Tynset prestegjeld: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Tynset prestegjeld''' var et av Den norske kirkes prestegjeld i Hedmark. Det ble oppretta i middelalderen, og dekka på 1600-tallet hele dagens Tynset kommune ...)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(21 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Tynset prestegjeld]]''' var et av [[Den norske kirke]]s [[prestegjeld]] i [[Hedmark]]. Det ble oppretta i [[middelalderen]], og dekka på 1600-tallet hele dagens [[Tynset kommune]] samt hele eller deler av [[Tolga kommune|Tolga]], [[Os kommune (Hedmark)|Os]], [[Folldal kommune|Folldal]], [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]] og [[Engerdal kommune|Engerdal]] kommuner. Hovedkirken i prestegjeldet var [[Tynset kirke]].  
<onlyinclude>{{thumb|14376 Tynset krk.jpg|Tynset kirke var prestegjeldets hovedkirke.|Olve Utne|2009}}</onlyinclude>
{{thumb|Amt2 hedemarkens-amt-7 1760.jpg|Kart fra 1760 over Tynset prestegjeld.|Målt av J.G. Hummel, tegna av H.E. Heyerdahl.}}
<onlyinclude>'''[[Tynset prestegjeld]]''' var et av [[Den norske kirke]]s [[prestegjeld]] i [[Hedmark]]. Det ble oppretta i [[middelalderen]] med [[Tylldal sokn|Tylldal]] som hovedsokn. Fra 1586 var [[Tynset sokn|Tynset]] hovedsokn. Prestegjeldet dekka på 1600-tallet hele dagens [[Tynset kommune]] samt hele eller deler av [[Tolga kommune|Tolga]], [[Os kommune (Hedmark)|Os]], [[Folldal kommune|Folldal]], [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]] og [[Engerdal kommune|Engerdal]] kommuner. Hovedkirken i prestegjeldet var [[Tynset kirke]].  


I 1735 ble [[Innset sokn|Innset]] og [[Kvikne sokn|Kvikne]] sokn utskilt som [[Kvikne prestegjeld]], mens [[Tolga sokn|Tolga]], [[Vingelen sokn|Vingelen]] og [[Dalsbygda sokn|Dalsbygda]] sokn ble utskilt som [[Tolga prestegjeld]]. I 1747 ble det så bestemt av [[Folldal sokn]] skulle betjenes i fellesskap av Tynset og [[Lesja prestegjeld|Lesja]] prestegjeld. En mindre del, gnr. 2/1 og gnr. 20/1-21, ble utskilt fra Tynset i 1862, da [[Sollia prestegjeld]] ble utskilt fra [[Ringebu prestegjeld]]. Samme år ble også [[Lille-Elvedalen sokn]] og [[Nedre Folldal kapelldistrikt]] utskilt som [[Lille-Elvedalen prestegjeld]], og kapelldistriktet ble slått sammen med Øvre Folldal til Folldal sokn. Grensa mellom Tynset og Tolga prestegjeld ble fastsatt i 1910, og i 1948 ble den justert ved at gnr. 1/10 i Tolga ble overført til Tynset. I 1966 ble Kvikne prestegjeld nedlagt, og Kvikne sokn ble tilbakeført til Tynset prestegjeld. I mellomtida hadde Innset blitt overført til [[Rennebu prestegjeld]], og dette området tilhører derfor fortsatt [[Sør-Trøndelag]]. Et lite område som tilhærte Rennebu prestegjeld og Tynset kommune, gnr. 265/1 i Tynset, ble i 1970 overført til Rennebu kommune slik at prestegjeld og kommune stemte overens.  
I 1735 ble [[Innset sokn|Innset]] og [[Kvikne sokn|Kvikne]] sokn utskilt som [[Kvikne prestegjeld]], mens [[Tolga sokn|Tolga]], [[Vingelen sokn|Vingelen]] og [[Dalsbygda sokn|Dalsbygda]] sokn ble utskilt som [[Tolga prestegjeld]]. I 1747 ble det så bestemt av [[Folldal sokn]] skulle betjenes i fellesskap av Tynset og [[Lesja prestegjeld|Lesja]] prestegjeld. En mindre del, gnr. 2/1 og gnr. 20/1-21, ble utskilt fra Tynset i 1862, da [[Sollia prestegjeld]] ble utskilt fra [[Ringebu prestegjeld]]. Samme år ble også [[Lille-Elvedalen sokn]] og [[Nedre Folldal kapelldistrikt]] utskilt som [[Lille-Elvedalen prestegjeld]], og kapelldistriktet ble slått sammen med Øvre Folldal til Folldal sokn. Grensa mellom Tynset og Tolga prestegjeld ble fastsatt i 1910, og i 1948 ble den justert ved at gnr. 1/10 i Tolga ble overført til Tynset. I 1966 ble Kvikne prestegjeld nedlagt, og Kvikne sokn ble tilbakeført til Tynset prestegjeld. I mellomtida hadde Innset blitt overført til [[Rennebu prestegjeld]], og dette området tilhører derfor fortsatt [[Sør-Trøndelag]]. Et lite område som tilhørte Rennebu prestegjeld og Tynset kommune, gnr. 265/1 i Tynset, ble i 1970 overført til Rennebu kommune slik at prestegjeld og kommune stemte overens.</onlyinclude>


Ved avviklinga av prestegjelda i 2000-åra hadde prestegjeldet samme utstrekning som Tynset kommune, og besto av de fire sokna [[Tynset sokn|Tynset]], [[Brydalen sokn|Brydalen]], [[Kvikne sokn|Kvikne]] og [[Tylldalen sokn|Tylldalen]]. Prestegjeldet ble erstatta av [[Tynset kirkelige fellesråd]].
Ved avviklinga av prestegjelda i 2000-åra hadde prestegjeldet samme utstrekning som Tynset kommune, og besto av de fire sokna [[Tynset sokn|Tynset]], [[Brydalen sokn|Brydalen]], [[Kvikne sokn|Kvikne]] og [[Tylldalen sokn|Tylldalen]]. Prestegjeldet ble erstatta av [[Tynset kirkelige fellesråd]].
==Sokneprester==
En kjenner ikke navna til noen av prestene i katolsk tid.
* Strech, nevnt mellom 1550 og 1570 som den første lutherske presten i Nord-Østerdalen. Muligens tysk.
* [[Oluf Erikssøn (prest)|Oluf Erikssøn]] (død 1575), nevnt mellom 1550 og 1570. Hjelpeprest i [[Elverum prestegjeld]] og [[Åmot prestegjeld]] før han kom til Tylldal.
* [[Hans Olufssøn (prest)|Hans Olufssøn]] (død 1601), nevnt fra 1570 til omkring 1600. Også kalt Anders Olsen i kallsboka, trolig ved en feiltagelse. Hovedsoknet flytta i hans tid fra Tylldal til Tynset.
* [[Lars Klemetssøn (prest)|Lars Klemetssøn]] (død 1628), trolig vikar omkring 1600.
* [[Rasmus Madssøn (prest)|Rasmus Madssøn]], sokneprest 1601/1602 til 1628. Personell kapellan under Hans Olufssøn, trolig vikar parallelt med Lars Klemetssøn i 1601. Tilsatt som sokneprest 1602.
* [[Hans Lauritzen (prest)|Hans Lauritzen]], sokneprest 1628 til 1660. Svigersønn av Rasmus Madssøn og kapellan under ham. Opphavsmann til [[Kvikne kobberverk|Kviknegruva]].
* [[Håkon Olsøn Ringsaker]], sokneprest omkring 1660. Hadde i 1651 blitt avsatt på grunn av leiermål, gjeninnsatt i prestestilling i 1655. Trolig på Tynset bare en kort periode.
* [[Christopher Lossius]], sokneprest 1667 til 1670. Sønn av schichtmester [[Lorentz Lossius]], stesønn av [[Niels Jenssøn Friis]]. Friis var kapellan i [[Kvikne sokn|Kvikne]], og de to bytta kall i 1670.
* [[Niels Jenssøn Friis]], sokneprest 1671 til 1704. Sønn av borgermester [[Jens Nielsen Friis]] i [[Trondheim]]. Kapellan i [[Kvikne sokn|Kvikne]], bytta kall med svigersønnen Christopher Lossius 1670 og ble bekrefta som sokneprest 1671.
* [[Even Steensøn Meldal]] (død 1735), sokneprest 1705 til 1735. Sønn av sokneprest [[Steen Evenssøn Meldal]] til [[Meldal prestegjeld]]. Personell kapellan under Niels Friis 1681 til 1683. Siste sokneprest før deling av prestegjeldet.
* [[Anders Pederssøn Schielderup]] (f. omkr. 1700), sokneprest 1735 til 1749. Sønn av hytteskriver [[Peder Schielderup]], personell kapellan under Even Meldal en periode.
* [[Ole Jenssøn Berg]] (født 1719), sokneprest 1749 til 1760. Fra [[Oslo|Christiania]]. Suspendert 1753 på grunn av drikkfeldighet, og avsatt av [[Prosteretten]] 1760.
* [[Just Tyrholm Wessel]] (1719–1792), sokneprest 1760 til 1790. Sønn av prost [[Eilert Wessel]], nevø av [[Peter Wessel Tordenskjold]]. Personell kapellan og residerende kapellan i [[Orkdalen sokn|Orkdalen]] i sytten år fram til 1760. Avskjed i nåde pga. alderdomssvekkelse i 1790.
* [[Hieronymus Leigh]] (1747–1807), sokneprest 1790 til 1798. Sønn av prost og sokneprest [[Morten Leigh (prest i Elverum)|Morten Leigh]] til [[Elverum prestegjeld]]. Personell kapellan i [[Lom prestegjeld|Lom]] fra 1777 til 1790. Avskjed i nåde 1798 pga. brystsjukdom.
* [[Andreas Fuglesang Dircks]] (1763–1828), sokneprest 1798 til 1818. Personell kapellan i Hoff til 1798. Fra 1818 sokneprest til [[Løten prestegjeld]], senere [[Gausdal prestegjeld]]. Prost i [[Østerdalen prosti]] 1816 til 1818.
* [[Lauritz Blytecker]] (1768–1820), sokneprest 1818 til 1820. Sønn av rektor [[Lauritz Jenssøn Blytecker]] på [[Kongsberg]]. Residerende kapellan i [[Nes prestegjeld (Akershu)|Nes på Romerike]] 1790 til 1800, samme stilling i [[Vang prestegjeld (Hedmark)|Vang på Hedmarken]] 1800 til 1818. Prost i [[Østerdalen prosti]] fra 1818 til sin død. Gravsteinen er bevart ved sakristiinngangen til Tynset kirke.
* [[Jørgen Andreas Hagerup]] (født 1772), sokneprest 1820 til 1829. Sønn av hytteskriver [[Nikolai Hagerup]]. Personell kapellan i [[Solum prestegjeld]] 1801, og i [[Fet prestegjeld]] 1806. Sokneprest til [[Åfjorden prestegjeld]] 1808 til 1820. Flytta i 1829 til [[Oppdal]].
* [[Julius Fredrik Paludan]] (født 1787), sokneprest 1829 til 1838. Sønn av presten Johan Paludan fra Sjælland, kom til Norge i 1812. Sokneprest til [[Kongsberg prestegjeld]] og [[Eiker prestegjeld]], residerende kapellan i [[Nannestad prestegjeld]], sokneprest i [[Åmot prestegjeld]] 1823 til 1828. Flytta til [[Nes (Hedmark)|Nes på Hedmarken]] 1838.
* [[Anders Lie Bull]] (født 1801), sokneprest 1838 til 1846. Sønn av sokneprest [[Wincentz Stoltenberg Bull]]. Personell kapellan under faren i [[Nes prestegjeld (Hedmark)|Nes i Hedmark]] 1824 til 1827, sokneprest i [[Rendalen prestegjeld]] 1827 til 1838. Prost i [[Østerdalen prosti]] 1838 til 1846. Sokneprest til [[Orkdalen prestegjeld]] fra 1846.
* [[Blostrup Müller]] (1806–1870), sokneprest 1846 til 1864. Sønn av overbergbestyrer [[Johannes Müller]]. Sokneprest til [[Loppa prestegjeld]] 1830 til 1839, prost i [[Vest-Finnmark prosti]] 1836 til 1839. Sokneprest til [[Etne prestegjeld]] 1839 til 1846. Prost i [[Østerdalen prosti]] 1854 til 1864. Sokneprest til [[Grue prestegjeld]] 1864 til sin død i 1870.
* [[Paul Peter Marius Widerøe]] (1827–1891), sokneprest 1864 til 1877. Sønn av sokneprest Widerøe til [[Stjørdal prestegjeld]]. Hjelpeprest i [[Surnadal prestegjeld]] 1854 til 1857, stiftskapellan i [[Nidaros bispedømme|Trondhjems stift]] 1857 til 1864. Prost i [[Nord-Østerdal prosti]] 1868 til 1877. Sokneprest til [[Vinger prestegjeld]] og prost i [[Vinger og Odal prosti]] 1877 til sin død i 1891.
* [[Gustav Sofus Janke]] (1836–1905), sokneprest 1877 til 1884. Sokneprest til [[Beiarn prestegjeld]] 1869 til 1877. Sokneprest til [[Tingvoll prestegjeld]] 1884 til 1895 og til [[Løten prestegjeld]] 1895 til 1902. Avskjed i nåde pga. alder 1902.
* [[Andreas Julius Bull]] (1843–1885), utnevnt til sokneprest 1885. Sønn av [[Anders Lie Bull]], som var sokneprest til Tynset 1838 til 1846. Døde før han kunne tre inn i embetet.
* [[Harald Pryds]] (1843–1930), sokneprest 1885 til 1902. Sønn av tollinspektør [[Paul Predrik Prydz]]. Sokneprest til [[Skjåk prestegjeld]] 1877 til 1885. Prost i [[Nord-Østerdal prosti]] 1896 til 1902. Sokneprest til [[Råde prestegjeld]] fra 1902.
* [[Johan Gerhard Klute]] (1854–1926), sokneprest 1903 til 1909. Residerende kapellan i [[Verdal prestegjeld]] 1888 til 1902. Tiltrådte i Tynset først i 1903, etter å ha blitt utnevnt året før. Residerende kapellan i [[Ringsaker prestegjeld]] 1909 til sin død i 1926.
* [[Gudbrand Tandberg]] (1869–1913), sokneprest 1909 til 1913. Ved [[finnemisjonen]] 1892 til 1897. Sokneprest til [[Lebesby prestegjeld]] 1897 til 1903, residerende kapellan i [[Stjørdal prestegjeld]] 1903 til 1909.
* [[Johan Nikolai Støren]] (født 1871), sokneprest 1914 til 1918. Sønn av [[Abraham Wilhelm Støren]], sokneprest til [[Trysil prestegjeld]]. Personell kapellan hos faren i [[Meldal prestegjeld]] 1896 til 1898. Sokneprest til [[Brønnøy prestegjeld]] og [[Skjerstad prestegjeld]], sjømannsprest i Skottland 1901 til 1908, residerende kapellan i [[Biri prestegjeld]] 1908 til 1914. Utnevnt til sokneprest til Tynset 1913, tiltrådte året etter. Prost i [[Nord-Østerdal prosti]] 1917 til 1918, [[Nidaros bispedømme|biskop av Nidaros]] fra 1918.
* [[Gabriel Wilhelm Kielland]] (1872–1935), sokneprest 1919 til 1926. Fra [[Skedsmo kommune|Skedsmo]]. Personell kapellan i [[Kongsvinger sokn]] 1901 til 1904, en tid fung. sokneprest der. Prest i [[Bragernes prestegjeld]] 1904 til 1911, sokneprest til [[Lårdal prestegjeld]] 1911 til 1919. Prost i [[Nord-Østerdal prosti]].
* [[Haldor Grønlien]] (født 1887), sokneprest 1927 til 1942. Kallskapellan i [[Oddernes prestegjeld]] 1916, senere konst. sokneprest der. Feltprest på [[Gimlemoen (ekserserplass)|Gimlemoen]]. Sokneprest til [[Gransherad prestegjeld]] 1918. Bestyrte [[Seljord prestegjeld]] en kort tid før han kom til Tynset i 1927. Flytta til [[Gjerpen prestegjeld]] 1942, vikar i forskjellige prestegjeld fra 1945 til 1948, sokneprest i [[Rygge prestegjeld]] fra 1948.
* [[Hans Kvale]] (f. 1903), sokneprest en kort periode i 1942.
* T. Dalen, sokneprest en kort periode i 1942. Avsatt av [[Nasjonal Samling|NS-myndighetene]].
* [[Ernst Halmer]], bestyrte embetet fra [[Alvdal prestegjeld]]. Prost i [[Nord-Østerdal prosti]].
* [[Bjarne Thynes]], sokneprest en kort periode. Senere sokneprest til [[Rendalen prestegjeld]].
* [[Sophus Norborg]], utsendt av biskop [[Henrik Greve Hille]] i [[Den midlertidige kirkeledelse]]. Kunne ikke bruke Tynset kirke, men brukte andre kirker i prestegjeldet og skoler. Virka på Tynset fra mars 1943 til han måtte gå i dekning med familien i Oslo i oktober samme år. Flykta til Sverige rundt nyttår 1943. I 1945 kom han tilbake til Tynset, og i 1947 ble han formelt innsatt. Var i embetet til 1959<ref>Datoer er oppgitt av sønnen Arne Norborg.</ref>.
* [[Carsten Baekken]] (født 1903), sokneprest 1959 til 1967. Gårdbrukersønn fra [[Grue kommune|Grue]]. Hjelpeprest i [[Grue prestegjeld]] 1933 til 1934, så i forskjellige embeter i [[Hamar bispedømme]] fram til krigen. Residerende kapellan i [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] i [[Oslo]] 1940 til 1942, samtidig førstelærer og prest ved [[Botsfengselet]] og på [[Bredtvet fengsel|Bredtvet arbeidshus for kvinner]]. Klokkerprest tilknytta [[Den midlertidige kirkeledelse]] i [[Askim]] 1942 til 1945. Siden bestyrer i flere prestegjeld. I 1967 forlot han Tynset og ble sokneprest til [[Gran prestegjeld]] på [[Hadeland]].
* [[Anders Jordan Lund]] (1913–1968), sokneprest i 1968. Gårdbrukersønn fra [[Leka]]. Vikarprest i Oslo 1954, sokneprest i Tynset fra februar 1968 til sin død i november samme år.
* [[Hans Kristian Eidsvåg]] (født 1922), sokneprest 1969 til 1977. Blikkenslagersønn fra [[Kristiansund]]. Hjelpeprest i [[Tromøysund prestegjeld]] 1952, kallskapellan i [[Lenvik prestegjeld]] 1954 og i [[Sunndal prestegjeld]] 1959. Residerende kapellan i [[Vefsn prestegjeld]] 1964. Forlot Tynset 1977, ble sjukehusprest i Kristiansund. Prost i [[Nord-Østerdal prosti]] 1970 til 1977.
* [[Nils Kristian Lie]] (født 1940), sokneprest 1977 til 1985. Fiskersønn fra [[Fjell kommune|Fjell]]. Feltprest ved [[Nikebataljonen]], ungdomsprest en tid, kallskapellan i [[Nord-Aurdal prestegjeld]] 1971 til 1973 og residerende kapellan samme sted fra 1973 til 1977.
* [[Arne Vigestad]] (født 1948), prest II i Tynset 1978 til 1987. Vikarprost i [[Nord-Østerdal prosti]] 1985 til 1986.
* [[Edith Torvig Finsådal]] (født 1955), vikarprest i Tynset 1985 til 1986. Fra [[Marnardal]]. Tidligere vikarprest i [[Ås sokn (Toten)|Ås på Toten]].
* [[Nils Kaare Erlimo]] (født 1943), sokenprest på Tynset fra 1986. Feltprest i [[Heggeli]] 1973, residerende kapellan og etter hvert sokneprest til [[Meløy prestegjeld]] 1974 til 1979, sokneprest til [[Øyer prestegjeld]] 1980 til 1986.
==Referanser==
<references/>


==Kilder==
==Kilder==
* {{Prestegjeld og sokn i Hedmark}}
* {{Prestegjeld og sokn i Hedmark}}
* {{Årbok for Den norske kirke 2004}}
* {{Årbok for Den norske kirke 2004}}
* {{Tynset bygdebok 4}}


[[Kategori:Prestegjeld]]
[[Kategori:Prestegjeld]]
[[Kategori:Tynset kommune]]
[[Kategori:Tynset kommune]]
[[Kategori:Tolga kommune]]
[[Kategori:Os kommune]]
[[Kategori:Folldal kommune]]
[[Kategori:Stor-Elvdal kommune]]
[[Kategori:Engerdal kommune]]
{{F1}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 08:39

Tynset kirke var prestegjeldets hovedkirke.
Foto: Olve Utne (2009).
Kart fra 1760 over Tynset prestegjeld.
Foto: Målt av J.G. Hummel, tegna av H.E. Heyerdahl.

Tynset prestegjeld var et av Den norske kirkes prestegjeld i Hedmark. Det ble oppretta i middelalderen med Tylldal som hovedsokn. Fra 1586 var Tynset hovedsokn. Prestegjeldet dekka på 1600-tallet hele dagens Tynset kommune samt hele eller deler av Tolga, Os, Folldal, Stor-Elvdal og Engerdal kommuner. Hovedkirken i prestegjeldet var Tynset kirke.

I 1735 ble Innset og Kvikne sokn utskilt som Kvikne prestegjeld, mens Tolga, Vingelen og Dalsbygda sokn ble utskilt som Tolga prestegjeld. I 1747 ble det så bestemt av Folldal sokn skulle betjenes i fellesskap av Tynset og Lesja prestegjeld. En mindre del, gnr. 2/1 og gnr. 20/1-21, ble utskilt fra Tynset i 1862, da Sollia prestegjeld ble utskilt fra Ringebu prestegjeld. Samme år ble også Lille-Elvedalen sokn og Nedre Folldal kapelldistrikt utskilt som Lille-Elvedalen prestegjeld, og kapelldistriktet ble slått sammen med Øvre Folldal til Folldal sokn. Grensa mellom Tynset og Tolga prestegjeld ble fastsatt i 1910, og i 1948 ble den justert ved at gnr. 1/10 i Tolga ble overført til Tynset. I 1966 ble Kvikne prestegjeld nedlagt, og Kvikne sokn ble tilbakeført til Tynset prestegjeld. I mellomtida hadde Innset blitt overført til Rennebu prestegjeld, og dette området tilhører derfor fortsatt Sør-Trøndelag. Et lite område som tilhørte Rennebu prestegjeld og Tynset kommune, gnr. 265/1 i Tynset, ble i 1970 overført til Rennebu kommune slik at prestegjeld og kommune stemte overens.

Ved avviklinga av prestegjelda i 2000-åra hadde prestegjeldet samme utstrekning som Tynset kommune, og besto av de fire sokna Tynset, Brydalen, Kvikne og Tylldalen. Prestegjeldet ble erstatta av Tynset kirkelige fellesråd.

Sokneprester

En kjenner ikke navna til noen av prestene i katolsk tid.

Referanser

  1. ↑ Datoer er oppgitt av sønnen Arne Norborg.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tynset_prestegjeld&oldid=2114850»