Kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Bykommuner»)
Hopp til navigering Hopp til søk

En kommune er et geografisk område med en lokal, folkevalgt myndighet på laveste nivå. Mellomnivået er fylkeskommune, mens staten er det høyeste nivået. Kommunen ledes av formannskapet og det folkevalgte kommunestyret. Kommunestyrer velges direkte hvert fjerde år. Hele Norges territorium med unntak av Svalbard og Jan Mayen er fordelt i kommuner.

Betegnelse og navn

Både betegnelsen og begrepet kommune (av communis, lat., felles) har lange røtter i norsk forvaltning, men kom med lov av 14. januar 1837 (Lov om Formandskaber paa Landet samt om Districternes almindelige Commune-Anliggender) i alminnelig bruk. Enkelte kommuner i tidligere Hordaland fylke valgte å bruke betegnelsen herad i stedet for kommune. Per 2020 holder Kvam herad og Ulvik herad på dette, og i tillegg skifta Voss navn til Voss herad da tidligere Granvin herad ble innlemma 1. januar 2020. Samme dag skifta Ullensvang navn fra herad til kommune som følge av kommunesammenslåing.

Hovedregelen for kommunenavn er at det skal være et etablert stedsnavn. Mange kommuner har navn etter kommunesenteret eller et annet tettsted, mens andre bruker eldre områdenavn. I forbindelse med kommunesammenslåinger har man ofte tatt i bruk områdenavn som har tilknytning til flere av de tidligere kommunene, som Indre Østfold og Hustadvika. I andre tilfeller har man valgt et stedsnavn som er tydelig plassert i den ene av kommunene, men som allikevel fungerer som samlende navn; et eksempel på dette er Færder etter det kjente fyret. Et eksempel på at man bryter med prinsippet om å bruke et etablert stedsnavn er Fjord kommune.

Flere kommuner har delt navn gjennom tida. Gjennom kommunesammenslåinger har det blitt færre av disse, men per 2020 gjenstår fortsatt de to parene Våler i Østfold og Våler i Hedmark og Herøy i Møre og Romsdal og Herøy i Nordland. Som følge av kommunereformen 2014–2018 ble navnene Os, Bø og Sande unike som følge av sammenslåing under nye navn, mens Nes ble unikt som følge av at Nes i Hallingdal skifta navn til Nesbyen kommune. Det sistnevnte skjedde ikke som følge av sammenslåing, men fordi det ellers ville vært to Nes kommune i Viken fylke, Nes i Hallingdal og Nes på Romerike. Nes er forøvrig det kommunenavnet som har blitt brukt flest steder, da hele fem kommuner har hett Nes gjennom tida.

Opprettelsen av kommunene

Loven bestemte at det i hvert «Præstegjeld» (et prestegjeld besto normalt av flere «kirkesogn») skulle opprettes et «Formandskab» som skulle være på minst tre og ikke over ni medlemmer. Hver amtmann skulle bestemme antallet medlemmer. Dersom en «Kjøbstad» var en del av et prestegjeld, skulle den delen av prestegjeldet som lå utenfor kjøpstaden danne en egen kommune. Dersom et prestegjeld gikk over flere amter, skulle hver del utgjøre en kommune. Formennene skulle velges av de etter manntallet stemmeberettigede i prestegjeldet, og deretter skulle det avholdes valg hvert annet år der halvparten av formennene var på valg. Hverken amtmenn, fogder, Sorenskrivere eller lensmenn kunne velges til formannskapet. I tillegg til formennene skulle det velges «Ræpræsentanter» (kommunestyre) som skulle være tre ganger antallet i formannskapet. Reglene for valg til kommunestyret var det samme som til formannskapet.

Politikk og struktur

En kommune kan inndeles i bydeler eller roder. Kommunens utstrekning er blant annet basert på geografiske trekk som fjell eller vann og elver, kirkelige inndelinger i sogn (menigheter) samt eldre tiders herregårder og avtaler dem imellom. Da kommunikasjonen endret seg fra vann til landbasert samferdsel midt på 1900-tallet ble det aktuelt å gjøre tilsvarende endringer i kommunegrenser. Kommuner ble delt og slått sammen igjen på helt nye måter. Kommunegrensene som før gikk i fjellet ble nå flyttet til fjorden. Før bandt fjorden sammen, nå ble den grense mellom kommunene. Samtidig har byene vokst; dette har ført til at rundt de større byene er mange kommuner slått sammen. Kommunesammenslåinger har ofte vært omstridte endringer.

By og land

Alle norske kommuner er likestilte. Det formelle skillet mellom by- og herredskommuner ble opphevet i kommuneloven av 25. september 1992.

Begrepene bykommune og landkommune brukes stadig i dagligtale, men har ingen formell betydning. Begrepet bykommune brukes allikevel i mange sammenhenger om en kommune hvor sentrum fra gammelt av har hatt bystatus. I andre tilfelle brukes begrepet om kommuner som etter eget vedtak bruker betegnelsen by om seg selv. I kommuner som defineres som byer har man gjerne bystyre, men i lovens forstand er dette ikke noe annet enn et kommunestyre. Begrepet by brukes også om kommuner eller steder i kommuner som er bymessige eller urbane i sin karakter; f.eks. kommuner som er en del av tettstedet Oslo. Dette gjelder bl.a. sentrum i Bærum kommune, Sandvika, og administrasjonssenteret og tettstedet Ski i Ski kommune.

Tidligere var det forskjeller mellom by- og landkommuner. Da kommunestrukturen ble innført i 1838 skilte man mellom kjøpsteder og formannskapsdistrikter. Dette ble i 1863 endra til kjøpstederog herredskommuner. Det var betydelige forskjeller mellom de to typene kommuner, blant annet i regulering av handel, oppbygging av lokaldemokratiet og forholdet til amt/fylke. Ladestedene havna i en mellomstilling. På den ene sida hadde de noen av byprivilegiene, på den andre ble de regna som formannskapsdistrikt/herredskommuner i den lokaldemokratiske organiseringa. Men ladesteder som ble oppretta mellom 1837 og 1865 kunne velge å bli administrative byer, og det gjorde alle de åtte stedene som fikk den statusen i perioden. Noen av de eldre ladestedene fikk også mulighet til å gå over til å bli administrative byer, som f.eks. Hølen. Forskjellen mellom kjøpstad og ladested ble oppheva i 1960-åra.

I 1954 ble det én felles lov, kommuneloven. Men i denne var det fortsatt forskjeller mellom by og land. I 1964 kom en viktig endring, ved at byene ble innlemma i fylkeskommunene. Helt fram til dette året hadde de stått utafor fylkesstrukturen. Det hadde vært problematisk med tanke på byutvidelser - hver gang en by utvida sine grenser, mista fylkeskommunen inntekter fra områdene som ble innlemma.

Først i 1992 ble det aller meste av forskjellene fjerna, og i 1995 forsvant siste rest av delinga. Underveis kom det også andre lover som endra ting, som felles skolelov for by- og herredskommuner i 1959 og felles bygningslov i 1965. De siste bestemmelsene som ble fjerna gjaldt mindre ting som mål ved salg av ved, avstand mellom kirkebygg og annen bebyggelse, muligheten for å ha begravelser på søndager og liknende ting.

Litteratur og kilder