Fossbråten (Brandval vestside)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Fossbråten
Fossbråten Brandval vestside ca. 1950.jpg
Besøk på Fossbråten på 1950-tallet. Bildeeier: Jens Fosseid.
Først nevnt: Ca. 1815
Utskilt: nei
Sokn: Brandval
Fylke: Innlandet (tidl. Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Bnr: 85u
Type: Tidligere husmannsplass

Fossbråten er en tidligere husmannsplass under Foss i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Tørmoen skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene Eidstjernet skole.

Plassen lå vest for Vestre Solørveg og vest for sørenden av Eidstjernet. Den skal være ryddet rundt 1850 og var i bruk i nesten 100 år.

Martin Pedersen, født 1816 fra Årberget i Vinger, ble i 1841 gift med Marthe Olsdatter, født 1817 fra Nessæter i Grue. De bodde først på Nessetra og fikk Karelius i 1841, Ole i 1843 Andrine i 1846 og Pernille i 1849. Så kom de hit og ryddet Fossbråten rundt 1850. Her ble Martinius født 1854 og Theodor i 1856. Deretter flyttet familien til Bingsdalen som Martin fikk ryddet. Her på Fossbråten bodde en tid Gulbrand Olsen fra Solberg og enka Kari Danielsdatter, men de flyttet til Overåsberget i Grue før 1865.Plassen var ubebodd ved tellingen 1865, men Syver Nilsen på Foseidteigen, skal ha bodd her noen år rundt 1870.

Martin Johannesen, født 1837, giftet seg i 1864 med Berthe Marie Torkildsdatter, født 1840, begge fra Grue. I 1865 bodde de hos hans foreldre på Nysetra – sammen med datteren Pernille på ett år, men flyttet senere til Fossbråten. Ved tellingen 1875 er det ikke navn på plassen, men vi finner Martin og Berthe her som husmann sammen med Thea født i 1867, Johannes i 1870, Karl i 1872 og Karen i 1874, og hun er døpt i Brandval. I 1879 fikk de Berthea. Fossbråten var en liten plass i 1875 – med 2 sauer, og 1½ tønne poteter satt.

I 1891 bor tre av barna hjemme, Johannes, Karl og Berthea. Ved tellingen 1900 er Martin Fossbråten snekker og plassbruker. Han bor sammen med kona Berthe Marie, samt Karl og Berthea. I 1910 bor også Karen hjemme og Martin omtales som snekker og husmann. Svigersønnen John Paulsrud, gift med Berthea, brukte plassen en tid før den ble nedlagt.

Fossenga

Fåfenga var neppe skrivefeil for Fossenga. Statens kartverk (2021).

Brandvalboka (gardshistorien) fra 1968 nevner på side 106 en husmannsplass med navnet Fossenga, og med Kristian Olsen som beboer på 1840-tallet. Plassen er ikke lokalisert eller kjent blant bygdefolk i dag, og det har ikke vært mulig å finne flere opplysninger i kildene. Nytt elektroniske Norgeskart har imidlertid et områdenavn (Fåfenga) som er vurdert som ledetråd. Fåfenga kan være feilskrift/feiltyding av Fossenga, og er avmerket ca 300 m rett sør for bruket Nyland og på eiendommen til hovedbruket på garden Foss. Dette kunne vært en indikasjon på at plassen har eksistert og vært bebodd av denne Kristian Olsen.

En annen teori er at forfatteren av Brandvalboka har feiltolket handskriften i kirkebøkene og tolket Foseiengen som Fossengen. På Foseidengen finner vi en Kristian Olsen, gift 1840 med datteren på plassen og bosatt der på 1840-tallet. De fikk barn både i 1841, 1843 og 1845 som er døpt og innført i kirkebøkene. Dette kan tale for at det ikke har vært noen husmannsplass med navnet Fossenga!

Fossetra

Fossetra var en gang setra til garden Foss og ble husmannsplass i Grue fra 1812.

Fossetra var seterplass for garden Foss i Brandval fra gammelt av. Den ligger nordvest for Overåsberget og inne i Grue. Den er avmerket på kart fra 1807, men da feilaktig navngitt som Grinderseter. Uansett ble dette husmannsplass fra 1812.

Arne Eriksen, født 1777 fra Skyberg, og Marthe Hermansdatter fra Fjeld, ble gift i desember 1802. Da sønnen Herman ble født 1804 hadde de opphold på Strømsnes. Høsten 1808 kom datteren Inger, og da oppgis Fjeldteppen som bosted. Inger dør året etter. I 1810 blir Martin født – på Stolsnor, men så etablerer familien seg på Fossetra – som Arne ryddet på den tid og gjorde om til bosted. Der fikk de Inger i 1814, Johannes i 1820 og Arne i 1823. Han dør i 1826 – 3 år gammel – samme år som broren Martin blir konfirmert. I 1843 dør sønnen Herman som innerst på plassen – 40 år gammel. Han var klarinettblåser.

Johannes Arnesen, født 1820 og sønn til forannevnte, ble husmann etter faren. Han var gift med Karen Pedersdatter. Ved tellingen 1865 bor de på plassen med tre barn, Herman født 1855, Arne i 1861 og en udøpt jente. Sammen med dem bor også bestemor Marthe Hermansdatter. Jenta ble døpt Marthe, og i 1868 fikk de Julius. Senere overtok Herman og familien brukte plassen ved tellingene 1891, 1900 og 1910. Plassen ble matrikulert som bnr 69 under garden Nes i Grue, og Fossetra brukes nå som feriested av eierne.

Tuftene etter Fossbråten.
Foto: Per Skogrand (2010).

Se også

Kilder og litteratur