 Anka Borch. Foto: Hentet fra Studentene fra 1918 (1968) (født 14. januar 1899 i Deatnu–Tana, død 5. mai 1971) var barne- og ungdomsbokforfatter med en stor produksjon, til tross for at hun var preget av sykdom fra ungdommen av. Les mer …
 Forfatteren Thor Sørheim. (født i Skedsmo i 1949) er forfatter. Han er utdannet cand. mag. med fagene norsk, kristendomskunnskap og psykologi, og har jobbet som lærer ved Stalsberg skole, frilansjournalist og litteraturkritiker. Sørheim debuterte i 1974 med diktsamlingen Bror Søster, og har siden gitt ut ni diktsamlinger, barnebøker, en roman og flere lokalhistoriske publikasjoner. Fra 1982 til 1985 var han med i den tverrpoetiske aksjonsgruppa Stuntpoetene. Sørheim var styreleder i Norsk forfattersentrum fra 1996 til 1998, der han spesielt engasjerte seg i formidling av samtidslitteratur. I perioden 1987 til 1991 var han leder i Den norske Forfatterforenings litterære råd. Han har fått flere priser, blant annet Skedsmo kommunes kulturpris. Sørheim har i mange år hatt Statens garantiinntekt for kunstnere. Les mer …
 Sigurd Hoel. (rundt 1935) Sigurd Hoel (født 14. desember 1890 i Nord-Odal, død 14. oktober 1960 i Oslo) var forfatter, litteraturkritiker og mangeårig innflytelsesrik litterær konsulent i Gyldendal forlag. Som forfatter ble han særlig kjent for sine psykologisk-realistiske romaner, blant annet Syndere i sommersol (1927) og Møte ved milepelen (1947). Sigurd Hoel var sønn av gårdbruker og lærer Lars Anton Hoel (1849–1920) og poståpner Elise Dorthea Nilsen (1853–1930).
Han ble gift i 1927 med lege Caroline («Nic») Schweigaard Nicolaysen (1905–1960) – bedre kjent som Nic Waal – ekteskapet oppløst 1936, deretter med sekretær Ada Mohn Ivan (1905–1981), ekteskapet oppløst. Les mer …
Christen Henriksen Pram (fødd 4. september 1756 i Lesja, død 28. november 1821 på Saint Thomas, Virgin Islands) var ein særs produktiv faglitterær og skjønnlitterær forfattar. Foreldra var Henrik Frederik Christensen Pram (1726-1800) og Olava Marie Nielsdtr. Stockfleth (1738-?), begge med sterke nettverk i Gudbrandsdalen. Henrik var kapellan i Lesja frå 1751 til han fekk eit sokneprestkall på Slagslunde og Gandløse på Sjælland i 1765 og flytte dit med familien.
Christen var altså berre åtte år da han flytta frå Lesja og Noreg, men foreldra heldt kontakt med nordmenn og Christen vart m.a. kjent med Edvard Storm som voks opp i nabobygda Vågå. Christen rekna seg derfor heile livet for å vere nordmann, og særleg gudbrandsdøl. I 1772 reiste han til København for å studere, men han spesialiserte seg ikkje i eitt fag. Han leste klassiske litteratur og lærte språk, statistikk og økonomi, og var eit ivrig medlem av Det Norske Selskab. I 1781 fekk han stilling i Kommersekollegiet, som justisråd frå 1802 og etatsråd frå 1812. Les mer …
 Michael Østgaard, tegnet av sønnen N.R. Østgaard i 1841. (født 21. januar 1779 i Dalsbygda, Os kommune i Østerdalen, død i Trondheim 22. august 1852) var kjøpmann og privatskoleholder i Trondheim. Han var i samtida også kjent som leilighetsdikter, særlig i forbindelse med 17. mai-feiringene i Trondheim. Han ble en sentral skikkelse i en periode da disse feiringene der fikk brodd mot storborgerskap og embetselite. Han har også etterlatt seg en mengde humørfylte viser og vers som lenge levde på folkemunne i Trondheim og i hans opprinnelige hjemtrakter.
Michael Østgaard var bondesønn fra Dalsbygda, ei lita fjellbygd i nærheten av Røros. Han ble bergverksfunksjonær, bymann, grosserer og inngiftet i embetsstanden. Så gikk han fallitt, og ble samtidig skandalisert ved sin skilsmisse fra Maren Magdalene Ramm. Resten av sin levetid livnærte han seg ved å drive en privatskole. Østgaards livsløp og karriere illustrerer muligheter og betingelser for sosial mobilitet i bygde-, bergverks- og bymiljøer mot slutten av eneveldet og i de første tiåra etter 1814. I Knut Myklands Trondheims-historie er Østgaards etterlatte papirer benyttet som kilde til å beskrive sosiale forhold i byen, spesielt forholdet mellom småborgerskapet og det øverste sosiale sjikt i byen.
Michael Østgaard var far til forfatteren og fogden Nikolai Ramm Østgaard. Les mer …
 Ivar Sæter,forfatter, NS-politiker og lokalhistoriker; grundig presentert for Steinkjer og Innherreds første sosialdemokrater i 1906. Foto: ukjent. Ivar Sæter ble grundig presentert for de sosialistiske pionerer i Nord-Trøndelag. Det var gjennom det socialdemokratiske maanedsblad DAGGRY at Sæter første gang ble presentert – først og fremst i bladets nedslagsfelt i Steinkjer. Redaktør Kristian A. Jensen var den som formelt sto for presentasjonen, men av artikkelens form forstår vi at Sæter nok har skrevet det alt vesentlige sjøl.
I februarnummeret av DAGGRY i 1906 ble Sæter første gang introdusert for leserne – på bladets førsteside.
Neste gang Sæter figurerer i DAGGRY var med diktet «Ungdom» som sto på første side i nr 3 for 1906.
Til sist kom diktet «Vaaren», på side 10 i dobbeltnummeret 4/5 1906, beregnet på utgivelse til 1. mai. Les mer … | 
