Heibergs gate (Kongsvinger)
_1950_Wider%C3%B8e.jpg)
Heibergs gate er en gate i bydelen Øvrebyen i Kongsvinger. Den ble anlagt før 1865 og strakk seg opprinnelig fra Nygata og ned til Torggata, nå Øvre Langelandsveg, der den munnet ut mellom gårdene til Hess og Malling.
Gate i stadig endring
Ved folketellingene i årene 1865–1920 bar gata navnet Festningsgata siden det tidlig ble vedtatt at den skulle forlenges og forbindes med nåværende gate med samme navn. Da en rekke gater fikk nye navn i 1928, ønsket man å hedre tidligere distriktslege Engelhart Marius Heiberg ved å gi gata navnet Heibergs gate. Navnebyttet innebar at bystyret samtidig opphevet vedtaket om at Festningsgata skulle bli en av byens langgater.
Omkring 1955 ble Heibergs gate forlenget over Torggata og ned til Sandeliens hus hvor den i dag ender opp som sykkel- og gangvei ned til Doblougbakken. Langs vestsiden av den nyanlagte gaten ble det samtidig skilt ut tre tomter.
I 1966 fikk Kongsvinger gymnas nytt gymnastikkbygg som ble reist der ”Tyskerbrakka” øverst i Heibergs gate hadde stått siden krigens dager. Gymnastikkbygget var i bruk fram til 1996 da det ble erstattet av nåværende naturfagbygg. Samtidig ble øvre delen av Heibergs gate stengt for gjennomfart, og i 2001 ble resten av den opprinnelige Heibergs gate overført til Alfs gate. Det som i dag gjenstår av Heibergs gate er kun den delen som ble anlagt på 1950–tallet.
Engelhart Marius Heiberg
Distriktslege Engelhart Marius Heiberg var født i Bergen i 1809. Heiberg tok preliminæreksamen i 1827 og medisinsk eksamen i 1834. Etter ett år som koleralege i Aker, kom han til vårt distrikt som eskadronskirurg for Østerdalske Jægerkorps og bodde i Grue. Der var han i tretten år, og i 1848 ble han utnevnt som distriktslege i Solør–Odal og var den første distriktslegen som bosatte seg i Kongsvinger. De første årene her deltok Heiberg aktiv i det kommunale liv i den unge kjøpstaden.
Heiberg kjøpte tidlig gården ved Kirketorget som senere fikk navnet Gjemsegården hvor han ble boende fram til sin død. Som enkemann giftet Heiberg seg med Laura Talette Lorentzen født 1836 fra Nøtterøy. Her på Kongsvinger fikk de fem barn i årene 1868 til 1878.
Fra Kongsvingerbanens åpning i 1862 var Heiberg også tilsatt som jernbanelege, en stilling han hadde livet ut. Han ble ansett som meget pliktoppfyllende og kom alltid når han ble budsendt uansett hvordan forholdene var. Det er skrevet at når han ikke kom lenger med karjol eller slede, spente han fra, steg opp på hesteryggen og fortsatte til sitt bestemmelsessted.
Olaf Brynn skriver også i sin bybok at det var stor sorg i byen og distriktet da den avholdte legen døde i 1883.
Eiendommer
- Nr. 8: Sandeliens hus. Eier 1928: Lærer Olav H. Sandelien.
Se også
- Heibergs gate på dagens kart fra Kartverket: Norgeskart
- Gater og veger i Kongsvinger kommune
Kilder og litteratur
- Engelardt Marius Heiberg i Historisk befolkningsregister.
- Brynn, Olaf: Kongsvinger by 1682-1854-1929. Utg. Kongsvinger kommune (1929).
- Seglsten, Johan: Byen vår – gamle Kongsvinger 1855-1963 – en veileder til gater og eiendommer. Utg. Kongsvinger-Vinger historielag, 2017.
- Kirkebøkene i Vinger 1871-1880.