Forside:1700-tallet

Om 1700-tallet I Norges historie preges den første delen av 1700-tallet særlig av Store nordiske krig, og av avhending av krongods for å fylle statskassen etter kostbar krigføring. Både gårder og kirker ble solgt. En større andel av bøndene ble selveiende, og man begynte også å utnytte naturressurser på en måte som kom nordmenn til gode mer enn tidligere. Det ble dermed en kraftig økonomisk oppgang mange steder i landet mot slutten av århundret. Dette skjedde side om side med en voksende nasjonalfølelse, som på begynnelsen av 1800-tallet kulminerte i Grunnloven og et forsøk på å gjøre Norge selvstendig.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Maleri av Abraham Falck Hammer (ukjent kunstner). Abraham Falck Hammer (født 1781 i Ål, død 3. desember 1837 i Østre Toten) var landhandler og gardbruker på Rogneby i Østre Toten. Tidlig på 1800-tallet var han en av bygdas mest velstående menn. Han ble født i Ål i Hallingdal, som sønn av residerende kapellan Ole Christian Hammer. Familien flytta i 1782 til Tune i Smålena (Østfold), da Ole Christian Hammer ble kapellan der. Faren var født på Gudderudvollen på Toten, der Abraham Hammers farfar, Thomas Hammer, var bygdas første landhandler med kongelig bevilling.   Les mer … Jens Bjerch Aschehoug. Bilde fra Kråkstad: En bygdebok, utg. 1934. Jens Bjerch Aschehoug (født 24. oktober 1799 i Rakkestad, død 10. januar 1849), var prest. Han virket i Rakkestad i Østfold og i Kråkstad i Akershus, var Kråkstads første ordfører, ble prost, men måtte trekke seg tilbake tidlig av helsegrunner. Sønnen Hieronymus var med på å etablere det som skulle bli Aschehoug forlag i Kristiania i 1872. Jens Bjerch Aschehoug ble teologisk kandidat i 1824, og var først prest i Rakkestad før han i 1836 ble sogneprest til Kråkstad. I 1837 ble han valgt til kommunens første ordfører. Aschehoug ble prost i Øvre Borgesyssel prosti i 1846, men fikk avskjed i nåde allerede i 1848 på grunn av dårlig helse. Han døde året etter. Som ordfører ble han sittende til sin død, men han møtte bare på fylkestinget en gang i 1838. Resten av hans tid som ordfører måtte hans viseordfører Clemet Holmsen Vevelstad møte for ham der. I det daglige styre og stell i kommunen var Aschehoug aktiv og samvittighetsfull. Han var også forlikskommissær fra 1837 til sin død, et verv som fram til 1843 var felles for Kråkstad og Ås. Aschehoug var også valgmann 1838, 1841, 1844 og 1847. Sønnen Hieronymus Aschehoug grunnla i 1872, sammen med Halvard Aschehoug (f. 1851), sønn av hans fetter, professor og stortingsmann Thorkel Halvorsen Aschehoug, sortimentsbokhandelen H. Aschehoug & Co., med lokaler i Øvre Slottsgate 23 på Egertorget i Kristiania. Bokhandelen ble senere til Aschehoug forlag.   Les mer … Andreas Samuel Krebs er gravlagt på Krist kirkegård i Oslo. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Andreas Samuel Krebs (født 1767 i Galmsbull på Jylland, død 28. mars 1818 i Christiania) var offiser i den norske hæren. Han ble kjent som «helten fra Matrand» etter å ha ledet de norske styrkene til seier i slaget ved Matrand under krigen mot Sverige i 1814. Under krigen mot Sverige 1808–1809 var Krebs major. Han deltok i kampene ved Høland, slaget ved Rødenes og slaget ved Enningdalen i 1808, og utmerket seg i disse trefningene. I 1810 ble han oberstløytnant, og samtidig ble han utnevnt til kommandant på Kongsvinger festning. Han ble så i 1816 oberst og adjutant hos Karl II. I 1818, kort tid før hans død, ble han sjef for Akershusiske ridende jegerkorps. Krebs' grav er bevart på Krist kirkegård i Oslo. Monumentet har et portrett av Krebs utført av Brynjulf Bergslien. Navnet på gravminnet er skrevet Samuel Andreas, altså omvendt av det som er vanlig i litteraturen.   Les mer … Berlin var organist i Vår Frue kirkje frå 1772 til 1788. Foto: Olve Utne Johan Henrich Berlin (1741–1807) var ein organist og produktiv klassisistisk komponist frå Trondheim. Johan Henrich Berlin vart fødd i 1741 i Trondheim som son av Dorothea Berlin og komponisten Johan Daniel Berlin og døypt i Nidarosdomen den 1. september same året. Johan Henrich fekk musikkundervisning av far sin og fekk tidleg vikariat som organist. Han fekk stilling som organist ved Hospitalskirkja allereie 17 år gammal, og i 1772 vart han tilsett ved Vår Frue kirkje.   Les mer … Bybrannen i 1764 var den siste totale bybrannen som ødela all sivil bebyggelse i Gamlebyen. Fredrikstad har vært rammet av branner utallige ganger opp gjennom historien, og flere av dem har ødelagt all bebyggelse i byen. Bybrannen i 1764 har satt klare spor i bybildet, da det ikke finnes sivil bebyggelse eldre enn den. Kun noen av de militære bygningene, som Det grunnmurede provianthus og feltartillerihuset fra 1733, var oppført i mur og overlevde brannen.   Les mer … Rosinggården i Kirkegaten 29a. Christen Wilhelm Rosing (1779-1838) var kjøpmann og handelsborger i Gamlebyen i Fredrikstad. Han var en fremtredende mann i byen og en av de rikeste borgerne. Rosinggården i Kirkegaten, oppført etter brannen i 1830 er det tydelige minnet etter Rosing i dag. C.W. Rosing var kjøpmann og byens branninspektør, men også industrigründer. Hans spikerfabrikk var byens største industriforetak. Under napoleonskrigene forsøkte han seg som kaperreder. Han og en kompanjong fikk i 1808 kaperbrev på skipet «Stephan», men dette gav lite avkastning. Han var også fullmektig for sagbruket ved Borregaard.   Les mer …		Eksterne ressurser Forside:1700-tallet/Eksterne ressurser   Kategorier for 1700-tallet ▼ 1700-tallet ► 1700-åra ► 1710-åra ► 1720-åra ► 1730-åra ► 1740-åra ► 1750-åra ► 1760-åra ► 1770-åra ► 1780-åra ► 1790-åra ► Bygninger fra 1700-tallet ► Dødsfall på 1700-tallet ► Etableringer på 1700-tallet ► Fartøy fra 1700-tallet ► Fødsler på 1700-tallet ► Kirker fra 1700-tallet ► Kulturminner fra 1700-tallet ► Kunst på 1700-tallet ► Opphør på 1700-tallet ► Store nordiske krig ► Veger fra 1700-tallet   Andre artikler Bybrannen i Fredrikstad 1700 1790-årene Hammarklaver Glassverket på Nøstetangen Bybrannen i Christiania 1713 Matrikkelforarbeidet 1723 1725 1728 1735 1746 1749 1762 1764 1770 1771 1781 1782 1793 1795 1798 Det gamle politikammer (Arendal) Munchs hus Victoria Hotel (Oslo) Kanslergården Sommergården (Trondheim) Anders Jensson Fåberg Ambrosius Charisius Christopher Bjelke Birgitte Munthe (1634–1708) Cille Gad Gulbrand Simensen Narmo Caspar Schøller (d. 1716) Maren Clausdatter (1659–1716) Hans Ernst von Tritzschler Henrik Jacobsen Smit Colbjørn Torstensen Arneberg (1628–1720) Niels Stub (1637–1721) Johan Barth (1671–1722) Axel Rosenkrantz (1670–1723) Erik Larsen Gåserud (ca. 1654–1724) Hans Holst (1662–1725) Hans Adam Stockman (1647–1725) Henrik Christoffer Meyer Barthold Heinrich von Lützow Frederik IV Bartholomæus Deichman Vilhelm de Tonsberg Gjert Lange Svend Didriksen Hasli Carsten Henrichsen Schjødt