Treungenbanen: Forskjell mellom sideversjoner
(Råtekst.) |
|||
(35 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{thumb|Nelaug-Treungen OpenStreetMap2.png|Nelaug stasjon var krysningspunktet mellom Sørlandsbanen og Treungenbanen.|OpenStreetMap}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Treungenbanen kart 1898.jpg|Kart fra stortingsproposisjon 1898 for planlagte baner Arendal-Åmli-Tveitsund ved Nisservann i Telemark, med gren fra Rise til Grimstad.|Stortingsproposisjon 1898}} | |||
<onlyinclude>'''[[Treungenbanen]]''' var betegnelsen på jernbanen fra [[Arendal]] i [[Aust-Agder fylke|Aust-Agder]] til [[Treungen stasjon|Treungen]] i [[Nissedal kommune]] i [[Telemark fylke|Telemark]]. Den nedre delen av banen er fremdeles i drift under navnet [[Arendalsbanen]] fra [[Nelaug stasjon|Nelaug]] på [[Sørlandsbanen]] til Arendal. Sidebanen fra Nelaug til Treungen ble nedlagt i [[1967]]. Fram til [[1913]] ble Treungenbanen omtalt som ''Åmlibanen''.</onlyinclude> | |||
== Historie == | |||
Treungenbanen ble planlagt og bygd som en lokalbane som skulle forbinde Arendal med en viktig del av byens oppland langs [[Nidelva (Aust-Agder)|Nidelva]]. Åmlibanen ble vedtatt bygget i [[1894]], og den første delen fra Arendal til [[Froland]] kunne tas i bruk i [[1908]]. I [[1910]] ble forlengelsen til [[Åmli stasjon|Åmli]] åpnet, og i 1913 sto banen ferdig fram til Tveitsund stasjon, som kort etter ble omdøpt til Treungen. Fra dette tidspunkt ble banen benevnt Tveitsundbanen, også dette ble endret til Treungenbanen kort tid etter. Arkitekt for stasjonene på denne forlengelsen mellom Åmli og Treungen var [[Ivar Næss]] (1878-1936), og er inspirert av [[nybarokk]] | |||
Behovet for en rasjonell tømmer- og malmtransport var hovedbegrunnelsen for byggingen, Treungenbanen hadde således egen jernbanekai og godsstasjon like ved havna i Arendal. Men også passasjertrafikk var viktig for distriktet. De største enkeltarbeidene ved anlegget var Barbutunnelen ved Arendal og steinhvelvsbrua ved Bøylefoss. | |||
== Sidebaner og mulig forlengelse == | |||
<onlyinclude>Treungenbanen hadde sidelinje fra [[Rise stasjon|Rise]] til [[Grimstad]]. Denne strekningen ble bygd som en privatbane, men ble i [[1912]] overtatt av [[NSB]] og drevet under navnet [[Grimstadbanen]]. En forlengelse fra Treungen til [[Fyresdal]] ble også lenge diskutert, men kom aldri til realisering. | |||
Sidebaner og | |||
Treungenbanen hadde sidelinje fra Rise til Grimstad. Denne strekningen ble bygd som en privatbane, men ble i 1912 overtatt av NSB og drevet under navnet Grimstadbanen. En forlengelse fra Treungen til Fyresdal ble også lenge diskutert, men kom aldri til realisering. | Både Treungenbanen og Grimstadbanen ble bygd for [[Smalsporet jernbane|smalsporet]] drift, men deler av banelegemet var ferdig profilert for [[Normalsporet jernbane|normalspor]].</onlyinclude> | ||
Både Treungenbanen og Grimstadbanen ble bygd for smalsporet drift, men deler av banelegemet var ferdig profilert for normalspor. | |||
Da Sørlandsbanen nådde Nelaug | Da Sørlandsbanen i [[1935]] nådde Nelaug ble den gamle Treungenbanen delt i to sidelinjer. Som en provisorisk ordning var Arendal endestasjon for Sørlandsbanen, og i den forbindelse var strekningen Arendal – Nelaug allerede i 1935 blitt ombygd til normal sporvidde. Dette førte til en vanskelig driftssituasjon siden banen fra Nelaug til Treungen fortsatt var smalsporet. Alt gods måtte omlastes på Nelaug, som dermed ble en [[sporbrudd]]stasjon. | ||
I 1946 ble også den del av Treungenbanen som lå nord for Nelaug bygd om til normalspor. I 1965 ble driften ved Søftestad gruver innstilt, og den store malmtrafikken derfra ble brått borte. I 1967 vedtok Stortinget å nedlegge jernbanen fra Nelaug til Treungen allerede fra september samme år. | |||
Kulturminner | I [[1946]] ble også den del av Treungenbanen som lå nord for Nelaug bygd om til normalspor. I 1965 ble driften ved Søftestad gruver innstilt, og den store malmtrafikken derfra ble brått borte. I [[1967]] vedtok [[Stortinget]] å nedlegge jernbanen fra Nelaug til Treungen allerede fra september samme år. | ||
Flere bygninger ved den opprinnelige Treungenbanen er i dag fredet etter kulturminneloven. | |||
På Rise stasjon er stasjonsbygningen og flere andre bygninger fredet. | == Kulturminner == | ||
Likedan den tidligere stasjonsbygningen på Åmli stasjon, som er tatt i bruk som folkebibliotek. | Flere bygninger ved den opprinnelige [[Treungenbanen]] er i dag fredet etter kulturminneloven. | ||
Sandå stoppested ble fredet i 2002. Fredningen omfatter eksteriør og interiør av stasjonsbygningen, og eksteriør av privetbygningen. Arkitekt Ivar Næss har tegnet | På [[Rise stasjon]] er stasjonsbygningen og flere andre bygninger fredet. | ||
Gaukås stasjon ble dessverre totalskadd av brann 1. august 2008. Bygningen var på dette tidspunkt fraflyttet | Likedan den tidligere stasjonsbygningen på [[Åmli stasjon]], som er tatt i bruk som folkebibliotek. | ||
[[Sandå stasjon|Sandå stoppested]] ble fredet i [[2002]]. Fredningen omfatter eksteriør og interiør av stasjonsbygningen, og eksteriør av privetbygningen. Arkitekt Ivar Næss har tegnet bygningen, som ble oppført i 1913 av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Bygningene brukes i dag til boligformål. | |||
[[Gaukås stasjon]] ble dessverre totalskadd av brann 1. august [[2008]]. Bygningen var på dette tidspunkt fraflyttet. | |||
== Stasjonsoversikt == | |||
{|class="sortable wikitable" | |||
!Stasjon | |||
!Åpnet | |||
!Kommune | |||
!Forbindelser | |||
!Merknader | |||
!Bilde | |||
|- | |||
|[[Arendal stasjon|Arendal]] | |||
|1908 | |||
|[[Arendal kommune|Arendal]] | |||
|[[Treungenbanen]] | |||
| | |||
|[[Fil:Arendal stasjon.png|100px]] | |||
|- | |||
|[[Rossedalen holdeplass|Rossedalen]] | |||
|1911 | |||
|[[Arendal kommune|Arendal]] | |||
|[[Treungenbanen]] | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|[[Rise stasjon|Rise]] | |||
|1907 | |||
|[[Arendal kommune|Arendal]] | |||
|[[Treungenbanen]] | |||
|'''FREDET.''' Forbindelse til [[Grimstadbanen]]. | |||
|[[Fil:Rise st 1909.jpeg|100px]] | |||
|- | |||
|[[Blakstad stasjon|Blakstad]] | |||
|1908 | |||
|[[Froland kommune|Froland]] | |||
|[[Treungenbanen]] | |||
| | |||
||[[Fil:Blakstad stasjon.jpeg|100px]] | |||
|- | |||
|[[Froland stasjon|Froland]] | |||
|1908 | |||
|[[Froland kommune|Froland]] | |||
|[[Treungenbanen]] | |||
| | |||
|[[Fil:Froland st PM Danielsen Origo.jpeg|100px]] | |||
|- | |||
|[[Bøylefossbru stasjon|Bøylefossbru]] | |||
|1911 | |||
|[[Froland kommune|Froland]] | |||
|[[Treungenbanen]] | |||
|Bøylefoss bru med stasjonsbygning ved nordre ende. | |||
|[[Fil:Bøylefoss bru og st AV.png|100px]] | |||
|- | |||
|[[Haugsjå stasjon|Haugsjå]] | |||
|1910 | |||
|[[Froland kommune|Froland]] | |||
|[[Treungenbanen]] | |||
| | |||
|[[Fil:Haugsjaa st.jpeg|100px]] | |||
|- | |||
|[[Flaten stasjon|Flaten]] | |||
|1910 | |||
|[[Åmli kommune|Åmli]] | |||
|[[Treungenbanen]] | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|[[Nelaug stasjon|Nelaug]] | |||
|1910 | |||
|[[Åmli kommune|Åmli]] | |||
|[[Treungenbanen]] | |||
|Forbindelse til [[Sørlandsbanen]] | |||
|[[Fil:Nelaug stasjon.jpg|100px]] | |||
|- | |||
|[[Simonstad stasjon|Simonstad]] | |||
|1910 | |||
|[[Åmli kommune|Åmli]] | |||
|[[Treungenbanen]] | |||
| | |||
||[[Fil:Simonstad st AV 1911.png|100px]] | |||
|- | |||
|[[Åmli stasjon|Åmli]] | |||
|1910 | |||
|[[Åmli kommune|Åmli]] | |||
|[[Treungenbanen]] | |||
|Aamli før 1921. | |||
|[[Fil:Aamli st åpning.jpg|100px]] | |||
|- | |||
|[[Seljås stasjon|Seljås]] | |||
|1913 | |||
|[[Åmli kommune|Åmli]] | |||
|[[Treungenbanen]] | |||
|Seljaas før 1921. | |||
|[[Fil:Seljaas st.jpg|100px]] | |||
|- | |||
|[[Sandå stasjon|Sandå]] | |||
|1913 | |||
|[[Åmli kommune|Åmli]] | |||
|[[Treungenbanen]] | |||
|'''FREDET.''' Sandaa før 1921. | |||
|[[Fil:Fasade mot linje Sandaa.jpeg|100px]] | |||
|- | |||
|[[Øy stasjon|Øy]] | |||
|1913 | |||
|[[Åmli kommune|Åmli]] | |||
|[[Treungenbanen]] | |||
|Øi før 1921. | |||
||[[Fil:Fasade mot veien Øi st Invert.jpg|100px]] | |||
|- | |||
|[[Gaukås stasjon|Gaukås]] | |||
|1913 | |||
|[[Nissedal kommune|Nissedal]] | |||
|[[Treungenbanen]] | |||
|Gaukaas før 1921. | |||
|[[Fil:Gaukås st 2007 Arendal Modelljernbanekl.jpg|100px]] | |||
|- | |||
|[[Tjønnefoss stasjon|Tjønnefoss]] | |||
|1913 | |||
|[[Nissedal kommune|Nissedal]] | |||
|[[Treungenbanen]] | |||
|Kjønnefoss før 1921. | |||
|[[Fil:Kjønnefoss stasjon.jpg|100px]] | |||
|- | |||
|[[Treungen stasjon|Treungen]] | |||
|1913 | |||
|[[Nissedal kommune|Nissedal]] | |||
|[[Treungenbanen]] | |||
|Tveitsund stasjon før 1926. | |||
|[[Fil:Tveitsund stasjon.jpg|100px]] | |||
|} | |||
== Navnet Treungen == | |||
I følge [[Store norske leksikon]] stmmer ordet fra norrønt Þriðjungrinn, "tredjedelen"; dette sikter trolig til en gammel bygdeinndeling. | |||
== Tegnings- og fotomateriale == | |||
Treungenbanen er utstyrt med et ekstra bredt tegnings- og fotomateriale. Dette kan i stor grad tilskrives Kent Jensby Sørensen, som gjennom mange år har samlet og systematisert kulturhistorien i området. De fleste av stasjonsbygningene her ble levert av [[Strømmen Trævarefabrik]], som i alt leverte mer enn hundre stasjonsbygninger. Fabrikken eksisterte fra [[1884]] til [[1929]], men var i [[1919]] utsatt for en brannkatastrofe som la store deler av fabrikken i ruiner. Også tegningsarkivet ble sterkt ødelagt, men med Sørensens velvillige bistand har det nå vært mulig å dokumentere i hvert fall noe av fabrikkens leveranser, helt ned på detaljnivå. | |||
== Kilder == | |||
*Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002. | |||
*http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig. | |||
*Jernbanemuseet | |||
*Kent Jensby Sørensen | |||
*Store norske leksikon | |||
[[Kategori:Jernbanelinjer]] | |||
[[Kategori:Arendal kommune]] | |||
[[Kategori:Froland kommune]] | |||
[[Kategori:Nissedal kommune]] | |||
[[Kategori:Åmli kommune]] | |||
{{F2}} | |||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 14. nov. 2019 kl. 13:28
Treungenbanen var betegnelsen på jernbanen fra Arendal i Aust-Agder til Treungen i Nissedal kommune i Telemark. Den nedre delen av banen er fremdeles i drift under navnet Arendalsbanen fra Nelaug på Sørlandsbanen til Arendal. Sidebanen fra Nelaug til Treungen ble nedlagt i 1967. Fram til 1913 ble Treungenbanen omtalt som Åmlibanen.
Historie
Treungenbanen ble planlagt og bygd som en lokalbane som skulle forbinde Arendal med en viktig del av byens oppland langs Nidelva. Åmlibanen ble vedtatt bygget i 1894, og den første delen fra Arendal til Froland kunne tas i bruk i 1908. I 1910 ble forlengelsen til Åmli åpnet, og i 1913 sto banen ferdig fram til Tveitsund stasjon, som kort etter ble omdøpt til Treungen. Fra dette tidspunkt ble banen benevnt Tveitsundbanen, også dette ble endret til Treungenbanen kort tid etter. Arkitekt for stasjonene på denne forlengelsen mellom Åmli og Treungen var Ivar Næss (1878-1936), og er inspirert av nybarokk
Behovet for en rasjonell tømmer- og malmtransport var hovedbegrunnelsen for byggingen, Treungenbanen hadde således egen jernbanekai og godsstasjon like ved havna i Arendal. Men også passasjertrafikk var viktig for distriktet. De største enkeltarbeidene ved anlegget var Barbutunnelen ved Arendal og steinhvelvsbrua ved Bøylefoss.
Sidebaner og mulig forlengelse
Treungenbanen hadde sidelinje fra Rise til Grimstad. Denne strekningen ble bygd som en privatbane, men ble i 1912 overtatt av NSB og drevet under navnet Grimstadbanen. En forlengelse fra Treungen til Fyresdal ble også lenge diskutert, men kom aldri til realisering.
Både Treungenbanen og Grimstadbanen ble bygd for smalsporet drift, men deler av banelegemet var ferdig profilert for normalspor.
Da Sørlandsbanen i 1935 nådde Nelaug ble den gamle Treungenbanen delt i to sidelinjer. Som en provisorisk ordning var Arendal endestasjon for Sørlandsbanen, og i den forbindelse var strekningen Arendal – Nelaug allerede i 1935 blitt ombygd til normal sporvidde. Dette førte til en vanskelig driftssituasjon siden banen fra Nelaug til Treungen fortsatt var smalsporet. Alt gods måtte omlastes på Nelaug, som dermed ble en sporbruddstasjon.
I 1946 ble også den del av Treungenbanen som lå nord for Nelaug bygd om til normalspor. I 1965 ble driften ved Søftestad gruver innstilt, og den store malmtrafikken derfra ble brått borte. I 1967 vedtok Stortinget å nedlegge jernbanen fra Nelaug til Treungen allerede fra september samme år.
Kulturminner
Flere bygninger ved den opprinnelige Treungenbanen er i dag fredet etter kulturminneloven. På Rise stasjon er stasjonsbygningen og flere andre bygninger fredet. Likedan den tidligere stasjonsbygningen på Åmli stasjon, som er tatt i bruk som folkebibliotek. Sandå stoppested ble fredet i 2002. Fredningen omfatter eksteriør og interiør av stasjonsbygningen, og eksteriør av privetbygningen. Arkitekt Ivar Næss har tegnet bygningen, som ble oppført i 1913 av Strømmen Trævarefabrik. Bygningene brukes i dag til boligformål.
Gaukås stasjon ble dessverre totalskadd av brann 1. august 2008. Bygningen var på dette tidspunkt fraflyttet.
Stasjonsoversikt
Stasjon | Åpnet | Kommune | Forbindelser | Merknader | Bilde |
---|---|---|---|---|---|
Arendal | 1908 | Arendal | Treungenbanen | ||
Rossedalen | 1911 | Arendal | Treungenbanen | ||
Rise | 1907 | Arendal | Treungenbanen | FREDET. Forbindelse til Grimstadbanen. | |
Blakstad | 1908 | Froland | Treungenbanen | ||
Froland | 1908 | Froland | Treungenbanen | ||
Bøylefossbru | 1911 | Froland | Treungenbanen | Bøylefoss bru med stasjonsbygning ved nordre ende. | |
Haugsjå | 1910 | Froland | Treungenbanen | ||
Flaten | 1910 | Åmli | Treungenbanen | ||
Nelaug | 1910 | Åmli | Treungenbanen | Forbindelse til Sørlandsbanen | |
Simonstad | 1910 | Åmli | Treungenbanen | ||
Åmli | 1910 | Åmli | Treungenbanen | Aamli før 1921. | |
Seljås | 1913 | Åmli | Treungenbanen | Seljaas før 1921. | |
Sandå | 1913 | Åmli | Treungenbanen | FREDET. Sandaa før 1921. | |
Øy | 1913 | Åmli | Treungenbanen | Øi før 1921. | |
Gaukås | 1913 | Nissedal | Treungenbanen | Gaukaas før 1921. | |
Tjønnefoss | 1913 | Nissedal | Treungenbanen | Kjønnefoss før 1921. | |
Treungen | 1913 | Nissedal | Treungenbanen | Tveitsund stasjon før 1926. |
I følge Store norske leksikon stmmer ordet fra norrønt Þriðjungrinn, "tredjedelen"; dette sikter trolig til en gammel bygdeinndeling.
Tegnings- og fotomateriale
Treungenbanen er utstyrt med et ekstra bredt tegnings- og fotomateriale. Dette kan i stor grad tilskrives Kent Jensby Sørensen, som gjennom mange år har samlet og systematisert kulturhistorien i området. De fleste av stasjonsbygningene her ble levert av Strømmen Trævarefabrik, som i alt leverte mer enn hundre stasjonsbygninger. Fabrikken eksisterte fra 1884 til 1929, men var i 1919 utsatt for en brannkatastrofe som la store deler av fabrikken i ruiner. Også tegningsarkivet ble sterkt ødelagt, men med Sørensens velvillige bistand har det nå vært mulig å dokumentere i hvert fall noe av fabrikkens leveranser, helt ned på detaljnivå.
Kilder
- Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
- http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
- Jernbanemuseet
- Kent Jensby Sørensen
- Store norske leksikon