 Ane Mathilde Edvardsen, fotografert i 1920-åra. Foto: Ukjent Ane Mathilde Edvardsen f. Eriksdatter Nymo (født 29. mars 1886 i Sørreisa, død 2. oktober 1963 samme sted) var renholder på flere samvirkelag i Sørreisa.
Da hun ble gift i januar 1913 var hun et par måneder på vei, og så vel for seg et liv som fisker- og gårdskone. De bosatte seg i et hus på gården til mora hans, Sildvik - faren gikk bort i 1913, og mora drev den videre som enke med hjelp fra barna sine. Bare drøyt tre år etter bryllupet døde ektemannen av tuberkulose, og hun satt igjen alene med den vesle sønnen. Løsninga ble å flytte hjem til foreldrene på Nymoen, der vi finner henne i folketellinga 1920.
Hun begynte å jobbe for smørforeninga, som i 1919 skifta navn til Skøelv Kooperative Handelsforening. Når det i folketellinga 1920 står at hun var «arbeiderske hjemme» betyr det trolig at hun var i jobb for foreninga, og ikke bare at hun gjorde husarbeid. I 1927 ble Skøelv Samvirkelag, opprinnelig Skøelv Kooperative Handelsforening, stifta som etterfølger til smørforeninga. Ane Mathilde Edvardsen var renholder først for smørforeninga og senere for samvirkelaget. Renholdsjobben var ikke veldig lukrativ: I 1942 fikk hun en ny arbeidsavtale som ga fem kroner hver gang hun vaska, forutsatt at hun gjorde det etter stengetid. Og det ser ut til at det var en ganske god lønnsforhøyelse. Les mer …
Odin Leopold Elnan (født i Beitstad 23. desember 1887, død på Oppdal 28. februar 1957) var lærer, ungdomslagsmann, målmann, redaktør, fredsaktivist, avholdsmann, arbeiderdemokrat og kooperatør. Gjennom sitt politiske samfunnsengasjement kom han til å ha verv både gjennom Beitstad herredsstyre og bystyrene i Steinkjer, Levanger og Trondheim. Det første barnet (Hallgerd), var ikke født før Odin starta sin langsiktige agitasjonskampanje for arbeiderdemokratene. Våren 1912 var det en slik forening i nær alle 14 skolekretsene som da var i Beitstad. Da så høsten kom, var det duket for herredsstyrevalg, og Elnans arbeiderdemokratiske agitasjon ga som resultat at Det radikale Folkeparti fikk 6 av 16 plasser i herredsstyret. Våren 1913 ble det dannet en lignende forening i Egge og utpå sommeren samme år, en i Kvam og en i Stod. Odin ble en av formennene i herredstyret. Les mer …
 Fra en salgskampanje etter at NNS i 1959 tok i bruk Gilde som varemerke. gikk under betegnelsen NNS eller bare Salgslaget og var en av gigantene i den nordnorske industrien, med på det meste mer enn 1000 ansatte og vel en milliard kroner i årlig omsetning. Salgslaget ble etablert i 1938 og var i virksomhet til 2005. Les mer …
Bien var en butikk i Steinkjer. 15. oktober 1889 kom «Aktie Handelsforeningen Bien» i gang i Even Hals' gård; Kongens gate 82 på Nordsia. Hals hadde fram til da drevet egen forretning i de samme lokalene.
Lagets første bestyrer ble Johan Petter Tønne fra Sparbu. Han var uteksaminert fra Klæbu seminar det året, og ble lagets bestyrer i halvannet år. I 1891 ble fullmektig Andreas Sakariassen Oksvold, som til da hadde tjent hos Carl Vodahl, ansatt som forretningens bestyrer. I 1895 ble Kristian Fridtjof Hegstad, som hadde vært lagets betjent den nye bestyreren. Han forble i stillingen til 1901, da han startet egen virksomhet. Det er interessant å merke seg at både Oksvold og Hegstad seinere etablerte seg som gode handelsborgere og som også ble ordførere i byen. Men like interessant er det at både Tønne og Oksvold var frontfigurer i Det Norske Totalavholdsselskap i Steinkjer og på Innherred. Les mer …
 Et stykke opp i Søndre gate holdt Ogndal Handelslag hus. A/S var et forbrukersamvirkeforetak i tidligere Ogndal kommune. Forretningen var imidlertid situert i Søndre gate i Steinkjer – som ikke var veldig langt unna kommunegrensa mellom Steinkjer og Ogndal. Vi vet ikke når laget ble stiftet, et foreløpig estimat antyder at det ble etablert i 1910, men at det gikk konkurs i 1933 kan vi dokumentere.
De stedlige provianteringsrådene ble dannet etter pålegg fra Provianteringsdepartementet som ble opprettet i 1916, under forsyningskrisen i forbindelse med første verdenskrig. Ogndal provianteringsråd skal ha blitt opprettet på Midjo, men etter noen tid ble både kornmagasinet og de øvrige småvarene flyttet, og overført til Ogndal Handelslag, som da var ledet av Einar Balgaard. Lagets forretningslokale fikk tilhold i Ogndal kommunes hus i Søndre gate i Steinkjer.
Les mer …
 Felleskjøpet Agris bygninger i Alvimveien, Sarpsborg Foto: Siri Johannessen  Felleskjøpet Agris anlegg på Eidsvoll. Foto: Leif-Harald Ruud (2025) ble stiftet stiftet 5. februar 1896 [1] og er en samvirkebedrift som eies av 43 000 norske bønder. Fordelt over 15 fylker med avdelingene i Tana som nordligste og Larvik som sydligste har konsernet rundt 2 300 medarbeidere. Konsernets hovedkontor ligger på Gardermoen og det omfatter 97 butikker, 52 kornmottak, 47 verksteder og 12 fabrikker samt nærmere 50 datterselskaper.Felleskjøpet Agris salgsvirksomheter omfatter landbruksbedrifter som andre forbrukere. For målgruppen i norsk landbruk tilbys blant annet tjenester innenfor maskin/verksted og kraftfôr/plantekultur, mens forbrukermarkedet tilbys varer innen for eksempel hagesektoren og kjæledyr via FK-butikken. En viktig del av Felleskjøpets egen produksjons- og distribusjonsfunksjon er kornhandel og mottak av korn fra produsent, men den er også aktiv innen områdene for kraftfôr, såvare, gjødsel og plantevern. Les mer … | 
.jpg)
