Kjeldearkiv:Familien Thorsons liv

Familien Thorsons liv

Familien Thorsons navn er knyttet til dyr og folks kontakt med dyr. Det er Thorson-familien som startet husdyrparken og rideskolen på Ekeberg. Og som startet og driver Langedrag. Besøksgården hvor det blant annet er både ulv og gaupe, ble godt kjent gjennom flere TV-serier.

Teksten er bassert på foredrag som Sissel Thorson Falch holdt i Bekkelaget lokalhistoriske forening tidligere i år. Det handler om hennes far som heter Edvin Kjell Thorson, farfar som het Edvin Olaf Thorson og hennes oldefar som het Edvin Henrik Thorson.

Farfar kjøpte et nybygget hus i Jomfrubråtveien 38 i 1918 og kalte villaen for Pax. Tomten var på ca. 4 mål. Samme året kjøpte han et tidligere kinolokale i Storgaten 25 og etablerte der sin egen forretning for herreklær. Den genuine interessen for dyr hadde farfar fra sin far. Oldefar kom fra Danmark til Norge i 1860-årene. Han var gartner og startet sin yrkeskarriere ved Fritzöhus gods i Larvik. Familien bosatte i seg Sandakerveien i Christiania og fikk tre barn, yngstemann var farfar. Oldefar var ivrig opptatt av dyrevern og meget aktiv i dyrebeskyttelsen. Han fikk tidlig oppgaven å overvåke arbeidshestene i Christiania, en oppgave som kan sammenliknes med dagens biltilsyn. Han hadde suveren myndighet og kunne beordre hester tatt ut av arbeid hvis de var halte eller syke. Han nøt stor respekt hos kjørekarer og hestefolk. Interessen for dyr og evnen til å bedømme hvordan dyrene hadde det, var en naturlig egenskap som har gått i arv. Oldefar besøkte som eldre mann ofte farfar og hans familie etter at de flyttet til Jomfrubråten og gledet seg over det skapende dyrelivet der.

Startet bulldogkennel

Farfars interesse for bulldoger utviklet seg til en bulldogkennel. Han hadde en stamme på 8-9 hunder som fikk hvalper for salg. Hundene deltok ofte på utstillinger og hadde mange premier. Eget hus ble bygget midt i haven for å huse bulldogene og på loftet ble det dueslag. Han hadde 32 klekkekasser som far, fra han var liten gutt, daglig gjorde rent. Farfar var ivrig deltager i brevduekonkurranser som var svært vanlig hobby på den tiden. En periode var han formann i Norsk Brevdue Union og Oslo Brevdueklubb. Brevduer var en så vanlig hobby at det var en egen brevdueklubb på Bekkelaget. Medlemmer her var bl.a. politimester Tindlund, grosserer Otto Falch, (begge Kongsveien), Reidar Knudsen (Ringshusveien) og herr Andersen ( Mosseveien). Bekken som kom fra Ballsletta gikk gjennom haven. Farfar gravet ut og anla en vakker fugledam med gjess og ender. I tillegg hadde han høns.

Fra hunder til ponnier

Farfar kjøper inn, som den første i Norge i privat eie, to shetlandsponnier fra Aberdeen i Skottland. En mann med navnet Sæther ble ansatt for å trene ponniene til å bli trafikksikre. Han sluttet med bulldoger og hundehuset ble gjort om til stall for ponniene. Grunnen til at bulldogene forsvant var at de ble sjalu på ponniene og begynte å angripe dem. Senere kom flere nye ponnier og Collstone Prince, en hvit førstepremie hingst. Ingen fikk vite hva den kostet! En kan skjønne hvorfor hans kone, Sigrid Thorson, var en sparsommelig og meget arbeidsom kvinne som stadig var bekymret for økonomien. Hun arbeidet daglig i forretningen i Storgaten, fra ca. 1930 til sin død i 1967. Det hører med til historien at hun ofte måtte delta i fôringen av ponniene. Det var på den tiden kvinnene hadde hatt med slør. En gang ble hun høflig gjort oppmerksom på fra en medpassasjer på trikken: Frue, De har høy i hattesløret! Ponniene utgjorde et lite stutteri hvor Edvin Olaf drev avl for salg. De ble også brukt som reklame og varelevering for forretningen i Storgaten. Farfar fikk laget seletøy og komplett sett med vogner som passet til ponnienes størrelse. Størrelsen var en miniatyrutgave av de store hestevognene. Vognene var tekstet med følgende slogan: ”Thorsons ponnier – Thorsons klær, fryder alle og enhver!” For å tåle bytrafikken måtte ponniene skos. Dette skjedde for det meste på Akershus festning, men også hos smed Kjeldsen på Ekebergveien mellom Holtet og Sørli. Gamle og utslitte ponnisko leverte farfar til Johansen i Storgaten 20 hvor han fikk laget lamper, lysestaker, gnistfangere osv. Hans kreativitet var stor. Kjøringen i byen gikk stort sett bra. Men et uhell huskes godt. Det var på vinterføre med slede i Storgaten. Kusken hadde hentet en lang trelist som skulle bringes til forretningen i Storgaten. Listen hang og slang og skremte ponnien. Dermed løp den ut og rett inn i utstillingsvinduet til urmaker Rolf Berntzen fra Framveien. Urforretningen lå mellom Haraldsen og Brødrene Thorson. Ponnien fikk noen sår og ble sydd. Farfar måtte pent kjøpe de klokkene som ble noe ødelagt.

Kjente trekk i bybildet

Ponniene gikk mest i tospann gjennom byens gater og var et kjent trekk i bybildet. Kuskene hadde blå drakter med gullbesetning. Mange eldre mennesker kan fortsatt minnes dette innslaget i bybildet som fortsatte til etter krigen. Fra mellomkrigstiden er følgende beretning: En ponni, Gullhesten, skulle loddes ut i forfatterforeningen. Herman Wildenvey kom til Jomfrubråten for å se på hesten. Den ble loddet ut og vunnet av Aksel Sandemose. Et sort ponniføll var da en periode i hans leilighet på Skillebekk. Han har selv beskrevet hesten i en av sine bøker. Farfar var ivrig medlem av Odd Fellow. På en juletrefest ble julenissen kjørt inn i den store festsalen av en ponni fra Jomfrubråten.

Vegetarianer

Far satte tidlig vegetarmat og helse i fokus. Han var med å stifte råkostrestauranten BIOS i Kronprinsens gate og var en meget streng vegetarianer. Rå potetskiver med hvitløk og brunost var aftensmat. Han lærte mye av dyrene. En gang hadde han lagt gulrøtter i to hauger, i den ene var det gulrøtter som var dyrket på vanlig måte med kunstgjødsel osv. og i den andre var det gulrøtter som var dyrket økologisk. En kunne ikke se forskjell på de to haugene, men hestene spiste opp alle de som var økologisk dyrket før de rørte de andre.

Grønlandshunder og helsetrøyer

I 1941 giftet far seg med Eva Sylvia Aigeltinger fra Nordstrand. Frem til 1952 bodde mor og far på Ljan, der hadde far geiter, gris, høns og duer under krigen. Etter krigen begynte han med grønlandshunder og utviklet dette til en kennel hvor han drev avl. På denne tiden var han også en aktiv hundekjører. I 1945 starter han med håndstrikking av de første helsetrøyene på bakrommet i forretningen Storgaten 25, siden kom noen maskiner. I 1953 kjøper tomt på 16 mål og bygger egen fabrikk for produksjon av helsetrøyer på Skedsmokorset. Her var han aktiv med produksjon til 1978. Det var 85 personer på lønningslisten. I hele 7 år var han eneste produsent i verden av helsetrøyen. Idéen med luft som isolasjon ble godt mottatt i markedet og salget gikk meget godt.

Til Ekeberg

I 1952 flytter familien til Jomfrubråtveien og fars kreativitet og skapertrang får nå full utfoldelse. År 1952-53 bygger han ny ponnistall og i 1955 bygges stabbur og et uthus ble satt opp for å gi rom for svaner, kalkuner, påfugl, gjess, høns, perlehøns og flere hester. I 1957 utvides den lille dammen. Far kjøper personlig inn og utvider til 20 forskjellige svømmefugler til glede for folk i parken. Det ble anskaffet egen rugemaskin for klekking av egg for å sikre overlevelse og mangfold. Nå vrimler det av dyr og liv over alt. Dette rike fuglelivet krevde daglig mye arbeid og vedlikehold. Da far startet oppbyggingen av fjellgården Langedrag, falt denne attraksjonen etter hvert dessverre bort. I 1958 bygger han ny stallbygning på oversiden av dammen med plass til 6-8 hester. I 1956 startet den første undervisningen i ridning. Instruktør var Bjerke. Privatboligen ble brukt som sekretariat for rideskoledriften. Stor trafikk både på telefonen og døren og mor fikk døgnet fullt besatt med å ekspedere elever og alle andre som kom i tillegg til å sørge for sine fem barn og ca. 50 dyr på tunet. Aldri hadde en fri. Store hester ble kjøpt inn fra Øvrevoll og de første norske fjordingene kommer. Bl.a. hingsten Lynar.

Rideskole og husdyrpark

Firmaets omsetning av helsetrøyer ble en meget god forretning som tillot far å bruke betydelige midler til å bygge opp dyreholdet og aktivitetene i Ekebergparken. Oslo kommune får i gave Zikahjorter fra en dansk vennskapsby. De blir plassert på Ekebergsletta og far påtar seg oppgaven å fôre dyrene fra 1958. 1964 bevilger Oslo Bystyre med ordfører Brynjulf Bull i spissen penger til bygging av ridehus med stall i Ekebergparken. Tilsammen 1 mill. koner som et rente- og avdragsfritt lån. Dette forpliktet far til å drive rideskole og husdyrpark i 40 år samt holde bygningene ved like. En interessant detalj var at avtalen ga far rettigheter til bruk av det nyoppsatte Søylehuset og salgsrettigheter i Ekebergparken slik at det økonomisk skulle være mulig å vedlikeholde bygningsmassen. Etter avtalens utløp i 2004 skal bygningene tilfalle Oslo kommune vederlagsfritt. I 1992 mistet imidlertid rideskolen serveringsrettighetene og kafédriften i Søylehuset. Dette var meget uheldig mht. vedlikeholdet som med årene økte kraftig. Inntil 1992 var det gratis adgang til dyretunet. Under innvielsen av ridehuset i 1964 stod ordfører Brynjulf Bull, milorgmannen Gunnar Sønsteby (en venn av far) og far på tribunen for å klippe over snoren. Ordfører Bull, som hadde vært meget engasjert i å få til rideskolen og husdyrparken, sa i sin tale : «Oslo by har ikke råd til å la være å støtte opp om et slikt tiltak. Søylehuset og kafeen skal være en støtte til driften av anlegget”.

Geiter fra vestlandet

Høsten 1966: Geiter blir innkjøpt fra Vestlandet og danner grunnstammen for de geitene som er både på Ekeberg og Langedrag i dag (2003). Folk kom for å kjøpe geitemelk til allergiske barn. Den gamle stallen i tømmerbygningen i Jomfrubråtveien 40 ble nå gjort om til meieri for produksjon av geiteyoghurt. Dette var et godt helsemessig tiltak som dog fikk en brå slutt. Senere kom også villsvin, vanlig norsk gris, telemarkskuer og okse (Ferdinant), sauer (spælsau) og flere fuglearter. Han tilbrakte all sin fritid blant dyrene på Ekeberg. Det ble mange sene kvelder etter lange arbeidsdager i byen og på fabrikken på Skedsmokorset. Barna så ham aldri sitte ned!

Til Langedrag

Ved siden av helsetrøyefabrikk og butikk i Storgaten drev far rideskolen og husdyrparken frem til ca. 1980. Da flytter mor og han og for godt til Nore Uvdal hvor de begynner på nytt og bygger opp fjellgården Langedrag. Park og idrettsvesenet stilte da krav til at rideskolen fikk en daglig leder bosatt i Oslo. Det ble hans eldste datter Sissel, meg, som tok over. Hun var utdannet mensendieck fysioterapeut og ridelærer og hadde allerede fra 1967 vært engasjert ved anlegget og bygget opp en egen undervisning med behandling av funksjonshemmede på hesteryggen. (Terapiridning). Behandlingsformen ble godkjent av Rikstrygdeverket i 1973. De første 10 årene var det 90 pasienter pr. uke. I dag er det 55 pasienter pr. uke fordi jeg ikke har kapasitet til flere pga. mitt administrative arbeid som daglig leder. Det er blitt 35 år i ridebanen med behandling av funksjonshemmede. I dag er det ca. 100 dyr og fugler i husdyrparken. Da far drev stedet, var det mange flere. Bare geiter utgjorde over 50 individer. Den gang drev han også avl av fjordinger til rideskolens eget bruk. Det gjøres ikke i dag. Det blir for kostbart. Nye hester kjøpes inn ferdig innridd. Rideskolen har i dag 450 elever på kurs ukentlig og mange besøkende til husdyrparken når været er godt.

Kilder

• Pedersen, Gunnar: B.3: Aktuell historie III : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2009. 150 s. Utg. Frie fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-5-8. S. 74: Familien Thorsons liv.

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 210 den 04.05.2003. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.