Forside:Lørenskog leksikon

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Lørenskog leksikon
Hammer bru i Lørenskog.
Foto: Kristian Hunskaar (2008)

Lørenskog leksikon kom ut i 2008 og er et oppslagsverk for Lørenskog kommune. Forfatterne er Kristian Hunskaar og Ola Alsvik, mens André Clemetsen er ansvarlig for fotografiene. Boka er utformet som et leksikon med oppslag for steder, gårder, veier, personer og annet knytta til Lørenskog gjennom historien og i nåtida.

Hovedforfatteren Kristian Hunskaar var under arbeidet med boka vitenskapelig assistent ved Norsk lokalhistorisk institutt (NLI), med leksikonet som primært ansvarsområde. Ola Alsvik er forsker ansatt ved NLI. Et redaksjonsråd har bidratt med innspill til boka.

Innholdet er satt opp alfabetisk etter oppslagsord. De fleste artikler er korte, men matrikkelgårdene i kommunen samt enkelte institusjoner har fått større oppslag. Det er også enkelte temaorienterte artikler. Illustrasjonene er en kombinasjon av bilder som dokumenterer og komplementerer teksten, og mer kunstneriske innslag.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Lørenskog stasjon var tidligere kjent som Sesam stasjon, men har nå fått tilbake sitt gamle utseende.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Sesam stasjon var en barne-TV-serie på NRK som ble produsert i 1990-åra. Serien baserte seg på den amerikanske serien Sesame Street, og det ble laget over 250 episoder. Handlingen foregikk på en jernbanestasjon. Utescenene ble filmet på Lørenskog stasjon, mens innescenene ble tatt opp i NRKs studio på Marienlyst i Oslo. I denne forbindelse var Lørenskog stasjon malt i farger som var karakteristiske for serien, og først i 2006 fikk den tilbake sitt opprinnelige utseende.   Les mer …

Et parti av administrasjonsbygningen til Fjeldhammer Brug AS. Bedriftens hovedadministrasjon flyttet fra Oslo til nye kontorer på Fjellhamar i 1985.
A/S Fjeldhammer Brug (nå Icopal AS) ble etablert 14. mai 1895. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren Hartvig Bache-Wiig, som i 1893, sammen med broren Carl, kjøpte Fjellhamar-bruket med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter Vincentz Thurmann Ihlen (død 1892). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen Andreas R. Lind. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til 1918. I Hans J. Henriksen, fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av Lørenskog Energiverk i 1913, banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter.   Les mer …

Lørenskog stasjon var tidligere kjent som Sesam stasjon, men har nå fått tilbake sitt gamle utseende.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Lørenskog stasjon langs Hovedbanen, 14,1 km fra Oslo Sentralstasjon, ble opprettet i 1857 under navnet Robsrud, og var oppkalt etter den nærliggende Robsrud gård. Navnet ble endret til Lørenskog stasjon i 1909, på et tidspunkt da stasjonen var den eneste i den ferske kommunen. Navneskiftet, som ble til på initiativ fra ordfører Lorenz Meyer Boeck, var viktig for å markere den nye kommunens identitet. Stasjonen ligger 159 moh.   Les mer …

Khuong Viet tempel på Kurland i Lørenskog
Foto: André Clemetsen
Innvandring til Lørenskog kommune er et viktig tema i kommunens historie, da den er Norges tredje største innvandrerkommune (2008). Til innvandrerbefolkningen regnes gjerne personer som selv har innvandret til Norge (førstegenerasjonsinnvandrere), eller personer der begge foreldrene er født i utlandet, og der alle besteforeldrene også er utenlandsfødte (etterkommere). Det har alltid vært innvandrere i Lørenskog. Men innvandrerbefolkningens størrelse og sammensetning har variert: Omkring 1910 – altså et par år etter at Lørenskog ble egen kommune – var omtrent 2 prosent av befolkningen utenlandske statsborgere. Ti år senere var tallet økt til ca. 7 prosent. Langt de fleste var svensker.   Les mer …

Skulerud er en matrikkelgård i Lørenskog kommune, gnr. 94. Skulerud grenser i nord og vest til Søndre Hauger og i øst og sør til Våler. Skogen går i en bue vestover og sørover, og ved Skulerudtjern er det også grense mot Losbys skog. Navnet var opprinnelig Skúlaruð, eller Skules rydning. Gammel uttale er skú`łerú. Samme navn, og med identisk eller liknende uttale, finnes også andre steder på Østlandet, blant annet i Oslo. Skulerud i Lørenskog ble sannsynligvis ryddet i kristen middelalder. I senmiddelalderen lå Skulerød øde, men det var bruker på gården senest 1593. Gården var i bondeeie på begynnelsen av 1600-tallet, og hadde kanskje vært det lenge.   Les mer …

Gravlunden ligger ved Lørenskog kirke
Foto: Anders Bugge
Lørenskog kirkegård og gravlund ligger i tilknytning til Lørenskog kirkeHammer i Lørenskog kommune, og er kommunens eneste gravplass. Årlig gravfestes bortimot 200 mennesker der. Den har blitt utvidet en rekke ganger, senest i 2005, og er nå på 75 mål. Det er anlagt en egen parsell for muslimsk gravlegging, der gravene er orientert mot Mekka. Den eldste delen av kirkegården kan ha vært i bruk i 1000 år. På kirkegården er det enkelte gamle gravminner, blant annet to steinheller fra 1600-tallet og et smijernskors fra omkring 1690. Smijernskorset er til minne om bygdelensmannen Eskil Eriksen (ca. 1635–1690) på Søndre Hauger.   Les mer …
 
Se også
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Lørenskog leksikon
 
Mest lest