Haakon VII

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Håkon 7.»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Haakon VII
Asta Nørregaard Haakon VII.jpg
Portrett av Haakon VII, malt av Asta Nørregaard
Foto: Oslo Museum (1920).
Personalia
Tittel: Konge av Norge
Regjeringstid: 18. november 190521. september 1957
Valgspråk: Alt for Norge
Fødselsnavn: Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel
Fødselsdato: 3. august 1872
Fødested: Charlottenlund slott, Danmark
Bortgang: 21. september 1957
Dødssted: Oslo
Foreldre: Frederik VIII av Danmark og Lovisa av Sverige
Ektefelle(r): Maud Charlotte Mary Victoria
Barn: Olav (1903)
Kongen og kronprinsen ved Kongebjørka i Molde i april 1940.
Foto: Per Bratland

Haakon VII (født 3. august 1872 i Gentofte, død 21. september 1957 i Oslo) var Norges konge fra 1905 til 1957. Han ble døpt Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, men gikk under navnet Carl og var prins av Danmark. Han giftet seg med sin kusine Maud Charlotte Mary Victoria av Sachsen-Coburg-Gotha, prinsesse av Storbritannia og Irland (født 26. november 1869, død 20. november 1938). Han tilhørte fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg. Prins Carl var sønn av kong Frederik VIII av Danmark og prinsesse Lovisa av Sverige. Han skiftet navn til Haakon da han ble valgt til konge av Norge etter unionsoppløsningen. Haakon VII ble dermed konge før faren og den eldre broren ble konger i Danmark. Han ble etterfulgt av sin sønn Olav V etter sin død.

Bakgrunn

Han ble født på Charlottenlund slott, Gentofte i Danmark. Prins Carl vokste opp som nest eldste sønn i den danske kronprinsfamilien. Prinsen fullførte sjøkrigsskolen 1893. Han ble da utnevnt til sekondløytnant, og året etter ble han forfremmet til premierløytnant i marinen.

Prins Carl blir kong Haakon

Haakon ankom Vippetangen i Oslo med prins Olav på armen.
Foto: Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen (1905).

Prins Carl av Danmark kom til Norge 25. november 1905 som landets «folkevalgte» konge etter unionsoppløsningen med Sverige 7. juni samme år. 18. november 1905 offentliggjorde prins Carl at han tok navnet Haakon og at arveprinsen Alexander fikk navnet Olav. Kong Haakon og dronning Maud ble kronet under en høytidelig seremoni i Nidarosdomen i Trondheim 22. juni 1906.

Etter signingen mottok kong Haakon og dronning Maud Kongsseteren i gave fra det norske folk.

Da Norge i 1928 utnevnte landets første arbeiderpartiregjering, var det kong Haakon VII som personlig tok dette initiativet på bakgrunn av den parlamentariske situasjonen. Men da Carl von Ossietzky ble tildelt Nobels fredspris i 1936, holdt kong Haakon seg borte fra seremonien. Han støttet også det norske standpunktet under Grønlandssaken 1931–1933.

Kong Haakon ble enkemann da dronning Maud døde 20. november 1938.

Okkupasjonen 1940—1945

Kong Haakon og ordfører Niels Ødegaard besøker Jubileumsmessen i Gjøvik 1936.
Foto: Mjøsmuseet

Etter angrepet på Norge den 9. april 1940 stilte den tyske sendemannen Curt Bräuer krav om at kongen skulle utnevne en regjering, med Vidkun Quisling som regjeringssjef. Dette avviste Haakon VII. Neste dag orienterte han regjeringen om at dermed den gikk med på de tyske kravene ville han abdisere. Regjeringen Nygaardsvold hadde allerede gitt samme svar som kongen, og stod ved dette.

Etter å ha gitt sitt «nei», et svar som skulle bli en viktig inspirasjon for motstandskampen gjennom krigsårene, reiste kongen videre. Han oppholdt seg en stund i Nybergsund sammen med kronprins Olav, regjeringen og en del stortingsrepresentanter. Tyskerne satte i gang massiv bombing av stedet den 10. april, men kongen og kronprinsen var i sikkerhet i skogen. De reiste videre mot Vestlandet. Molde ble også bombet, og det berømte bildet av kongen og kronprinsen ved Kongebjørka ble tatt under angrepet.

Den 7. juni 1940 forlot kongen og regjeringen Norge. Tre dager senere kapitulerte de norske styrkene i Norge. Gjennom krigsårene oppholdt kongen seg sammen med eksilregjeringen i London. Han holdt regelmessige taler til det norske folk over britisk radio. Kongen hadde den daværende norske legasjonen i nr. 10 Palace Green som sitt hovedkvarter, men av sikkerhetshensyn bodde han ikke der, men i stedet et stykke utenfor London. Fra høsten 1940 til mars 1942 bodde kongen i Bowdown House ved Newbury i Berkshire vest for London, deretter på herregården Foliejon Park i nærheten av Windsor.

Nøyaktig fem år etter at han hadde reist i eksil, den 7. juni 1945 vendte Haakon VII tilbake til Norge. På sensommeren samme år reiste han rundt i landet for å se hvordan gjenreisningen gikk. Året etter fortsatte han denne rundreisen.

Etterkrigstiden

Fra kong Haakons begravelse.
Foto: Jac Brun
Sjømilitære korps paraderer i forbindelse med begravelsen.
Foto: Marinemuseet

I 1947 ble Haakon VII av regjeringen tildelt den høyeste sivile utmerkelse i Norge, Borgerdådsmedaljen i gull. I 1955 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.

Gravferden den 1. oktober 1957 ble fulgt av en stor menneskemengde. Kongen hviler i den hvite sarkofagen i Det kongelige mausoleum i Akershus slott sammen med sin hustru dronning Maud.

Veier og gater

Ei lang rekke veier og gater er oppkalt etter Haakon VII. Se blant annet

Titler og dekorasjoner

Titler

Titler båret av Haakon i kronologisk rekkefølge.

  • 3. august 1872 – 18. november 1905: Hans Kongelige Høyhet Prins Carl av Danmark
  • 18. november 1905 – 21. september 1957: Hans Majestet Norges Konge

Kong Haakon var den siste norske monarken som var «konge av Guds nåde».

Dekorasjoner

Norge

  • Krigskorset med sverd
  • Borgerdådsmedaljen (1947)
  • Stormester av Den Norske Løve (1905–1952)
  • Stormester av St. Olavs Orden (1905–1957)

Se også

Galleri

Litteratur og kilder

Eksterne lenker


Forgjenger:
 Oscar II 
Konge av Norge
Etterfølger:
 Olav V