Carl Andreas Egeberg Traaen
Carl Andreas Egeberg Traaen (født 28. november 1883 i Ås, død 14. desember 1967) var prest. Han var fra 1935 sykehus- og fengselsprest i Oslo, og av den grunn ble han en av Vidkun Quislings sjelesørgere fram mot henrettelsen i oktober 1945.
Slekt og familie
Han var sønn av skolestyrer Carl Traaen (1848–1928) og Louise Traaen f. Egeberg (1843–1908).
I 1932 ble han gift i Halden med Olga Samuelsen (1894-1970), som var datter av kjøpmann Sigvard Samuelsen og Minka Samuelsen f. Helin.
Liv og virke
Han tilbrakte det meste av oppveksten i Brevik, og gikk på middelskole der. Faren var bestyrer på Brevik middelskole. I 1898 flytta familien til Bærum, og han fullførte middelskolen på Aars og Voss skole. Deretter fulgte examen artium ved Kristiania katedralskole.
Traaen ble student i 1902 og cand.theol. i 1908. Året etter fullførte han, etter en studiereise til flere land på kontinentet, prestestudiet med praktisk-teologisk eksamen. Han ble kort tid etter stiftskapellan i Hålogaland bispedømme. I 1913 ble han så tredjeprest i Modum prestegjeld. Der var han til 1920, da han ble residerende kapellan i Tromsø. Mens han var der ga han i 1923 ut boka Hvad er liberal Theologi?. I 1930, ble han residerende kapellan i Vardal prestegjeld. Samme år kom hans andre bok, Under Evighedens Velde.
I 1932 gikk han over til læreryrket, da han ble lektor ved Trondheim katedralskole. Det varte bare tre år før han var tilbake i Den norske kirke, da som sykehusprest på Rikshospitalet og fengselsprest på Oslo kretsfengsel.
Etter at Quisling ble satt i arrest på Akershus landsfengsel var det Traaen og hans kollega Peder Olsen som fikk ansvaret for sjelesorg. De veksla på å besøke ham på cella. Quisling hadde uttrykt et ønske om å få snakke med biskop Eivind Berggrav, og Traaen sørga på eget initiativ for at dette skjedde den 16. oktober 1945.
Den 23. oktober 1945 kom regjeringas endelige avslag på benådingssøknaden, og det ble Carl Traaens oppgave å overbringe dette til Quisling omkring kl 19.00 den dagen. Samtidig måtte han fortelle at henrettelsen skulle finne sted allerede noen minutter over midnatt, hvilket vil si at Quisling hadde rundt fem timer igjen å leve. Både Traaen og Olsen var sammen med Quisling mesteparten av disse siste timene. Henrettelsen ble noe utsatt, og det var selvsagt en tung ventetid. Olga Traaen kom med kaffe og hjemmebakte kaker til de tre. Det var presisert i henrettelsesordren av bare utvalgte personer kunne være tilstede, og Traaen og Olsen var nevnt blant disse. Morgenen etter henrettelsen var det de to prestene som i fellesskap brakte dødsbudskapet til Maria Quisling. Olsen forretta på kvelden i en privat minneandakt, mens Traaens rolle i Quislings siste tid ser ut ha endt med dødsbudskapet.
Carl Traaen døde i 1967, og ble gravlagt på Haslum kirkegård i Bærum.
Litteratur og kilder
- Carl Andreas Egeberg Traaen i Historisk befolkningsregister.
- Bolling, Reidar: Norges prester og andre teologiske kandidater. Utg. Hanche. Oslo. 1949. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jaklin, Asbjørn: De dødsdømte. Utg. Gyldendal. [Oslo]. 2011. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Midtbø, John: Tett på Quisling. Utg. Sofista. Oslo. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.,
- Studentene fra 1902 : biografiske oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1927. Oslo. 1927. Digital versjon på Nettbiblioteket