Vaterlands bru (Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 16. mar. 2024 kl. 08:56 av Havre (samtale | bidrag) (språkvask og oppstramming)
Hopp til navigering Hopp til søk
Vaterlands bru sett nordfra, trolig slik maleren så den på sin Norgesreise i 1800
Foto: Kopi av litografi av J. W. Edy

Vaterlands bru binder sammen bydelene Grønland og Vaterland, og utgjør slutten på Brugata, som på østsida av brua går over i gata Grønland. Brua var lenge den sørligste av bruene over Akerselva, og er gjenoppbygd gjentatte ganger etter at den første trebrua ble reist i 1654.

Det heter gjerne at de første 25 årene etter at byen var flyttet fra Gamle Oslo til Kvadraturen, var de som kom østfra henvist til å krysse Akerselva over brua nær kongens mølle ved Nedre Foss, der Grünerbrua går i våre dager. Imidlertid ble det allerede i 1625 satt opp ei trebru over elva, nevnt i Lensregnskapene 1624-25. Trolig lå den nær den seinere Nybrua og Lakkegården, og over til forstaden Fjerdingen, slik den ble avbilda på Geelkercks kart fra 1648.[1] Antakelig gikk veien derfra opp Slåmotgangen, og videre mot byen langs Christian Krohgs gate.[2] Det har vært reist spørsmål ved om disse gateløpene eksisterte så tidlig, og utgjorde en sammenhengene forbindelse til Christiania, eller om brua bare hadde lokal betydning.[3] Riktignok viser ikke Geelkercks kart noe sammenhengende gateløp fra brua til byen, men det var heller ikke kartets formål.

Den første Vaterlands bru ble bygd i 1654, og fungerte som en hovedinngang til byen når man kom landveien sydfra. Allerede fire år seinere ble forstedene svidd av i frykt for svenske styrker, og det er et åpent spørsmål om brua fikk stå. Eldste avbildning er en tegning fra 1685, som viser en pælebru med en ravelin på Grønlandsida.[4] Slike bruer hadde stort behov for vedlikehold, og trolig var det fremdeles trebru da den i 1702 ble omtalt som "brøstfældig" og byen avsatte vedlikeholdsmidler.[5] En større reparasjon ble foretatt i 1777.[6] Med tiden kom det en steinhvelvsbru med tre spenn, første gang avbildet i 1800.

Trafikkmengden over brua økte med økt aktivitet utover 1800-tallet. I 1827 ble Nybrua reist, og trafikken i retning Hadeland og Øvre Romerike langs Trondheimsveien slapp å ta veien ned Lakkegata og over Vaterlands bru. Brua ble fornya og gitt jernrekkverk i 1836.[7] I 1839 ble det avsatt 11360 spd. til ombygging av brua, delt mellom Christiania og Akershus amt. Med et så høyt beløp, var det trolig nå den ble fullstendig gjenoppbygd med et enkelt spenn og holdt i samme stil som Nybrua. Ved samme anledning ble veien løftet en del, og et skur for forstedenes brannsprøyte inntil brua ble fjernet for å gi bedre plass.[8]

Hestesporvei åpnet i 1875 med linje over Vaterlands bru. Trolig var det på denne tida brua ble utvida med utkragninger på begge sider.[9] Trikkelinja var lagt med sviller og skinner oppå gatenivå, nedsenket fra 1880-åra. Mot slutten av 1890-åra ble det omlagt til dobbeltspor og elektrisk drift.

Bruas mange forandringer på 1900-tallet er lite beskrevet. Som et ledd i Vaterlandsreguleringa i 1930-åra, ble brua i 1938 vedtatt utvidet til 22,5 meters bredde. Brua er avbildet i ny stil med sementpuss i 1940[10] Seinere er bruas ombygd i gammal stil ved at den har fått steinkledning.

Området rundt Vaterlands bru var (og er) et folkerikt område, og de mange tilreisende ga grobunn for mange slags forretningsvirksomhet. Eilert Sundt refererer fra politiets opplysninger om skjenkerettigheter, at det fantes 11 simple skjænkesteder i området rundt Vaterlands bru i 1868[11].

I 1885 bevilga bystyret midler til anleggelsen av ei fiskebrygge ved brua. Brygga ble skilt fra kutørjetGrønlands torg med en murvegg og forsynt med blikktak i 1886.[12] Denne fiskebrygga kan sees blant annet på Ivar Lunds maleri «Akerselva ved Vaterlands bru» fra 1903.[13]

Oskar Braaten skrev om brua at den er et «lyspunkt»:

det er ikke så mye brua selv, men livet omkring den som har gjort den til det den er. Brua over alle bruer, kutørjguttas bru, den som Aksel Maurer har sunget om og malerne hentet kjære og kjente motiver fra. Den har de ikke maken til, hverken i London eller Paris. Den er typisk Oslo. - Når jeg står på brua og ser på livet der, på de skjeve, svarte rønnene, på snekkene, på de trivelige fiskekjerringene, da kommer jeg i en egen tilgivende stemning.
– Oskar Braaten 1942[14]

Referanser

  1. Widerberg 1924: 53.
  2. Collett 1909: 26f; Gjærum 1954.
  3. Overn 1929: 30.
  4. Collett 1909: 25.
  5. Collet 1909: 65.
  6. Odd Thorson. «De eligerte menn i Christiania». Heimen. 1941. Digital versjonNettbiblioteket: 414.
  7. «Brugata» i Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjonNettbiblioteket
  8. Gjærum 1954: 134f.
  9. Carl Fredrik Diriks. Tegning. Vaterlands bro 5/4 82. Oslo Museum.
  10. Foto, ukjent, Vaterlands bru. Oslo Museum.
  11. Sundt 1870, kapittel VII
  12. Hals 1958:45-46
  13. Lund, Ivar. «Akserselva ved Vaterlands bru», 1903. Oslo Bymuseum. Oppsøkt 26. februar. 2010.
  14. Braaten, Oskar 1942: Fortellinger, i: Verker VI, H. Aschehoug Co.

Litteratur


Eksterne lenker


Brugata.jpg Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki.
Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.

Koordinater: 59.913447° N 10.758096° Ø