Kjeller flyplass fram til 1939
Kjeller flyplass fram til 1939 er Sigbjørn Modalslis innledningsartikkel i boken «Kjeller – Vi lander! En luftig bok om sivile fly på Kjeller før 1939», som han har skrevet sammen med Rob J.M. Mulder og gitt oss tillatelse til å gjengi i utdrag.
Starten
Søndag den 8. september 1912 satte to offiserer, premierløytnant Fredrik Chr. Sejersted og rittmester Henrik Thaulow seg på toget til Lillestrøm for å finne en høvelig flyvebase for Hærens Flyvevesen. Det var ingen tvil om at det nye flyvåpenet måtte holde til i nærheten av hovedstaden, og Nedre Romerike var spesielt i søkelyset. De to syklet rundt på Romerike 8. og 9. september og de konkluderte med at jordene nedenfor Kjeller gård ved Lillestrøm, var stedet. Det var gode kommunikasjoner med bilveier, jernbane, telegraf og telefon. Dessuten var det mulig å fly med flottører fra Nitelva og Øyeren. Beliggenheten var ideell i forhold til flyenes aksjonsradius på 100 km, idet en kunne holde øye med svenskegrensen innover til Arvika og kunne observere innseilingen til Kristiania helt ut til Fredrikshald (Halden) og Sandefjord.
Det første flyet på Kjeller kom med hesteskyss lørdag 14. september 1912. Det var en Farman MF.7 «Longhorn», kjøpt inn fra Frankrike og døpt «Njål». Monteringen ble fullført i løpet av en uke, og den først flyturen fra Kjeller fant sted lørdag 21. september 1912, ca. kl. 17. Rittmester Henrik Thaulow var først i luften, og etter 12 minutter «landet han like flott og elegant som da han steg opp». Deretter tok løytnant Fredrik Sejersted en tur på 10 minutter. Det ble fløyet fem turer den dagen, og på den tredje turen tok Henrik Thaulow med sersjant Johannes Nielsen som passasjer, Hærens første norske flymekaniker.
Hærens første fly, «Ganger Rolf», ble montert i Heradsbygd ved Elverum før 1. juni 1912 og deltok i en stor hærmanøver der med Einar Sem-Jacobsen som flyger. Han var utdannet flyger i Frankrike, sammen med løytnant Fredrik Sejersted, rittmester Henrik Thaulow og kaptein Halfdan Gyth Dehli fra Marinen.
En gammel låve nede ved Fetveien, dekket med jernbanepresenninger, tjente som hangar for de to første flyene. Allerede 9. september ble det bestilt hangar fra Strømmen Trevarefabrikk med grunnflate 13 x 30 meter. Den skulle ha plass til to aeroplaner.
Flyplassen var liten og ujevn og flyene spinkle, så i september 1912 og 29. april 1913 hadde begge de to første flyene havarert, og Hærens flyvevesen hadde ikke fly. Deler til fire Farman Longhorn ble produsert i Kristiania og på Kjeller, og i 1913-1915 ble fire slike fly montert på Kjeller. Det første ble fløyet 23. mai 1913 og det siste 12. april 1915. Fra 18. august 1913 ble Einar Sem-Jacobsen sjef for Teknisk avdeling på Kjeller med ansvar for verksteder og elementær flygerutdanning.
Kjeller vokser
Forsvarsdepartementet gikk i desember 1914 inn for å bygge et midlertidig flyverksted i Kristiania. Sterkt medvirkende var utbruddet av første verdenskrig som gjorde det umulig å få kjøpt flymateriell fra utlandet. Allerede i begynnelsen av januar 1915 var et verksted innredet i en sporveishall i Torshovgata på Sagene, og produksjonen var i gang.
Beslutningen om å opprette en flyfabrikk på Kjeller ble tatt i statsråd 30. april 1915. Det er fortalt at man flyttet fra trikkehallen på Sagene til Kjeller i mai 1916, og mai har tidligere blitt brukt til jubileumsmarkeringer. I juli ble verkstedet flyttet over i den nye fabrikkbygningen med alle verksteder og kontor under samme tak. Den 18. august 1916 ble Einar Sem-Jacobsen tilsatt som direktør for Hærens Flyvemaskinfabrikk på Kjeller.
Den første tiden med fly på Kjeller ble brukt til å demonstrere flyenes muligheter i Hæren, både for Stortinget og for bidragsytere til innsamlingen som hadde muliggjort anskaffelsen av de første flyene. Det ble fløyet over Oslo, og til grev Wedel Jarlsberg på Skaugum. Flyoppvisninger ble arrangert, og flere rekorder ble satt, som det ble lagt merke til. Posten ble tidlig interessert i å frakte post med fly.
Polarfareren Roald Amundsen fikk tidlig interesse for fly til bruk for i sine ekspedisjoner, og etter søknad til Forsvarsdepartementet fikk han tillatelse til å lære å fly på Kjeller. I 1914 avla han prøve til Internasjonalt flysertifikat nr. 1 i Norge, og brukte deretter fly og luftskip på sine ekspedisjoner.
En annen berømt person som kom inn i Hærens flyvåpen, var Tryggve Gran. Han var utdannet flyger i Frankrike i 1914, og etter at han den 30. juli 1914 hadde fløyet med sin Bleriot XI-2 «Ca Flotte» fra Cruden Bay i Skottland over Nordsjøen til Jæren, solgte han flyet til Forsvarsdepartementet. Han ble utnevnt til løytnant og fløy på nøytralitetsvakt fram til oktober. Deretter ble han stasjonert på Kjeller, hvor han i 1916 fungerte som sjef for Flyvåpenets taktiske avdeling. Den 1. juli 1916 kom flyskolen i gang med det første ordinære, fulltallige kullet for utdanning av flygere. Utdanningen tok ett år, og flyelevene fikk gratis opphold, utrustning og kr 50 per måned i skoletiden. Etter teoretisk utdanning med eksamen, praktiske øvelser og oppnådd internasjonalt flysertifikat, ble elevene sersjanter. De måtte forplikte seg til 30 dager årlig tjeneste de nærmeste fire årene.
Produksjonen av fly
Dette avsnittet gir en detaljert over de enkelte flytypene som ble produsert fram mot 1940, og gjengis ikke her.
Kjeller flyfabrikk fra 1916.
Kjeller i 1916, Kjeller gård bak. Kilde ukjent.
Kjeller vannforsyning etter Stortingets behandling 1918.
Hærens flyskoles bygg, «tårnbygget», reist 1923. Kilde: Riksantikvaren.
Fokker C.VE på Kjeller. Sørum gård i bakgrunnen.
Hundremeter-hangarene sett fra Sørum gård.
Befaring på Kjeller - no-nb digifoto.
Kjeller ansatte på flyfabrikken før andre verdenskrig.
Kjeller østtre baneende fra lufta.
Lufthansa Junkers 52 refueling.
Storch i norske farger.
Flybataljonen på Kjeller
I 1918 ble Søndenfjeldske flyavdeling (SFA) opprettet på Kjeller, og året før var to store hangarer («Hundremeterne») blitt oppført der småflyhavna er i dag, hver av dem 100 meter lange. I 1920 hadde denne avdelingen ca. 20 fly, bl.a. 5 Bristol F-2B Fighter. Ved regimentøvelsen i 1924 hadde avdelingen fått det tyske speiderflyet Han CL.V, FF7 Hauk.
I 1927 vedtok Stortinget at SFA skulle utvides til en flybataljon med tre vinger, en jageving, en speideving og en bombeving.
Jagevingen fikk i 1937 seks Gloster Gladiator Mk I,og i 1939 ytterligere seks Mk II. Det var sju Gloster Gladiator som var kampklare på Fornebu 9. april 1940 og møtte den tyske invasjonen mot Oslo der.
Den 9. august 1939 ble det bestilt 12 moderne jagerfly fra USA av typen Curtiss Hawk 75A-6, og den 29. september ble ytterligere 12 fly bestilt. De første 19 ble levert før invasjonen, og fem var montert på Kjeller før 9. april 1940, men de var ikke operative.
I 1938 ble fire to-motors Caproni Ca.310 bombefly bestilt fra Italia, med rettigheter for lisensproduksjon på Kjeller. Disse flyene skulle erstatte Fokker C.VE flyene.
Tre Caproni, tre Fokker C.VE og to Fokker C.VD fra Speidevingen samt to Tiger Moth var på Sola 9. april da tyske fly angrep der.
Speidevingen på Kjeller skulle 8. april avløse Bombevingen på Sola, men kom ikke av gårde før 9. april kl. 05.15 om morgenen, og tok kurs for Steinsfjorden, hvoretter de fløy nordover.
Kjeller under tysk kommando
Den 10. april 1940 overtok tyskerne Kjeller flyplass med Kjeller flyfabrikk. De fullførte flyfabrikkens planlagte byggeprogram, og vedlikeholdt tyske fly og motorer som opererte i Norge og Finland. Dette innebar arbeid på mer avansertefly enn de norske.
Aktiviteten økte vesentlig, noe som medførte at flyplassen ble mål for allierte bombefly. Spesielt det amerikanske angrepet 18. november 1943 gjorde stor skade på flyfabrikkens Hall III, ødela motorverkstedet til Daimler Benz ved Flyfabrikken og skadet motorverkstedet til BMW i Flybataljonens hangar.
Etter det britiske angrepet på Kjeller 29. april 1944, som helt ødela BMWs motorverksted i Flybataljonens hangar, ble virksomheten i verkstedene flyttet bl.a. til Moldegata 1 på Bjølsen. Der ble det 14. august 1944 gjennomført en sabotasjeaksjon som ødela, spesielt, flymotorer. Etter dette ble den tyske vedlikeholdsaktiviteten av fly og motorer sterkt redusert i resten av krigens varighet.
Kilde
- «Kjeller – Vi lander! En luftig bok om sivile fly på Kjeller før 1939», av Rob J.M. Mulder og Sigbjørn Modalsli.
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |