Bånerud (Brandval vestside)
| Bånerud | |
|---|---|
| |
| Nordre Bånerud som beholdt navnet etter at Bånerud ble oppdelt i fem småbruk i 1911. De øvrige var Goløkka, Vang, Fossum og Fossvang, og lengst i sør lå Bånerud skoletomt. Foto: Widerøes Flyveselskap (1962).
| |
| Alt. navn: | Bonnerud |
| Først nevnt: | 1600-tallet |
| Utskilt: | Før 1838 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 94/2 |
| Type: | Gardpart (og husmannsplass) |
Bånerud under Nordre Gjølstad i tidligere Brandval kommune og Bånerud skolekrets var neppe husmannsplass fra begynnelsen. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Gjølstadmoen. Alt på 1600-tallet hadde plassen leilending, og etter hvert selveiere, og bruket hadde egen husmannsplass (Bånerudgrinden). Imidlertid var det flere av eierne som ikke brukte plassen selv, og derfor har Bånerud en 100-årig lang historie med husmenn og innerster.
Navneforsker Oluf Rygh har en interessant forklaring på navnet: «1ste Led Gen. Flt. af barn. Maa vel antages at betegne en Gaard, hvorpaa der i den Tid, da Navnet blev givet, boede en Familie med mange Børn».
Tunet til Bånerud lå knapt 1 km nordvest for tunet til hovedbruket på Nordre Gjølstad, og bruket ble tidlig en egen gardpart og utgjorde 1/5 av gardens skyld. Fra 1911 ble Bånerud oppdelt i flere småbruk.
Jon Eriksen er husmann med jord på plassen Bånerud ved tellingen 1801. Han er 53 år og bor sammen med kona Dorthe Eriksdatter 43 år, sønnen Gunder 22 år, og tjenestepiken Marie Arnesdatter 20 år. Jons far, Erik Gundersen, døde i februar 1801 – 76 år gammel. Jon Eriksen dør på plassen som føderåd i 1823 – 78 år gammel. Sønnen Gunder Jonsen overtok plassen omtrent 1810. Han giftet seg i 1810 med Guri Olsdatter, født 1791 fra Brendum i Gudbrandsdalen. De får datteren Oleana i 1810 og Dorthe i 1813. Så kom Thore i 1815, men hun døde i 1818 – før hun ble tre år. Hun omtales da som selveierdatter. De får en ny datter dette året som døpes Thore. I 1821 blir Jon født, og i 1824 kom Ole. Gunder var en dyktig instrumentmaker. Guri døde 1829 – 38 år gammel.
I 1833 giftet Gunder seg med enken Olia Fransk, født Møller i 1784. Det ble ingen barn i dette ekteskapet. Gunder Jonsen døde i 1854, og sønnen Jon Gundersen overtok. Han giftet seg i 1853 med jordmor Emilie Mathisdatter Nordby. Etter en rettstvist måtte familien flytte fra garden. Samtidig ble Jon enkemann og sittende igjen med tre små barn. Ved tellingen 1865 losjerer fire små familier på Bånerud.
Ole Johnsen er 35 år og skomaker fra Rymoen, og gift med Maren Eriksdatter, 33 år fra Hofoss, og de har tre barn: John 7 år, Edvard 4 år og Theodor 3 år. Han og familien bor her også i 1875 og har noe jordbruk. I 1865 besto avlingen av litt bygg, litt blandkorn og 5 tønner havre, men han hadde ingen husdyr. I 1875 hadde plassen 2 kuer og 5 sauer. Det ble satt 4½ tønner poteter, mens plassen da ikke hadde noen avlinger.
De andre innerstfamiliene var Berthe Olsdatter som var losjerende dagarbeiderske. Hun var 30 år og ugift, men hadde datteren Berthea Halvorsdatter på 11 år. Johannes Johannesen er losjerende dagarbeider. Han er 47 år og gift med Anne Gjermundsdatter på 42 år, begge fra Foseid. De har tre barn: Johanne 13 år, Gustava 8 år og Andrea 5 år. Den siste innerstfamiliene i 1865 var Johanne Torkildsdatter, 49 år og enke, og hennes 15-årige sønn Theodor, men i praksis bodde nok disse på husmannsplassen Bånerudgrinden.
Ole Olsen, født 1834 fra Brauterbråten bodde her i 1891 som innerst med stor familie, men uten å bruke jorda. Han bodde der fortsatt ved tellingen 1900. Kona het Inger Olsdatter, født 1844, og de bor sammen med seks barn: Mathilde født i 1868, Bernt i 1880, Inga i 1883, Olaf i 1885, Sefrine i 1888 og Thorvald i 1890. Jakob Gudbrandsen født 1892 er dattersønn, og Ole Olsen, født 1899 er sønnesønn. De hadde også tre eldre barn: Olivia født i 1773, Ole i 1775 og Arne i 1777. I 1902 er Mathilde gift og reiser til Albertha i Canada – sammen med sønnen Ole.
Også i 1910 er det bosatte på Bånerud, en gift innerstkone med to barn, men uten ektemann. Forklaringen er at mannen, Reinhard Hildorsen, født 1885, er fjøsmann på Nordre Gjølstad – og bor til tider der, mens kona Emma Pedersdatter, født 1883, og deres to barn, Ragna og Hjørdis har tilhold på Bånerud.
I 1893 ble tomt til ny skole utskilt fra Bånerud, se under. I 1910 kjøpte kommunen Bånerud sammen med eierne på Nordre Gjølstad, Skogen tilfalt garden Gjølstad, mens innmarka på Bånerud ble året etter delt opp i fem småbruk og solgt. Et par år senere ble ytterligere to bruk utskilt, og en gammel gardpart hadde blitt til mange nye småbruk.
| Bruk | Størrelse | Utsk. | Første eier: | Eier 1950: | |
| 2 | Baanerud | 1 mark 60 øre | (rest 1950) | Elida Nymoen m. fl. | |
| 4 | Baanerud no. | 1 mark 23 øre | 1911 | Ole P. Rymoen | Osvald Rustad |
| 5 | Vang | 0 mark 81 øre | 1911 | Ole Unum | Asbjørn Brøther |
| 6 | Fossum | 1 mark 02 øre | 1911 | Olaf Dambraaten | Olaf Fossum |
| 7 | Fossvang | 0 mark 65 øre | 1911 | Ments Hansrud | Elida Nymoen m. fl. |
| 8 | Goløkka | 0 mark 67 øre | 1914 | Harald Linnerud | Ragnvald Rymoen |
| 9 | Vestheim | 1 mark 30 øre | 1916 | Kasper Dalermoen | Alfrida Dalen |
De oppgitte kooordinatene viser til Bånerud nordre.
Bånerud skoletomt
I 1893 fikk Brandval kommune utskilt et jordstykke som skulle være tomt til ny skole og i tillegg jord til læreren. Bånerud skole var et to-etasjes bygg med lærerleilighet, og skolen erstattet grendeskolene på Brauter (se under Øvre Brauter) og Søndre Gjølstad (se Stormoen). Skolen var i bruk til rundt 1960 da elever og lærere ble overført til den nye sentralskolen på Årnes.
Ole Jacob Mo, født 1863 i Grue, kom fra Grue-Finnskog i 1895 som skolelærer til denne kretsen. Ved tellingen 1900 var han lærer her, og bodde på skolen sammen med kona Karen Jakobsen, født 1866 fra Hveberg i Grue. Også eldste sønnen, Johan Olav var født i Grue – i 1894, men de 3 neste var brandvalitter: Harald Magne født 1896, Ole Jakob i 1897 og Maren 1. juledag 1899. Ved tellingen 1910 omtales Ole Jakob som lærer og gardbruker, og det har kommet flere barn: Kåre i 1902, Kirstin i 1904, Aslaug i 1907 og Erling i 1910.
Lærer Mo hadde kjøpt to gardparter under Brauter, og familien flyttet dit da han ble pensjonert. Lærer Mo døde i 1926. Plassen ble senere utvidet med lekeplass, og i nyere tid gikk skolen og skoletomta over til Baanerud arbeiderlag.
Se også
Kilder og litteratur
- Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Seglsten, Johan: Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval. Utg. 2014. Historielagene i Kongsvinger.