Langerud (Kongsvinger gnr. 26/1)
Langerud er et gardsbruk i Kongsvinger kommune og har en forhistorie som husmannplass under Østre Nor i tidligere Vinger kommune. Langerud er kjent fra 1690-tallet og dermed den eldste plassen under Østre Nor.
| Langerud | |
|---|---|
| |
| Gården Langerud, med Vingersjøen i bakgrunnen. Foto: Widerøes Flyveselskap (1956).
| |
| Alt. navn: | Østre Nor |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 26 |
| Bnr: | 1 |
| Type: | Gardsbruk, tidligere husmannsplass |
Sogneprest Anders Midelfart var en tid eier av begge Nor-gårdene, men solgte i 1691 til lensmann Simen Nilsen. Her på Langerud lot han to av sine handleggere etablere seg. Først Peder Olsen som i 1690 var gift med Ellen Pedersdatter. De fikk datteren Kristin i 1694 før de flyttet til Halden. Deretter kom Jørgen Olsen, gift 1689 med Elen Amundsdatter. De fikk datteren Guro i 1697 før også de flyttet – til Prestegårdseie.
I 1699 solgte lensmannen gården til kommandanten på festningen, oberstløytnant Johan Nicolai Møllerup. Da han døde, ble proviantforvalter Jens Sørensen eier av Nor-gårdene. Dette forklarer nok at de fleste oppsittere på plassen Langerud hadde militær bakgrunn. Kanskje ikke den første, Anders Svensøn, som i kirkebøkene omtales som den enøyde svensken. Han ble i 1702 gift med Anne Idisdatter, og i 1710 fikk de sønnen Sven. Far og sønn døde begge i 1718.
Året før hadde det vært to barnefødsler på Langerud – med soldatfedre. I 1721 ble dragon av «hr capt. De Seves comp.», Lars Andersen, gift med Lisbet Eriksdatter, og de fikk i 1724 sønnen Anders. De bodde fortsatt her i 1737 da Lisbet døde – 52 år gammel. Det må ha vært god plass på Langerud, for samtidig bodde en annen familie som fikk mange barn. Soldat Nils Pedersen ble i 1726 gift med Goro Tordsdatter. Deres førstefødte kom i 1728, og fram til 1739 fikk de åtte barn her på Langerud. Stor barnedødelighet var ikke uvanlig på den tiden, og da faren Nils og den 13-årige sønnen Peder begge døde i 1742, var allerede fire barn gravlagt tidligere. Enka Goro og de tre siste barna ble på plassen, og Goro døde her i 1771 – som den siste på husmannsplassen.
I mellomtiden hadde plassen også andre beboere, Jens Hansen og Anne Mortensdatter ble gift 1742. Jens var skyss-skaffer, og familien flyttet hit og her fikk de to sønner rundt 1760. Jens døde 1767 og enka Anne året etter. På den tiden var en av eierne av Østre Nor ferd med å dele sin part i gården på sine to sønner. Dermed ble Langerud egen gård, matrikulert med bnr. 26/1, og husmannsplassens tid var omme. Med stor sannsynlighet lå husmannsplassen der gårdstunet finnes i dag.
| 2 | Nor østre | 4 mark 43 øre | Hans Jørgen Langerud |
Se også
- Langerud på dagens kart fra Kartverket: Norgeskart
- Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune
Kilder og litteratur
- Første versjon av artikkelen er skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av kirkebøker, panteregistre og gamle kart.
- For mer informasjon, se Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 550. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Nord østre, Langerud i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.4, 1923, side 237.