Ingvar Aalberg
Ingvar Leonhard Aalberg (født 7. juli 1903 i Sparbu, død 5. juni 1970 i Drammen) var en av de første agentene i Sonderabteilung Lola («Rinnanbanden») under andre verdenskrig. Han ble ved rettsoppgjøret etter krigen dømt til livsvarig tvangsarbeid.
Bakgrunn
Aalberg ble tatt ut av folkeskolen etter 5. klasse da han ikke klarte å følge undervisningen. Under rettssaken etter krigen hevdet de rettspsykiatrisk sakkyndige at han hadde en mental utvikling tilsvarende et barn på ni og et halvt år. Dette var imidlertid ikke merkbart blant dem som traff han i voksen alder, og han ble opplevd som en fredsæl, godslig og sympatisk mann som lett fikk kontakt med folk.
Aalberg arbeidet som sjåfør og handelsbetjent, i perioder også arbeidsledig, og hadde mange kamerater som var medlemmer i Nasjonal Samling (NS) og meldte seg inn 15. juni 1941 etter å ha blitt revet med av en propagandatale, men ble aldri aktiv innen partiet og voiste ikke så stor interesse for politikk. I oktober 1941 tok han arbeid for en norsk entreprenør som var med på å bygge ut militærleiren Steinkjersannan for Wehrmacht.
Rinnan
En kveld midt i januar 1942 arrangerte NS juletrefest i J. Dahls kafé på Steinkjersannan i Steinkjer. Under denne vervet Henry Rinnan de to første agentene sine, Ingvar Aalberg og Bjarne Jenshus. Samme kveld møtte Rinnan også Ragnhild Strøm som skulle bli det første kvinnelige medlemmet av Sonderabteilung Lola.
De tre på kaféen ble vervet for å bli med på infiltrere Nordsjøfarten til De britiske øyer fra Ålesund, noe som medførte 18 henrettede på Trandum 30. april 1942, og fire andre som døde i fangenskap av totalt 52 arresterte.
I motsetning til Jenshus og etter hvert også Strøm, forble Aalberg med Rinnan resten av krigen. Rinnan mente han var lett å lede, og selv om Aalberg var en av Rinnans mest aktive agenter som reiste mest, klarte han samtidig å komme seg unna situasjoner som ville kunne medføre åpne voldshandlinger. Han ble av ektefellen framstilt som snill og flink til å snakke henne rundt, litt godtroende og «tasjlat», dialektord for litt tafatt og tiltaksløs. Om skoleintelligensen kanskje var lav, hadde han en høy sosial intelligens.
Aalberg var gift og hadde fire barn, men innledet et forhold med den ti år yngre Ildri Lund som han i slutten av mars 1942 traff på rutebåten mellom Kristiansund og Trondheim mens han var på vei hjem fra oppdrag. Da han ble sendt til Orkanger for å etterforske sprengningen av transformatoren ved Bårdshaug holdeplass på Thamshavnbanen 4. mai 1942, snek han seg unna og var sammen med Lund i stedet som da hadde en huspost på Orkanger. Aalberg synes å ikke å ha blitt avslørt. Han fikk henne ansatt som kontorhjelp i Sonderableilung Lola noen måneder samme sommer og gjorde en lite vellykket agentreise til Levanger før hun fikk slutte. Forholdet mellom Aalberg og Lund varte imidlertid krigen ut, og det var trolig først da Lund ble klar over hans familiesituasjon.
Senere
Under rettsoppgjøret etter krigen ble han av Frostating lagmannsrett 20. september 1946 dømt til tvangsarbeid på livstid. Det skal ha vært vurderingen til de rettspsykiatrisk sakkyndige som gjorde at lagmannsretten under tvil dømte ham til tvangsarbeid på livstid, i stedet for dødstraff som Jenshus fikk for den samme aksjonen i Ålesund som Aalberg var med på.
Aalberg startet soningen 3. august 1947 og ble løslatt fra Bjørkelangen tvangsarbeidsleir 11. juli 1954.
Han døde i Drammen i 1970.
Kilder
- Idar Lind: Ingvar Aalberg og Dahls kafé på rinnanbanden.no
- Veum, Eirik. Nådeløse nordmenn. [3] : Gestapo : 1940-1945. Utg. Kagge. 2014. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kvinnene i Rinnanbanden. Utg. Samlaget. Oslo. 2011. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ingvar Ålberg i Historisk befolkningsregister.