 Byste av Paul Steenstrup ved Kirketorget i Kongsberg, utført av Karl Skalstad (1914). Paul (Poul) Steenstrup (født 10. desember 1772 i Danmark, død 9. oktober 1864 i Kongsberg) var bergverksmann, industrigründer og politiker. Han var med på å etablere Kongsberg jernverk i 1809, Kongsberg våpenfabrikk i 1814, og han var direktør for Kongsberg sølvverk 1833-40. Steenstrup var dessuten Kongsbergs eidsvollsmann i 1814. Steenstrup vokste opp på farens gods vest for Vejle på Jylland. Han tok studieeksamen ved Kolding Skole i 1790, og studerte deretter kirurgi og naturfag ved universitetet i København, men uten å ta eksamen.
Som ledsager for Carsten Ankers sønn, Erik, kom han til Kongsberg i 1797. Han ble student ved Bergseminaret, der han tok bergeksamen i 1800. Les mer …
Jakob Bersveinsson Klukkstad (død 1773) er rekna for å vera den «fremste tå døm, som … gjorde døla-uthogsten (akantusskurden) så namnkunnog», iflg. Ivar Kleiven. Jakob var frå Lom og kom til Lesja kring 1742 for å lage ny preikestol til Lesja kyrkje. Han flytte til bygda og var busett på Nordistugu Klukkstad i Lesja i alle fall frå 1746 til han døydde i 1773.
Lesjingane bygde så ny kyrkje (ferdig 1749), og Jacob fekk oppdraget med å dekorere altartavla. Ho er rekna som meisterverket hans og var kanskje ikkje ferdig før i 1760-åra (sjå bilde nedafor). Han laga òg tre andre altartavler: til Skjåkkyrkja i 1751, Heidalskyrkja i 1754 og Kors kyrkje i Romsdalen. Les mer …
 Hermann Wedel Jarlsberg ca. 1805. Maleri av Chr. Horneman. Johan Caspar Herman grev Wedel Jarlsberg (født 21. september 1779, død 27. august 1840) var politiker og lensgreve, og en av de ledende personene ved Riksforsamlingen i 1814.
Han ble født i Montpellier i Frankrike, der faren, grev Fredrik Anton Wedel Jarlsberg virket som diplomat. Moren var Catharina von Storm. Store deler av barndommen ble tilbrakt i utlandet. Han studerte jus, filologi og statsvitenskap i København fra 1799, og tok juridisk embetseksamen ved Københavns universitet i 1801. Han fikk så flere embeter knyttet til finans i statsadministrasjonen. Wedel Jarlsberg var negativ til den stilling Norge hadde i dobbeltmonarkiet. Under krigen 1808-1809 ledet Wedel Jarlsberg et eget frikorps. Han begynte i 1809, etter at den svenske adelen avsatte Gustav IV Adolf, å ha hemmelig kontakt med Sverige med tanke på å få til en svensk-norsk union. Samme år grunnla han sammen med Jakob Rosted og Hans Arentz Selskabet for Norges Vel.
Etter at Danmark ved Kielfreden i 1814 måtte avgi Norge til Sverige, var Wedel Jarlsberg innstilt på at norsk selvstendighet var å foretrekke, men at man måtte planlegge for den unionen med Sverige han lenge hadde ønsket. På Riksforsamlingen, der han var første representant for Jarlsberg grevskap, ble han en av lederne for Unionspartiet. Les mer … | 
