Vaterlands bru (Oslo)
Vaterlands bru var lenge den sørligste av bruene over Akerselva. Brua binder sammen bydelene Grønland og Vaterland, og utgjør slutten på Brugata, som på østsida av brua går over i gata Grønland.
Det heter gjerne at de første 25 årene etter at byen var flyttet fra Gamle Oslo til Kvadraturen, var de som kom østfra henvist til å krysse Akerselva over brua nær kongens mølle ved Nedre Foss, der Grünerbrua går i våre dager. Imidlertid ble det allerede i 1625 satt opp ei trebru over elva, nevnt i Lensregnskapene 1624-25. Den lå trolig nær den seinere Nybrua og Lakkegården, slik den ble avbilda på Geelkercks kart fra 1648.[1] Antakelig gikk veien derfra opp Slåmotgangen, som fremdeles binder sammen elva med Christian Krohgs gate.[2] Bruas betydning har blitt forsøkt nedtonet på grunnlag av mangelen på kartfesta veitraséer mellom Christiania og østkanten,[3] men det faller på sin egen urimelighet.
Den første Vaterlands bru ble bygd i 1654, og fungerte som en hovedinngang til byen når man kom landveien sydfra. Eldste avbildning er et kart fra 1685, som viser en pælebru med en ravelin på Grønlandsida.[4] I 1702 omtales brua som "brøstfældig" og byen avsatte vedlikeholdsmidler.[5] Seinere kom det en steinhvelvsbru med tre spenn, første gang avbildet i 1800.
Trafikkmengden over brua økte med økt aktivitet utover 1800-tallet. I 1827 ble Nybrua reist, og trafikken i retning Hadeland slapp å ta veien ned Lakkegata og over Vaterland bru. Vaterlands bru ble fornya og gitt jernrekkverk i 1836.[6] I 1839 ble det avsatt 11360 spd. til ombygging av brua, delt mellom Christiania og Akershus amt. Med et så høyt beløp var det trolig nå den ble fullstendig gjenoppbygd med et enkelt spenn. Ved samme anledning ble veien løftet en del, og et skur for brannsprøyte inntil brua ble fjernet for å gi bedre plass.[7] Dermed kan vi trolig regne med at dagens bru som krysser elva i ett enkelt spenn ble bygd omkring 1840, holdt i samme stil som Nybrua.
Hestesporvei åpnet i 1875 med linje over Vaterlands bru. Den var lagt med sviller og skinner oppå gatenivå, nedsenket fra 1880-åra. Mot slutten av 1890-åra ble det omlagt til dobbeltspor og elektrisk drift. Som et ledd i Vaterlandsreguleringa i 1930-åra, ble brua i 1938 vedtatt utvidet til 22,5 meters bredde. Utvidelsen mot sør ser ut til å ha holdt i samme stil som den gamle brua.
Området rundt Vaterlands bru var (og er) et folkerikt område, og de mange tilreisende ga grobunn for mange slags forretningsvirksomhet. Eilert Sundt refererer fra politiets opplysninger om skjenkerettigheter, at det fantes 11 simple skjænkesteder i området rundt Vaterlands bru i 1868[8].
I 1885 bevilga bystyret midler til anleggelsen av ei fiskebrygge ved brua. Brygga ble skilt fra kutørjet på Grønlands torg med en murvegg og forsynt med blikktak i 1886.[9] Denne fiskebrygga kan sees blant annet på Ivar Lunds maleri «Akerselva ved Vaterlands bru» fra 1903.[10]
Oskar Braaten skrev om brua at den er et «lyspunkt»:
| det er ikke så mye brua selv, men livet omkring den som har gjort den til det den er. Brua over alle bruer, kutørjguttas bru, den som Aksel Maurer har sunget om og malerne hentet kjære og kjente motiver fra. Den har de ikke maken til, hverken i London eller Paris. Den er typisk Oslo. - Når jeg står på brua og ser på livet der, på de skjeve, svarte rønnene, på snekkene, på de trivelige fiskekjerringene, da kommer jeg i en egen tilgivende stemning. | ||
| – Oskar Braaten 1942[11] | ||
Vaterlands bru omkring 1830, før tre-rekkverket ble avløst av et i jern. Fra Gamle Christiania-billeder, utg. 1893.
Vaterlands bru etter at den ble modernisert. Alf Collett daterte bildet til 1860-tallet.Foto: Tegnet av William Bergstrøm
Brua omkring 1865Foto: Ole Tobias Olsen
Fra Vaterlands bru. Fra Bull, E: Akers historie, 1918.
Maleri av Frederik Collett, 1880
Brua malt av Ivar Lund, ca. 1900
Vaterlands bru sett fra omtrent samme vinkel i 2007.Foto: Tomoyoshi Noguchi
Brua på en søndag i 1911.Foto: Ukjent / Riksantikvaren (1911).
Sett fra nord i 2010.
Kagge. Innskrift: Lars Haakonsen/1884//Der mødtes 3 Venner ved Vaterlands Bro Ola og Ola Olsen og han Jo.
Referanser
- ↑ Widerberg 1924: [https://www.nb.no/items/f839e3a1e457588d226a619c8bd47f8b?page=57 53
- ↑ Collett 1909: 26f; Gjærum 1954.
- ↑ Overn 1929: 30
- ↑ Collett 1909: 25.
- ↑ Collet 1909: 65.
- ↑ «Brugata» i Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Gjærum 1954: 134f.
- ↑ Sundt 1870, kapittel VII
- ↑ Hals 1958:45-46
- ↑ Lund, Ivar. «Akserselva ved Vaterlands bru», 1903. Oslo Bymuseum. Oppsøkt 26. februar. 2010.
- ↑ Braaten, Oskar 1942: Fortellinger, i: Verker VI, H. Aschehoug Co.
Litteratur
- Collett, Alf. Gamle Christiania-billeder. Cappelen. 1909. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gjærum, J.. Akershus fylkes veghistorie. P. Soelberg. 1954. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hals, Harald. Den smukke nymphe azurblaa. Oslo bymuseum, Oslo 1958.
- Overn, Ole Martin. bok om Vaterland. Stranberg. 1929. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sundt, Eilert 1870: Om fattigforholdene i Christiania, J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri.
- Widerberg, C.S.. Norges første militæringeniør Isaac van Geelkerck og hans virke 1644-1656. Dybwad. 1924. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Eksterne lenker
- Vaterlands bru (Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
|
Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |