Hagbarth Schytte-Berg

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Hagbart Schytte-Berg»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Hagbarth Schytte-Berg

Hagbarth Martin Schytte-Berg (født 25. juli 1860 i Buksnes, død 13. november 1944 i Trondheim) var arkitekt.

Bakgrunn

Han var sønn av distriktslege Arnoldus Schytte Berg (1812–1887) og Anne Dorthea Lorentzdatter (f. 1832), og tilbrakte sine første år i Buksnes i Lofoten hvor faren var distriktslege. Da faren ble distrikslege i Strinda i 1870, bosatte familien seg i Trondheim og han hadde resten av oppveksten der.

Schytte-Berg hadde et stort talent innen tegning, og i 1876 begynte han på Trondhjems Tekniske Læreanstalt hvor han tre år senere ble uteksaminert fra den byggtekniske linjen. Denne skolen kunne ikke gi full arkitektutdannelse, så han fortsatte utdannelsen ved Polytechnische Hochschule, Hannover under Conrad Wilhelm Hase i tiden 1882–1883.

Han arbeidet fram til 1887 som arkitektassistent og tegner i både Trondheim og Kristiania, og etablerte deretter et eget arkitektkontor i Skien, som året før hadde vært utsatt for en større bybrann.

I 1889–1890 tok han videre utdannelse innen hovedsakelig kirkearkitektur under professor Johannes Volmer ved Königliche Technische Hochschule Berlin i Charlottenburg.

Virke

Schytte-Bergs arbeider gjenspeiler stilutviklingen på hans tid, og han har arbeider i historisme, jugendstil, klassisisme og funksjonalisme.

Skien

Etter studietoppholdet i Berlin, vendte han tilbake til sin praksis i Skien, og kombinerte dette med å være hovedlærer i tegning ved Skiens tekniske aftenskole. Hans viktigste arbeider i Skien er Skien kirke, etter en arkitektkonkurranse. Kirken er utført i rød glasert tegl og har et dominerende innslag i byen gjennom sin beliggenhet og to høye tårn og har preg fra den samtidige tyske gotikken. Dette gjelder også Skien rådhus fra 1894, som var et av flere samarbeid med arkitekten Peter Lauritz Lowzow.

Kristiania

I 1895 flyttet han til Kristiania hvor han praktiserte fram til 1904. Blant hans viktigste arbeider i Kristiania er villaen i Drammensveien 39, oppført i nyrenessanse i 1896 for grosserer C. Andersen, i dag Argentinas ambassade, Sagene bad (Sagene folkebad) Sandakerveien 3 fra 1899, åpnet i mai 1900 og hovedverket Fagerborg kirke i Pilestredet 72, Oslo, oppført 1900–1903 med gotiske og romanske stilelementer, asymmetrisk tårn og fasader av østfoldgranitt.

På denne tiden sto han også bak villa for Gustav Heiberg fra 1898 i Sverdrups gate 1 i Hamar.

Ålesund

Bybrannen i Ålesund i 1904 gjorde at Schytte-Berg, sammen med så mange av hans samtidige kolleger, flyttet dit og deltok i gjenoppbyggingen. I løpet av sine fem år i byen ble han en av de sentrale gjenreisningsarkitektene hvor han tegnet forretnings- og leiegårder og villaer, utført i den der dominerende jugendstilen og hans arbeider framstår som tydelige eksempler på denne. Blant hans viktigste arbeider er Svaneapoteket i Apotekergata 16, oppført 1905–1907 og som fra 2002 har huset Jugendstilsenteret. Her sto han også bak tegningene av interiør og deler av det opprinnelige møblementet. I Ålesund var også Enkefru Devolds villa i Einarvikgata 7 et viktig arbeid.

For øvrig sto han bak følgende arbeider i Ålesund: Apotekergata 6, Keiser Wilhelms gate 42, Kirkegata 13, 15 og 29, Nedre Strandgate 15, Kongens gate 21, Tollbugata 8–10, Moloveien 3 og 6, Langeberggata 3, St. Olavs plass 3 og Storgata 9.

Trondheim

Etter tiden i Ålesund, reiste Schytte-Berg tilbake til sin barndomsby Trondheim hvor han også markerte seg som arkitekt, blant annet i Trondhjems Arkitektforening hvor han var viseformann og formann i flere perioder. Han var også landsstyremedlem Norske Arkitekters Landsforbund.

I Trondheim tegnet han både leiegårder, villaer og offentlige bygninger. Blant disse er den store forretningsgården og Hotel Scandinavie, også kalt Kleingården eller Tønsethgården i Olav Tryggvasons gate 2b/Krambugata 12-14 som utgjør det såkalte Jugendkvartalet fra 1908-1909 etter at tidligere gård på tomta hadde brent i 1904, Ulstadløkkveien 10 fra 1910-1911), villa i Kronprins Olavs allé 18 (1912), villa i Hans Strøms gate 2 og leiegård i Hans Hagerups gate 10 fra 1916. Hovedverket hans fra Trondheim er Statsarkivet fra 1927 i Høgskolevegen 12, som er en enkel nyklassisistisk bygning med granittkledning.

I Trondheimstiden utformet han også Vensmoens sanatorium i Saltdal i årene 1913-1916 i et sen-jugend uttrykk.

Siste arbeid

Hans siste arbeid var tilbake i Ålesund, da han sto bak det nye post- og telegrafhuset i Korsegata 4, på hjørne til Keiser Wilhelms gate i 1928, en stor hjørnebygning i enkel nordisk nybarokk.

Galleri

Kilder