Bredo Greve (1871–1931)
Adolf Bredo Stabell Greve (født 28. juni 1871 på Hamar, død 30. mars 1931 i Oslo) var bygningsingeniør og arkitekt med en variert produksjon. Han var særlig kjent for sine monumentale undervisningsbygg og forretningsgårder, som hovedbygningen for Norges tekniske høgskole, Norges Veterinærhøgskole og Theatercafeen i Oslo, men sto også bak en rekke villaer.
Familie
Bredo Greve var sønn av lege og direktør for Rikshospitalet Mathias Sigwardt Greve (1832–1912) og Blanca Olivia Juell (1836–1918). Han ble gift i 1902 med finske Esther Hougberg (1878–1939). Bredo Greve var bror av billedvever og forfatter Ulrikke Greve (1868–1951) og fetter av arkitekt Georg Greve (1884–1973).
Liv og virke
Bredo Greve ble uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole i 1891, og studerte deretter arkitektur ved Technische Hochschule Berlin, Charlottenburg. Etter endt utdannelse arbeidet han i to år som assistent for professor Bruno Schnitz, før han returnerte til Norge.
Greve åpnet privat arkitektpraksis i Kristiania i 1897, og vant tidlig flere arkitektkonkurranser, både alene og samme med kolleger. Han ble særlig kjent for flere monumentale undervisningsbygg og forretningsgårder, men han tegnet også flere tre- og murvillaer, og var med på å utvikle den norske panelstilen.
Blant Greves verk kan nevnes:
- Norges Brannkasse (med Heinrich Jürgensen), Wergelandsveien 1, Oslo, 1897 (revet 1977)
- Statens håndverks- og kunstindustriskole med Kunstindustrimuseet (med Ingvar Hjorth), Ullevålsveien 5/St. Olavs gate 1, Oslo, 1898–1904
- Theatercaféen, Stortingsgata 24, Oslo, 1901
- Hovedbygning for Norges tekniske høgskole, Høgskoleringen 1, Trondheim, 1902–14
- Villa Skådalsveien 17, Oslo, 1911
- Norges Veterinærhøgskole, Ullevålsveien 72, Oslo, 1912–1925
- Solbergfoss kraftverk, Askim (1917-1924)
- Statens institutt for folkehelse, Geitmyrsveien 75, Oslo, 1930
- Handelens og Sjøfartens hus, Olav Kyrres gate 11, Bergen, 1931
Greve ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1910.
Bosteder
Ved folketellingen for Kristiania for 1885 er Bredo Greve oppført sammen med foreldrene og sju søsken på adressen Pilestredet 32. Ved folketellingen samme sted for 1900 er han oppført som arkitekt med adresse St. Olavs plass 2, sammen med foreldrene og tre søsken. Ved folketellingen for 1910 er han oppført på Furubakken i Aker herred sammen med kona og tre barn.
I adresseboka for Kristiania for 1918 er Greve oppført med kontoradresse Tordenskiolds gate 7, med bosted Slemdal i Aker. De samme adressene er han oppført med i adresseboka for 1929.
Ettermæle
I en nekrolog over Bredo Greve i Aftenposten 1. april 1931 ble han beskrevet slik (utdrag):
| Ikke alene ved sin dyktighet som arkitekt var Bredo Greve en pryd for sin stand, men like meget ved sine personlige egenskaper. Fint kultivert, klok og elskverdig som han var, blev han aktet og avholdt av alle han kom i berøring med. Han var av dem, hvis minne alltid vil leve og ha betydning for dem som møtte ham. Som lærer har han også hatt stor betydning for norsk arkitektur, idet unge arkitekter gjerne søkte assistentstillinger hos ham.Og nettop hans rike og kultiverte personlighet gjorde denne tid hos Greve til et viktig ledd i arkitektenes utvikling. | ||
Bredo Greve er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Arkitekt er benyttet på gravminnet.
Galleri
Norges Brannkasse i Wergelandsveien 1. Oppført 1897, sammen med Heinrich Jürgensen, revet 1977.
NTH, Trondheim, ark. Greve.Foto: Nasjonalbiblioteket (1920–1930).
Kunstindustrimuseet, ark. Greve og Hjorth.Foto: Chris Nyborg
Theatercafeen, Oslo, ark. Greve.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder
- Adressebok for Kristiania 1918
- Adressebok for Kristiania 1929
- Aftenposten 1. april 1931: nekrolog over Bredo Greve.
- Atle Chr. Mykleby om Bredo Greve i Norsk biografisk leksikon
- Folketellingen for Kristiania 1885
- Folketellingen for Kristiania 1900
- Folketellingen for Kristiania 1910