i 1970.|Stig Rune Pedersen (2010)}}
{{thumb|Rettsoppgjøret.jpg|Landsviktiltalte i varetekt som er satt inn i liktransporten fra Trandumskogen i juni 1945. Fra venstre: [[Orvar Sæther]], [[Thorstein Fretheim]], [[Gulbrand Bergsjø]], [[Egil Reichborn-Kjennerud]], [[Ørger Marius Solbjør]] og [[Sverre Riisnæs]].|''[[Arbeiderbladet]]''/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1945}}
<onlyinclude>'''[[Trandumskogen]]''' er et skogområde i [[Ullensaker kommune]] på [[Romerike]]. Det er kjent som et tysk [[rettersted]] under [[andre verdenskrig]]. Gravene ble utpekt av bøddelen [[Oskar Hans]] rett etter [[frigjøringen 1945|frigjøringen]] i mai [[1945]]. Man fant gravene til 173 nordmenn, seks briter og femten sovjetborgere.  


De fleste av de drepte hadde blitt henrettet etter dom, men det var også mange som var skutt uten dom. De første henrettelsene ble utført på [[Flatnermoen]], men etterhvert begynte man å gjennomføre dem i Trandumskogen. Nordmenn som jobbet i [[Trandum leir]] ble underlagt portforbud når henrettelser ble utført, slik at det ikke skulle komme ut hva man drev med der.  
De fleste av de drepte hadde blitt henrettet etter dom, men det var også mange som var skutt uten dom. De første henrettelsene ble utført på [[Flatnermoen]], men etterhvert begynte man å gjennomføre dem i Trandumskogen. Nordmenn som jobbet i [[Trandum leir]] ble underlagt portforbud når henrettelser ble utført, slik at det ikke skulle komme ut hva man drev med der.  


Etter krigens slutt ble nordmenn som var tiltalt for landssvik hentet fra [[Grini fangeleir|Ilebu]] for å sammen med ledende medlemmer av [[Nasjonal Samling]] på [[Jessheim]] grave opp de døde. Andre nazister i viktige posisjoner, blant annet de på [[Gjøvik]], ble kjørt til Trandumskogen for å se hvilke ugjerninger tyskerne og de sjøl hadde bidratt til. Før de kom til stedet, var det flere av disse NS-toppene som benekta at det kunne ha vært et slikt rettersted ved Trandum.
Etter krigens slutt ble nordmenn som var tiltalt for landssvik hentet fra [[Ilebu fengsel]] for å sammen med ledende medlemmer av [[Nasjonal Samling]] på [[Jessheim]] grave opp de døde. Andre nazister i viktige posisjoner, blant annet de på [[Gjøvik]], ble kjørt til Trandumskogen for å se hvilke ugjerninger tyskerne og de sjøl hadde bidratt til. Før de kom til stedet, var det flere av disse NS-toppene som benekta at det kunne ha vært et slikt rettersted ved Trandum.</onlyinclude>
</onlyinclude>
 
Likene ble ført til [[Rikshospitalet]] for identifisering. Der arbeidet en kommisjon bestående av dr. med. G. Waaler, tannlege Ferdinand Strøm og politifullmektig Helge Lindboe Nordtømme. Hele 155 av de døde måtte identifiseres primært eller alene på tennene. Etter identifikasjon ble likene ført til ulike krematorier på Østlandet.
Likene ble ført til [[Rikshospitalet]] for identifisering. Der arbeidet en kommisjon bestående av dr. med. G. Waaler, tannlege Ferdinand Strøm og politifullmektig Helge Lindboe Nordtømme. Hele 155 av de døde måtte identifiseres primært eller alene på tennene. Etter identifikasjon ble likene ført til ulike krematorier på Østlandet.


Det er reist et minnesmerke på stedet hvor gravene lå. Området ble fredet i 1968.
Det er reist et minnesmerke på stedet hvor gravene lå. Deler av området ble fredet i 1968. 8. mai 2020, ved 75-årsjubileet for frigjøringen av Norge, ble fredningen utvidet. Den omfatter nå selve retterstedet med gravmarkører, en [[Tanksskytebanen i Trandumskogen|tanksskytebane]] og en seremoniplass. At retterstedet ble lagt ved siden av skytebanen, kamuflerte skytestøyen fra henrettelsene. I forbindelse med fredningsvedtaket skriver [[Riksantikvaren]] at «Tanksskytebanen er den eneste kjente bevarte skytebane av sitt slag».<ref>[https://www.riksantikvaren.no/siste-nytt/pressemeldinger/krigsminnet-trandumskogen-fredet/ Riksantikvaren: «Krigsminnet Trandumskogen fredet».]</ref>


== Galleri ==
== Galleri ==
Linje 17: Linje 19:
Fil:Martin Kleppan minnebauta Vassås kirkegård Vestfold.jpg|Minnebauta ved [[Vassås kirke og kirkegård (Hof kommune)|Vassås kirke]] i Vestfold for Martin Kleppan, som ble skutt i Trandumskogen 6. september 1944. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Martin Kleppan minnebauta Vassås kirkegård Vestfold.jpg|Minnebauta ved [[Vassås kirke og kirkegård (Hof kommune)|Vassås kirke]] i Vestfold for Martin Kleppan, som ble skutt i Trandumskogen 6. september 1944. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Sigrid og Petter Hammerø gravminne Ullern.jpg|Petter Hammerø ble skutt i Trandumskogen 5. september 1944. Han er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] sammen med kona Sigrid, som ble skutt på [[Grini fangeleir|Grini]] samme år.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Sigrid og Petter Hammerø gravminne Ullern.jpg|Petter Hammerø ble skutt i Trandumskogen 5. september 1944. Han er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] sammen med kona Sigrid, som ble skutt på [[Grini fangeleir|Grini]] samme år.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Trandumskogen øvingsfelt stridsvogner 2.jpg|Ved siden av retterstedet ligger en [[Tanksskytebanen i Trandumskogen|tanksskytebane]] anlagt av tyskerne under krigen.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
</gallery>
</gallery>


Linje 59: Linje 62:
*[[Simon Peachawow]] fra Sovjetunionen
*[[Simon Peachawow]] fra Sovjetunionen
*[[Rolf Edvin Pettersen]] fra Drammen
*[[Rolf Edvin Pettersen]] fra Drammen
*[[Borti Reichelt]] fra Kragerø
*[[Borti Reichelt (1916–1944)|Borti Reichelt]] fra Kragerø
*[[Boris Resnick]] fra Sovjetunionen
*[[Boris Resnick]] fra Sovjetunionen
*[[Hugo Rossnes]] fra Oslo
*[[Hugo Rossnes]] fra Oslo
Linje 72: Linje 75:
*[[Arne Grønn Disch]] fra Tønsberg
*[[Arne Grønn Disch]] fra Tønsberg
*[[Ole Elias Dyrøy]] fra Borgund
*[[Ole Elias Dyrøy]] fra Borgund
*[[Harald Bølerud]] fra Oslo
*[[Harald Dølerud]] fra Hallingby i Ådal
*[[Per Andreas Fillinger]] fra Oslo
*[[Per Andreas Fillinger]] fra Oslo
*[[Jakob Otto Friis]] fra Oslo
*[[Jakob Otto Friis]] fra Oslo
Linje 81: Linje 84:
*[[Ole Arntzen Lutzow Holm]] fra Oslo
*[[Ole Arntzen Lutzow Holm]] fra Oslo
*[[Einar Oliver Mjølhus]] fra Hjelmland
*[[Einar Oliver Mjølhus]] fra Hjelmland
*[[Jesper Kjell Næss]] fra Odal
*[[Jesper Kjell Næss]] fra Nes i Ådal
*[[Bjarne Fillip Olsen]] fra Ålesund
*[[Bjarne Fillip Olsen]] fra Ålesund
*[[Magnus Tuntland]] fra Hjelmland
*[[Magnus Tuntland]] fra Hjelmland
Linje 126: Linje 129:


====26. mai 1944====
====26. mai 1944====
*[[Thore Eugen Sentzen]] fra  Svanvik i Sør Varanger
*[[Thore Eugen Sentzen]] fra  [[Svanvik (Sør-Varanger)|Svanvik]] i Sør Varanger
*[[Magnus Dahlen]] fra Fåberg
*[[Magnus Dahlen]] fra Fåberg
*[[Lars Emil Erichsen]] fra Oslo
*[[Lars Emil Erichsen]] fra Oslo
Linje 210: Linje 213:
*[[Eli Skjolkd Hansen]] fra Oslo
*[[Eli Skjolkd Hansen]] fra Oslo
*[[Karl Johan Jacobsen]] fra Oslo
*[[Karl Johan Jacobsen]] fra Oslo
*[[Alf Kristiansen]] fra Drammen
*[[Alf Kristiansen (d. 1942)|Alf Kristiansen]] fra Drammen
*[[Reidar Kristoffersen]] fra Kroskstadelva
*[[Reidar Kristoffersen]] fra Kroskstadelva
*[[Karl Frithjof Schei]] fra Nes på Romerike
*[[Karl Frithjof Schei]] fra Nes på Romerike
Linje 247: Linje 250:


===Grav 18, Flatnermoen, 29. desember 1941===
===Grav 18, Flatnermoen, 29. desember 1941===
*[[Borgen Bøe]] fra Stavanger
*[[De 11 (motstandgruppe)]]
*[[Karluf John Hans Bø]] fra Stavanger
**[[Borgen Bøe]] fra Stavanger
*[[Georg Fjeldberg]] fra Hjelmeland
**[[Karluf John Hans Bø]] fra Stavanger
*[[Thomas Fjermstad]] fra Stavanger
**[[Georg Fjeldberg]] fra Hjelmeland
*[[Georg Helland]] fra Stavanger
**[[Thomas Fjermstad]] fra Stavanger
*[[Einar Hoseth]] fra Stavanger
**[[Georg Helland]] fra Stavanger
*[[Martin Jacobsen]] fra Stavanger
**[[Einar Hoseth]] fra Stavanger
*[[John Nilsen]] fra Hetland
**[[Martin Jacobsen]] fra Stavanger
*[[Carl Johan Oftedahl]] fra Stavanger
**[[John Nilsen]] fra Hetland
*[[Olav Ragnvald Olsson]] fra Hetland
**[[Carl Johan Oftedahl]] fra Stavanger
*[[Arnt Plesner-Pedersen]] fra Stavanger
**[[Olav Ragnvald Olsson]] fra Hetland
**[[Arnt Plesner-Pedersen]] fra Stavanger
 
== Referanser ==
 
<references />


==Litteratur==
==Litteratur==
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/t/t2.html#trandumskogen|Trandumskogen}}
* {{Norsk krigsleksikon|http://www.norgeslexi.com/krigslex/t/t2.html#trandumskogen|Trandumskogen}}
* Eskild Muri Bø, ''[http://www.elg-johansen.com/Krigsside/FKL%20-%20Trandumskogen.htm Trandumskogen], særoppgave om Trandumskogen, Eidsvold Gymnas 1969
* Eskild Muri Bø, ''[http://www.elg-johansen.com/Krigsside/FKL%20-%20Trandumskogen.htm Trandumskogen], særoppgave om Trandumskogen, Eidsvold Gymnas 1969
* [http://www.ullensaker.kommune.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=4042&Category.ID=1414 Trandumskogen] på Ullensaker kommunes hjemmesider
* [http://www.ullensaker.kommune.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=4042&Category.ID=1414 Trandumskogen] på Ullensaker kommunes hjemmesider
*[[Velgeren (avis)|Velgeren, 30. juni 1945]]
*[[Velgeren (avis)|Velgeren, 30. juni 1945]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[kategori:Trandumskogen]]
[[Kategori:Trandumskogen]]
[[Kategori:Ullensaker kommune]]
[[Kategori:Rettersteder]]
[[Kategori:Rettersteder]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:06

Minnebauta i Trandumskogen, avduket i 1954 av kronprins Olav, utført av Per Palle Storm.
Foto: Tommy Gildseth (2007).
Minnetavle over de falne i Trandumskogen, utformet av arkitekt Arnstein Friling og avduket i 1970.
Foto: Stig Rune Pedersen (2010)
Landsviktiltalte i varetekt som er satt inn i liktransporten fra Trandumskogen i juni 1945. Fra venstre: Orvar Sæther, Thorstein Fretheim, Gulbrand Bergsjø, Egil Reichborn-Kjennerud, Ørger Marius Solbjør og Sverre Riisnæs.

Trandumskogen er et skogområde i Ullensaker kommune på Romerike. Det er kjent som et tysk rettersted under andre verdenskrig. Gravene ble utpekt av bøddelen Oskar Hans rett etter frigjøringen i mai 1945. Man fant gravene til 173 nordmenn, seks briter og femten sovjetborgere.

De fleste av de drepte hadde blitt henrettet etter dom, men det var også mange som var skutt uten dom. De første henrettelsene ble utført på Flatnermoen, men etterhvert begynte man å gjennomføre dem i Trandumskogen. Nordmenn som jobbet i Trandum leir ble underlagt portforbud når henrettelser ble utført, slik at det ikke skulle komme ut hva man drev med der.

Etter krigens slutt ble nordmenn som var tiltalt for landssvik hentet fra Ilebu fengsel for å sammen med ledende medlemmer av Nasjonal Samling på Jessheim grave opp de døde. Andre nazister i viktige posisjoner, blant annet de på Gjøvik, ble kjørt til Trandumskogen for å se hvilke ugjerninger tyskerne og de sjøl hadde bidratt til. Før de kom til stedet, var det flere av disse NS-toppene som benekta at det kunne ha vært et slikt rettersted ved Trandum.

Likene ble ført til Rikshospitalet for identifisering. Der arbeidet en kommisjon bestående av dr. med. G. Waaler, tannlege Ferdinand Strøm og politifullmektig Helge Lindboe Nordtømme. Hele 155 av de døde måtte identifiseres primært eller alene på tennene. Etter identifikasjon ble likene ført til ulike krematorier på Østlandet.

Det er reist et minnesmerke på stedet hvor gravene lå. Deler av området ble fredet i 1968. 8. mai 2020, ved 75-årsjubileet for frigjøringen av Norge, ble fredningen utvidet. Den omfatter nå selve retterstedet med gravmarkører, en tanksskytebane og en seremoniplass. At retterstedet ble lagt ved siden av skytebanen, kamuflerte skytestøyen fra henrettelsene. I forbindelse med fredningsvedtaket skriver Riksantikvaren at «Tanksskytebanen er den eneste kjente bevarte skytebane av sitt slag».[1]

Galleri

  • Grav #1 i Trandumskogen. Foto: Tommy Gildseth
    Grav #1 i Trandumskogen.
    Foto: Tommy Gildseth
  • Kaare Gundersen ble skutt i Trandumskogen 14. oktober 1943 etter en sabotasjeaksjon mot Akers mekaniske verksted i Oslo. Etter krigen ble han gravlagt ved Grefsen kirkegård. Foto: Stig Rune Pedersen
    Kaare Gundersen ble skutt i Trandumskogen 14. oktober 1943 etter en sabotasjeaksjon mot Akers mekaniske verksted i Oslo. Etter krigen ble han gravlagt ved Grefsen kirkegård.
    Foto: Stig Rune Pedersen
  • Lars Emil Erichsen ble henrettet på Trandumskogen 26. mai 1944 etter en aksjon mot Arbeidstjenestens arkiv. Han er gravlagt på Vestre gravlund (Oslo). Foto: Stig Rune Pedersen
    Lars Emil Erichsen ble henrettet på Trandumskogen 26. mai 1944 etter en aksjon mot Arbeidstjenestens arkiv. Han er gravlagt på Vestre gravlund (Oslo).
    Foto: Stig Rune Pedersen
  • Minnebauta ved Vassås kirke i Vestfold for Martin Kleppan, som ble skutt i Trandumskogen 6. september 1944. Foto: Stig Rune Pedersen
    Minnebauta ved Vassås kirke i Vestfold for Martin Kleppan, som ble skutt i Trandumskogen 6. september 1944.
    Foto: Stig Rune Pedersen
  • Petter Hammerø ble skutt i Trandumskogen 5. september 1944. Han er gravlagt på Ullern kirkegård sammen med kona Sigrid, som ble skutt på Grini samme år. Foto: Stig Rune Pedersen
    Petter Hammerø ble skutt i Trandumskogen 5. september 1944. Han er gravlagt på Ullern kirkegård sammen med kona Sigrid, som ble skutt på Grini samme år.
    Foto: Stig Rune Pedersen
  • Ved siden av retterstedet ligger en tanksskytebane anlagt av tyskerne under krigen. Foto: Stig Rune Pedersen
    Ved siden av retterstedet ligger en tanksskytebane anlagt av tyskerne under krigen.
    Foto: Stig Rune Pedersen

Navnene på de som ble henrettet ved Trandumskogen[2]

Grav 1, 1. mars 1943

Grav 2, 3. september 1943

Grav 3, 30. oktober 1944

Grav 4, 30. april 1942

Grav 6, 5. september 1944

Grav 7, 3.juni 1944

Grav 8, 25/26. mai 1944

25. mai 1944

26. mai 1944

Grav 9, Ukjent dato

Grav 10, 2/3. mars 1943

2. mars 1943

3. mars 1943

Grav 11

13. oktober 1943

14. oktober 1943

Grav 12, 21. mai 1943

Grav 13, 4. juli 1944

Grav 14, 7. september 1942

Grav 15, 12. august 1942

Grav 16, 28. juni 1943

Grav 17

9. mai 1944

10. mai 1944

Grav 18, Flatnermoen, 29. desember 1941

Referanser

  1. ↑ Riksantikvaren: «Krigsminnet Trandumskogen fredet».
  2. ↑ Linnerud, Eystein (1969) Trandumskogen – [E. Linnerud], [S.l.].

Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Trandumskogen&oldid=2115400»