NS Førerskole
NS Førerskole på Jessheim, offisielt navn i læreplanene Den Høyeste Politiske Skole for Førere i Parti og Stat, var en læreinstitusjon for framtidige ledere i NS-systemet og holdt til i de nybygde lokalene som var oppført for ny fylkesskole som internatskole. Etter krigen ble Romerike folkehøgskole etablert her.
Organisasjon
Den var organisatorisk underlagt Nasjonal Samlings Ungdomsfylking og daglig leder, med tittel kommandant, var den 28 år gamle Jakob Fogstad fra Kristiansand og kom fra jobben som leder for leder av NS’ opplæringskontor og var sveitfører i Arbeidstjenesten. Han hadde utdannelse fra Norges handelshøyskole (NHH) i Bergen med hovedfag i bedriftsøkonomi og sosialøkonomi og pedagogisk seminar, samt et semester ved Cambridge. Før krigen var han overlærer ved Tønsberg kommunal handelsgymnas.
Med sin brede kontaktflate innen partiet, universitetsmiljøet og i næringslivet, kunne han tidlig etablere et samarbeid med disse miljøene. Det lyktes derfor skolen å få høyt kompetente fagfolk som forelesere gjennom hele skoletiden.
Fogstad reiste ut i fronttjeneste høsten 1943 og ble i august 1944 erstattet av advokat Knut Sand som hadde værte kontorsjef i partiledelsen («Riksledelsen») og han ble ved skolen fram til frigjøringen.
Skolen
Skolebygningene ble rekvirert i september 1941 og det første året ble skolen brukt til tillitsmannsopplæring, samt en kurs for 70 lærerre tilknyttet NS. Førerskolen ble startet opp høsten 1942 og holdt til resten av krigen. Blant opptakskravene var at aspirantene måtte være mellom 18 og 25 år, og være nøye siktet «med hensyn til karakter, raseegenskaper og evner». Fagene på skolen var norsk historie, norsk litteraturhistorie, tysk, partilære, offentlig forvaltning, ervervsgeografi, sosiologi, raselære, finanslære, eksersis, gymnastikk og idrett, sang og «høvisk adferd». Fagene fikk ulike vekttall på vitnemålet: Historie rangerte høyest med tre vekttall, deretter norsk, partilære og offentlig forvaltning med to og de øvrige med ett.
Skolen hadde meget høy status internt i NS-miljøet og på det innledende orienteringsmøtet deltok både Vidkun Quisling og Rolf Jørgen Fuglesang. Fuglesang bodde med sin familie en periode på skolen, noe som understreker dens presitsje.
Elevene
I det første opptaket ble foretatt i oktober 1941 med 14 føreraspiranter, fem jenter og ni gutter som skulle ta et toårig utdanningsløp, vekslende mellom teori og praksis, for deretter gå ut i plikttjeneste i partiet eller staten. Det var meningen at aspirantene først skulle ha et år med teori, og deretter et års praksis, men særlig ved det første kulle måtte løpet stokkes litt om og det måtte improviseres.
Fra november 1941 var første kull i praksistjeneste, ofte ren kontortjeneste i partiledelsen, og i november 1942 startet de på Jessheim. Da hadde alle de fem jentene falt fra og tre av guttene, av ulike årsaker og tildels ukjente årsaker, men noen fikk andre jobber, en jente giftet seg, en gutt fikk barn utenfor ekteskap og ble da ikke vurdert som passende føreraspirant og tre kom inn på Eidsvoll landsgymnas. Det ble senere ikke tatt opp flere jenter.
Første kull startet undervisningen 6. januar 1943 og var ferdig med den teoretiske utdannelsen 26. august samme år.
Andre kull med ytterligere med 24 aspiranter fra andre opptak som var ved slutten av 1942 møtte til oppstartet 6. januar med praksis. Gjennomsnittsalderen lå på mellom 20 21 år. Undervisningen på Jessheim startet i september/oktober 1943 og avsluttet i juni 1944 og de gikk deretter ut i ny praksis samme høst.
Tredje opptak var høsten 1944 og kurset hadde oppstart 9. desember 1944 med 32 elever, men fire måtte forlate kurset. 8. januar 1945 kommer det ytterligere 15 elever fra Statsgymnaset på Gjøvik. Dette var 17 årliger som hadde meldt seg till fronttjeneste, men utsendelse av disse ble trenert ved å sende dem på diverse kurs i håp om å få dem på andre tanker, så sent i krigen. ble avbrutt med frigjøringen i 1945. Totalt gikk rundt 80 aspiranter ved skolen i løpet av dens levetid, men bare 17 fullførte denne soom forutsatt. Det var også et stort frafall da mange av de mannlige aspirantene søkte seg ut som frontkjemper og mange av dem falt.
Krigstjeneste
Flere av skolens elever meldte seg til fronttjeneste underveis i utdannelsesløpet, og slik avbrøt skolegangen.
Etter et møte mellom Quisling og Himmler ble det bestemt på øverste politisk hold at ti elever fra førerskolens andre opptak skulle sendes på 3. Lehrgang für germanische Offiziere på SS-Junkerschule Tölz fra 18. oktober 1943 til 11. mars 1944 for å få befalsopplæring til Waffen-SS selv om de ikke hadde noen militær bakgrunn.
For å få dekket de aller mest elementære kunnskapsmanglene, begynte de på et forkurs en måned tidligere, og en av de ti reiste hjem. Også Fogstad deltok på denne offisersutdannelsen, og med sin militære bakgrunn kunne han følge den ordinære utdannelsessløpet. Etter endt kurs ble de ni sendt til SS-Skijegerbataljon i Karelen, hvor fire av de ni falt. Fogstad ble sendt til SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge».
Kilder
- Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket, emne: «Føreraspirant», side 129 og «NFUF», side 309
- Glen Widing: «Da nazistene regjerte folkehøgskolen», Eidsvoll Ullensaker Blad, 18. november 2017
- Rapport om skolens opptak, med navn og praksissteder, Stiftelsen norsk okkupasjonshistorie (SNO)
- Ove Johnsen: Føreropplæringen i Nasjonal Samling, Gjøvik 1996
- Brenden, Geir; Natedal, Tommy; Flovik Thoresen, Knut: Norske offiserer i Waffen-SS, side 427-429, Historie & Kultur 2012, ISBN 978-82-92870-64-8. Digital versjon på Nettbiblioteket.