Forside:1700-tallet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om 1700-tallet
I Norges historie preges den første delen av 1700-tallet særlig av Store nordiske krig, og av avhending av krongods for å fylle statskassen etter kostbar krigføring. Både gårder og kirker ble solgt. En større andel av bøndene ble selveiende, og man begynte også å utnytte naturressurser på en måte som kom nordmenn til gode mer enn tidligere. Det ble dermed en kraftig økonomisk oppgang mange steder i landet mot slutten av århundret. Dette skjedde side om side med en voksende nasjonalfølelse, som på begynnelsen av 1800-tallet kulminerte i Grunnloven og et forsøk på å gjøre Norge selvstendig.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Østre Fredrikstad kirke befinner seg i Gamlebyen i Fredrikstad der den ble oppført etter brannen i 1764 og innviet 22. september 1779. Den er sognekirke for Østre Fredrikstad menighet, mens den frem til 1883 var sognekirke for hele byen og kjent som «Fredrikstad kirke». Kirken er 40,5 m lang og 30,5 m bred, og rommer 650 sitteplasser. Hovedinngangen er fra vest mot Kirkegaten, men den har også innganger i hvert av sideskipene.   Les mer …

Byste av Paul Steenstrup ved Kirketorget i Kongsberg, utført av Karl Skalstad (1914).
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Paul (Poul) Steenstrup (født 10. desember 1772 i Danmark, død 9. oktober 1864 i Kongsberg) var bergverksmann, industrigründer og politiker. Han var med på å etablere Kongsberg jernverk i 1809, Kongsberg våpenfabrikk i 1814, og han var direktør for Kongsberg sølvverk 1833-40. Steenstrup var dessuten Kongsbergs eidsvollsmann i 1814. Steenstrup vokste opp på farens gods vest for Vejle på Jylland. Han tok studieeksamen ved Kolding Skole i 1790, og studerte deretter kirurgi og naturfag ved universitetet i København, men uten å ta eksamen.

Som ledsager for Carsten Ankers sønn, Erik, kom han til Kongsberg i 1797. Han ble student ved Bergseminaret, der han tok bergeksamen i 1800.   Les mer …

Gravsteinen til Jakob.

Jakob Bersveinsson Klukkstad (død 1773) er rekna for å vera den «fremste tå døm, som … gjorde døla-uthogsten (akantusskurden) så namnkunnog», iflg. Ivar Kleiven. Jakob var frå Lom og kom til Lesja kring 1742 for å lage ny preikestol til Lesja kyrkje. Han flytte til bygda og var busett på Nordistugu Klukkstad i Lesja i alle fall frå 1746 til han døydde i 1773.

Lesjingane bygde så ny kyrkje (ferdig 1749), og Jacob fekk oppdraget med å dekorere altartavla. Ho er rekna som meisterverket hans og var kanskje ikkje ferdig før i 1760-åra (sjå bilde nedafor). Han laga òg tre andre altartavler: til Skjåkkyrkja i 1751, Heidalskyrkja i 1754 og Kors kyrkje i Romsdalen.   Les mer …

Berlin var organist i Vår Frue kirkje frå 1772 til 1788.
Foto: Olve Utne
Johan Henrich Berlin (17411807) var ein organist og produktiv klassisistisk komponist frå Trondheim. Johan Henrich Berlin vart fødd i 1741 i Trondheim som son av Dorothea Berlin og komponisten Johan Daniel Berlin og døypt i Nidarosdomen den 1. september same året.[1] Johan Henrich fekk musikkundervisning av far sin og fekk tidleg vikariat som organist. Han fekk stilling som organist ved Hospitalskirkja allereie 17 år gammal, og i 1772 vart han tilsett ved Vår Frue kirkje.   Les mer …

Distriktslege A.C.Møller. Etter maleri av C. Lehmann.
Alexander Christian Møller (født 1762, død 1847) var lege og Eidsvollsmann. Møller arbeidet i noen år som apoteker i Christiania, Helsingør og København. Han studerte også ved Københavns universitet, og tok der kirurgisk eksamen i 1792. Samme år begynte han som privatlege i Arendal, og 17961835 var han distriktslege i Nedenes amt. Ved siden av sitt virke som lege var han en ivrig naturviter og opplysningsmann, og han hadde en stor mineralsamling.   Les mer …

Hermann Wedel Jarlsberg ca. 1805. Maleri av Chr. Horneman.

Johan Caspar Herman grev Wedel Jarlsberg (født 21. september 1779, død 27. august 1840) var politiker og lensgreve, og en av de ledende personene ved Riksforsamlingen i 1814.

Han ble født i Montpellier i Frankrike, der faren, grev Fredrik Anton Wedel Jarlsberg virket som diplomat. Moren var Catharina von Storm. Store deler av barndommen ble tilbrakt i utlandet. Han studerte jus, filologi og statsvitenskap i København fra 1799, og tok juridisk embetseksamen ved Københavns universitet i 1801. Han fikk så flere embeter knyttet til finans i statsadministrasjonen. Wedel Jarlsberg var negativ til den stilling Norge hadde i dobbeltmonarkiet. Under krigen 1808-1809 ledet Wedel Jarlsberg et eget frikorps. Han begynte i 1809, etter at den svenske adelen avsatte Gustav IV Adolf, å ha hemmelig kontakt med Sverige med tanke på å få til en svensk-norsk union. Samme år grunnla han sammen med Jakob Rosted og Hans Arentz Selskabet for Norges Vel.

Etter at Danmark ved Kielfreden i 1814 måtte avgi Norge til Sverige, var Wedel Jarlsberg innstilt på at norsk selvstendighet var å foretrekke, men at man måtte planlegge for den unionen med Sverige han lenge hadde ønsket. På Riksforsamlingen, der han var første representant for Jarlsberg grevskap, ble han en av lederne for Unionspartiet.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
Forside:1700-tallet/Eksterne ressurser
 
Kategorier for 1700-tallet
 
Andre artikler