Vogt: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0161 1.jpg|Kommerseråd Paul Pedersen Vogt (1646–1708) var den første fra slekta som kom til Norge. Fra ''Gamle Christiania-billeder''.}}
{{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0161 1.jpg|Kommerseråd Paul Pedersen Vogt (1646–1708) var den første fra slekta som kom til Norge. Fra ''Gamle Christiania-billeder''.}}
'''[[Vogt]]''', også skrevet '''Voigt''', er ei norsk slekt med tyske røtter. Navnet er opprinnelig en yrkesbetegnelse, tysk for [[fogd]]. Førstemann i Norge var kommerseråd [[Paul Pedersen Voigt (1646–1708)|Paul Pedersen Voigt]] (1646–1708). Hans far ''Peter Vogt'' var ''husfogd'' over [[Sønderborg]] slott og amt og levde stadig 1674.
{{thumb|Jørgen Herman Vogt.png|Statsråd i 33 år, lengst i Norge [[Jørgen Herman Vogt]]|maler=[[Aasta Hansteen]]}}
'''[[Vogt]]''', også skrevet '''Voigt''', er en norsk slekt med tyske røtter. Navnet er opprinnelig en yrkesbetegnelse, tysk for [[fogd]]. Førstemann i Norge var kommerseråd [[Paul Pedersen Voigt (1646–1708)|Paul Pedersen Voigt]] (1646–1708). Hans far ''Peter Vogt'' var ''husfogd'' over [[Sønderborg]] slott og amt og levde stadig 1674.
 
Den [[agnat]]iske greina døde ut omkring 1750, mens en [[kognat]]isk grein fortsatt eksisterer.
Den [[agnat]]iske greina døde ut omkring 1750, mens en [[kognat]]isk grein fortsatt eksisterer.



Sideversjonen fra 23. jan. 2021 kl. 20:07

Kommerseråd Paul Pedersen Vogt (1646–1708) var den første fra slekta som kom til Norge. Fra Gamle Christiania-billeder.
Statsråd i 33 år, lengst i Norge Jørgen Herman Vogt
Maleri: Aasta Hansteen

Vogt, også skrevet Voigt, er en norsk slekt med tyske røtter. Navnet er opprinnelig en yrkesbetegnelse, tysk for fogd. Førstemann i Norge var kommerseråd Paul Pedersen Voigt (1646–1708). Hans far Peter Vogt var husfogd over Sønderborg slott og amt og levde stadig 1674.

Den agnatiske greina døde ut omkring 1750, mens en kognatisk grein fortsatt eksisterer.

Kjente medlemmer av slekta

Litteratur