Namdalseid avholdslag
Namdalseid avholdslag ble stiftet på Bjørgan skole under navnet Namdalsejdets Totalafholdsforening «efter forudgaaende indbydelse», søndag 3. mars 1895. Blant de 31 som står oppført som stiftere av avholdslaget i Namdalseid, finner vi lærere, bønder, drenger, lærerinner samt lensmann Salamon Høyer Dahlback, som sammen med den seinere lærer Ole Holien ble lagets fremste talsmenn i oppstarten og framover i de første åra laget virket. Som andre foreninger med samme målsetting har det gått i til dels særdeles høye og lave bølger, men som dikteren sa: «Og den som strider for sin dag, - / han stend i livsens sanningslag». Laget nådde sin høyde i 1916, med 189 registrerte medlemmer.
Stiftelsesmøtet
Det var lensmann Dahlback som var drivkrafta bak stiftinga av avholdslaget. Han skal ha hatt en egen evne til å få folk med seg i det han satte seg fore. Kildene trekker da også den slutning at det var han som i forkant av stiftelsesmøtet hadde utarbeidet forslag til lagets lover, som så vidt vi kan se ble enstemmig vedtatt denne søndags ettermiddagen i 1895. Formålsparagrafen tar vi med her, idet den viser med hvilket alvor forsamlingen så på det tilstundende arbeid: «Foreningens formaal er i kristendommens og fedrelandets interesse ved ethvert middel der staar til dets raadighed, at afskaffe brugen af alle berusende eller spirituøse drikke».
Lensmann Dahlback og Ole Holien ble allerede på stiftelsesmøtet valgt til henholdsvis formann og kasserer.
De første
- Salamon Høyer Dahlback
- Hanna Dahlback
- Lærer Thonstad
- Petrus Berre
- Inga Berre
- Harald Dahlback
- Nils Staven
- John Holte
- Anna Anzjøn
- Rebekka Elden
- Mette Elden
- Agnes Thonstad
- Abel Anzjøn
- Petra Berreplads
- Olga Brørs
- Jørgine Wengstad
- Rebekka Foslie
- Albert Moe
- Nelsine Moe
- Ole Holien
- Konrad Bjørgan
- Christian Anzjøn
- John Staven
- Ove Overgaard
- Andreas Haugmo
- Axel Henriksen
- Ivar Mentzen
- Anton Hundseth
- Lovise Hundseth
- Karoline Hundseth
- Helge Anzjøn
Noen av stifterne
Petrus Berre
Inga Berre
Harald Dahlback
Nils Staven
John Holte
Anna Anzjøn
Abel Lorentse Bratli (født Anzjøn)
Jørgine Wengstad
John Staven
Helge Anzjøn
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Flere kom til
Vi har sett at det møtte 31 på stiftelsesmøtet, og allerede på det første styremøtet, som ble avviklet fem dager seinere var det kommet til flere navn som ble plassert i forskjellige nemnder og utvalg. Det var for øvrig på dette styremøtet at man fastsatte møtedagen til første søndag i måneden, slik at det første ordinære medlemsmøte ble avholdt på Bjørgan skole søndag den 17. mars 1895. Allerede 31. mars ble det arrangert åpent møte, slik at ikke-medlemmer kunne komme og få et innblikk i hva organisasjonen var og med hvilke våpen den ville kjempe. I desember samme året kom det til en overenskomst med «Eidet Vel», som var en av IOGT-losjene i grenda, om å arrangere et fellesmøte på skolen med den landskjente avholds-taleren for IOGT, Peder Svendsen fra Frol som hovedtaler.
Avis, blad og flagg
På årsmøtet i 1897 vedtok man å tinge et eksemplar av Det Norske Totalavholdsselskap sitt organ Menneskevennen, og samtidig besluttet man også å starte opp den handskrevne lagsavisa som fikk navnet «Forsøget». De første til å bekle redaktørkrakken her var lærerne Mette og Rebekka Elden samt Arne Dahlback. I 1921 ble lagsavisa omdøpt til «Godt Mot».
Flagget som laget anskaffet i 1900 tok de med seg på turen til Berre gård samme høsten.
Barnelag
På årsmøtet i 1900 drøftet man for alvor å få i gang et avholdslag for barna. Det var lærer Mette Elden som sto i front for tiltaket, og som ble vedtatt å skulle iverksettes for alle barn over åtte år. Da lærer Odin Havik også kommer med i laget fra 1901 ble det satt enda mer inn på dette som man den gang anså som så viktig.
Frøken Elden gikk sterkt opp i sitt arbeid, og fikk avtale med «Eidets Vel» om et felles barnelagsmøte der den særmerkte totalafholdsagenten, kvinnesakskvinna og målkvinna Elisabeth Edland med sin karakteristiske ryfylkedialekt ble det store trekkplaster som taler på festmøtet som ble holdt 20. februar 1901. Dette ga så støtet til at barnelaget ble etablert med eget styre 10. mars 1901 der disse ble valgt som første styre i Namdalseid barneavholdslag – med 26 medlemmer -: Mette Elden, Gudrun Anzjøn og Odin Havik.
På grunn av sentreringen omkring Bjørgan krets drøftet man muligheten av å få til barnelag både i Sjøåsen og Solhaug. Høsten 1901 vedtok man å opprette en barneavdeling i Solhaug skolekrets. Til å stå for opprettelsen ble lærer Rebekka Elden samt Olaug Elden og Bernhard Haldaas valgt. I 1903 ble denne kretsen et eget lag som fikk navnet «Barnelaget Solglytt». I 1911 ble Barnelaget Lyngblomen etablert i Sjøåsen skolekrets.
Sterkt engasjement
Elisabeth Edland kom igjen utpå høsten samme året, og fikk overbevist mange om riktigheten av totalavhold. Kan hende var det også hun som så inspirerte til et av lagets mer radikale vedtak som «(…) å forsøge at få Kvinderne til at afholde sig fra at møde på Fester hvor berusende Drikke serveres».
Et anna døme på at radikalismen kan slå flere veier var vedtaket som ble gjort og kunngjort i Steinkjer-avisa Inntrøndelagen den 4. mai i 1905. Da var det satt opp en premie på 25 kroner til den som kunne melde om brudd på rusdrikkloven, slik av lovbryteren ble dømt!
Havik-perioden
På årsmøtet i 1903 ble Odin Havik første gang valgt til lagets formann, og med det startet en ny giv, ja en ny æra i lagets historie, som varte fram til årsmøtet i 1910, skal vi tro lagets 50-årsberetning.
Sommermålsdagen 1903 ble markert med brevkveld og dravlefest i det nyss oppsatte ungdomshuset. Det ble servert dravle og spekeflesk med flatbrød til. Det ble holdt flere avholdstaler enn noe år tidligere, blant andre var Mette Elden en av aktørene, som også tok opp andre tema på lagsmøtene. Det ble også gitt gaver til innkjøp av bøker til den lokale folkeboksamlinga.
Palmesøndagen 1904 ble lagets fane innviet med taler både av formann Havik og landsstyrets omreisende avholdstaler Aake O. Verdal fra Inderøy, som også hadde gjestet laget tidligere samme året. Fanen var malt av malermester O. Ekornæs i Oslo, men som kom fra Sykkylven på Møre.
I 1906 ble det i samvirke med losje «Eidets Vel» valgt sognekomite som skulle fremme arbeidet mellom avholdsfolket, for eksempel ved kommunevalg.
I 1911 – da Havik igjen var på plass i førersetet, ble det drøftet å gå i bresjen for å skaffe bygda en gamleheim, med Mette Elden som den som drar saken i gang. Samme året ble skogplanting også tatt opp, og det ble satt ut flere hundre planter i regi av avholdslaget. Dessuten stilte Ole Holien seg i spissen for å få dannet et mållag i bygda.
Jubileer
5. mars 1905 ble det holdt 10-årsfest i laget, med en «stor» brevkveld, med mange brev og hilsener til laget. Litt seinere samme året var det duket for 20-årsfest for losje «Eidets Vel», der avholdslaget var spesielt innbudt.
Ved 25-årsjubileet i 1920 var det festtalen ved lærer Helge Dillan og felespillet av Dillan og Sturla Brørs som var hovedattraksjonene. Ole Holien skreiv jubileumsmeldinga.
De første 30 år ble også markert. På årsmøtet i 1925 var det Sturla Brørs som holdt hovedinnlegget, men festen ble også markert ved at sjømannsmisjonens sekretær Syllander Brekke talte om arbeidet blant norske sjøfolk i fremmede land.
Da 40-årsjubileet skulle markeres i 1935, ble det rektoren på Sund folkehøgskole, Nils Sivertsen som fikk æren av å holde festtalen og hilse fra fylkesstyret. Odin Havik foredro 40-årsmeldinga.
Avdeling Sjøåsen
I 1907 kom det henvendelse fra flere medlemmer i Sjøåsen om at det måtte bli egen avdeling der. Ønskemålet var forståelig, idet det var langt å reise for å gå på møtene i midtbygda. Sjøåsen avdeling ble stifta 29. september med 24 medlemmer, som fikk Paul E. Dahl som formann. Mette Elden holdt foredrag på stiftelsesmøtet og avdelinga fikk eget styre, men måtte, tross flere gode år, gi opp i 1920, på grunn av for liten oppslutning. Fra 1932 ble laget tatt opp igjen og holdt på i noen få år da Paul E. Dahl påtok seg formannsvervet.
Avdeling Solhaug
I 1911 ble det stiftet en lagsavdeling i Solhaug krets med den bekjente kommunemannen T. Silseth som formann. Men - denne avdelinga ser vi er lagt ned når vi kom fram til 1928. Imidlertid fant vi at lærer Rebekka Elden var lagets utsending til landsmøtet i Det Norske Totalavholdsselskap som ble avviklet i Narvik i 1912.
Fylkesmøter
I 1910 var første gang Namdalseid arrangerte fylkesmøtet for Inntrøndelag fylke av DNT Møtet ble holdt i jonsokhelga. Det skal ha vært et særs godt møte med taler av soknepresten i Beitstad, Halfdan Støp, redaktør i Steinkjer-avisa Inntrøndelagen, Michael B. Olsen, kjøpmann Sørvaag og Aake O. Verdal. Redaktør Olsen som kom fra Bergen til Steinkjer i 1909, skapte seg snart et navn innen stedets foreningsliv, først og fremst i sitt virke som redaktør, men også som en mann som så opp og fram i tid og rom. Han ble en av stifterne av Bondeungdomslaget og aktiv medlem av Stenkjær og omegns totalavholdsforening som var blitt stiftet i 1879.
I 1924 var det igjen duket for fylkesmøte i regi av Namdalseid avholdslag. Møtet åpna lørdag 21. juni med velkomsttaler av fylkesformannen; sogneprest Cathinco Cathrinus Finsås og lagsformannen, Odin Havik. Søndag var det først gudstjeneste i Ås kirke ved Finsås og Hole, der ofringa til avholdsarbeidet ga 120 kroner. På kvelden var det fest i ungdomshuset, der folkehøyskolerektor Ludvig Benum var hovedtaler og Namdalseid songlag sto for korsangen. Mandags morgen begynte møtet med andakt av lærer Henrik Hofset, så fortsatte lærer Endre Gudvangen med et innlegg om det viktige barnearbeidet, mens Aake O. Verdal talte om «Avholdsfolket og stortingsvalget». På ettermiddagen holdt Hofset et interessant foredrag om pressens forhold til avholdsarbeidet. Fylkesmøtet ble avslutta med andakt av sogneprest Finsås.
Kjentfolk
I 1913 kom både generalsekretæren i DNT; Ole Steffensen Isene og fylkesformann Aake O. Verdal innom på sine talerferder i Trøndelagsfylkene. Ellers kom den seinere så kjente folkehøyskolelæreren Sturla Brørs med i laget i 1914. Han ble både en populær taler og redaktør for lagsavisa.
1915 er et interessant år med flere kjendisbesøk. Først var det bokhandler O. C. Dahl fra Namsos som var hovedtaler på årsmøtet, seinere kom blant annet både Isene og Verdal på talerferd, samt den noe mindre kjente, men like interessante «fyrvokter Berge». Fyrvokter Berge er identisk med stortingsmannen Jørg Berge, født i Arendal i 1854, men som da han ble innvalgt på Stortinget blant Arbeiderpartiets fire første i 1903, var redaktør i Narvik-avisa Fremover. Allerede i 1890-åra begynte han som reisende agent for Det Norske Totalavholdsselskap. Han kom til Harstad i 1895, der han var tilsatt som kateket ved kapellet som seinere ble den katolske kirke i Harstad (St. Sunniva kirke) – han ble seinere med i styret for Harstad Arbeidersamfund. Nå, så seint som i 1915; året før han døde, finner vi ham altså som taler på et av møtene som Namdalseid avholdslag arrangerte. Det var da heller ikke så overhendig langt å reise fra Vikna, der han tjenestegjorde på Måholmen fyr, til Namdalseid.
Før Gjertrud Fladset fra Frei på Nordmøre gjestet Namdalseid i 1923, hadde blant andre redaktør i Helgelands Tidende, M. Hustad, som opprinnelig var fra Inderøy, sogneprest Hole og sekretær Thoresen også vært innom.
I 1926 var det tre besøk av Anna Birkeland fra Vikør i Hardanger, som reiste for landsstyret i DNT.
I 1927 legger vi merke til at man opptar samvirke med enda en avholdsorganisasjon, idet pastor Alfred Hansen fra Kristenfolkets Edruelighetsråd ble invitert som taler i laget. Dette viser seg likevel ikke å svare til forventningene. Medlemstallet gikk stadig nedover, og det hjalp heller ikke å få landsstyrets reisetaler Ragnhild Rasmussen som da var bosatt på Orkanger, men født i Davik i Nordfjord, på besøk gjennom åra 1929 til 1932.
I åra før utbruddet av andre verdenskrig er det i stor grad lokale folk, dvs folk fra Trøndelag som kommer som reisetalere, en av de mest kjente var lærer Olav Aadde fra Snåsa.
Folkehøgskolestyrer Ludvig Benum, Namdalseid
Lærerinne Anna Birkeland, Hardanger/Bergen
Fyrvokter og tidligere redaktør Jørg Berge, Vikna
Elisabeth Edland, Rennesøy i Rogaland
Handarbeidslærer Gjertrud Fladset, Frei i Kristiansund
Lærer Endre Gudvangen, Verdal
Rektor Elias Melvær, Askvoll/Florø
Bonde og lærer Andreas Olsen Tønne, Sparbu/Ogndal
Lærer/ordfører Odin Rostad, Beitstad
Folkehøgskolestyrer Nils Sivertsen, Inderøy
Skribent/gardbruker Aake O. Verdal, Inderøy
Lærer Olav Aadde, Snåsa
.jpg)
Formenn
- Salamon Høyer Dahlback: 1895-1896 og 1898
- Kr. Berre: 1897
- Petrus Berre: 1899
- Elias Furre: 1900
- Adolf Foslie: 1901 – 1902
- Odin Havik: 1903 tom 1909, 1911, 1914, 1916, 1919, 1923 tom 1937
- Ole Holien: 1910, 1913, 1917, 1918 og 1922
- Ole Staven: 1912
- Mette Elden: 1915
- Eugen Stakset: Overtok for Havik ved sykdom i 1919, 1920, 1940 tom 1943
- Emil Stakset: 1921
- Halvdan Holien: 1938
- Tormod Havik: 1944-1945
Lensmann Dahlback ble foreningens første formann.
Petrus Berre - formann i 1899.
Odin Havik - formann 1903-1909, 1911, 1914, 1916, 1919, 1923-1937.
Mette Elden - formann i 1915.
Eugen Stakset- formann 1919, 1920 og 1940 tom 1943.
Tormod Havik - formann 1944-1945.
Forbudssaka
Det skulle være avstemming om forbud mot alkohol høsten 1919. Laget forberedte seg godt; det ble bestilt store mengder skrifter og brosjyrer, samt at mye penger ble brukt på å skaffe tilveie nødvendig agitasjonsmateriell. Fylkesskolesjef Torgeir Berulvson, Evje i Aust-Agder holdt foredrag om den avholdspolitiske situasjon, og laget fikk også til samvirke med andre foreninger i bygda for å støtte saken. Utpå seinsommeren og høsten holdt både Aake O. Verdal og Sturla Brørs foredrag omkring temaet. Folkeavstemninga 5. og 6. oktober 1919 ga en stor seier til avholdsfolket. På Namdalseidet ble det registrert 350 stemmer for forbud og bare 80 mot. 9. november ble seieren markert med «seiersfest», der landssekretæren i Norges Kristelige Ungdomsforbund, pastor Scheie var hovedtaler.
I 1926 ville motmennene ha omvalg, og 18. oktober stemte folket på Namdalseidet for fortsatt forbud, der forholdstalla ble 330 for og 130 mot. Også denne gangen ofra laget store ressurser for å få fram resultatet, i tillegg til at reisetaler Saugestad fra landsstyret og Andreas Olsen Tønne fra fylket talte varmt og energisk for saken, ble det spredt 400 «kampnumre» av Menneskevennen og 1000 nummer av Folket rundt om i kommunen. Men totalt gikk avholdsbevegelsen på et stort tap.
Ungdom
Allerede så tidlig som i 1908, som var lenge før DNTU ble stifta, forsøkte Ole Holien å løfte fram tanken om å stifte et eget ungdomslag under avholdslaget. Opp gjennom åra blir saken drøfta i flere sammenhenger, og i 1933 ser vi at det igjen tas tak for å få til et ungdomslag, idet man lar velge et utvalg som får til oppgave å søke å få ungdom interessert. Det kan se ut til at man går i den fella å tenke slik de eldre gjorde, blant annet ved at man fikk prosten til å innlede på møtet.
I 1937, etter at laget hadde hatt et visst tilsig av ungdom, ble saka igjen reist, av Eugen Stakset. Og denne gangen valgte man lærer Odin Rostad til å innlede på agitasjonsmøtet.
17. januar 1942 ble D.N.T.U.-laget «Vardevakt» stiftet, en æressak – som ble dratt i land av Stakset, forteller Johan By. Og nettopp Johan By var det som ble valgt til dette lagets første formann. I 1944 overtok Oddmund M. Bakken stafettpinnen, men da han forlot bygda like etter, så ble laget liggende nede. Om det eventuelt kom opp å stå igjen forteller ikke de tilgjengelige kildene noe om.
Æresmedlemmer
Lagets første æresmedlemmer var lensmann Dahlback og kona Hanna Marie, født Kleven fra Sparbu. På årsmøtet i 1910 ble Konrad Bjørgan innvalgt som æresmedlem og i 1941 valgtes Andreas Buvarp, som fikk denne ærefulle karakteristikk: «Han var en israelitt utan svik som gjorde sitt arbeid i det stille».
Kilder
- Brørs, Sturla: Namdalseid Bygd Gard og Ætt, Beitstaden historielag 1974
- By, Johan: Namdalseid avhaldslag 50 år: 1895-1945, Verdal 1945
- Bygdnes, Frode: «Jørg Berge – den første sosialist på Stortinget kom fra arbeiderbevegelsen i Harstad» i Årbok for Harstad 2013, Harstad 2013
- Halvorsen, A.: Det Norske Totalavholdsselskap 1859-1909, Kristiania 1909
- Isene, O. St.: Det Norske Totalavholdsselskap 1909-1919, Kristiania 1919
- Kluken, Morten: Med Bondeungdomslaget i Steinkjer i 100 år: 1909-2009, 2009
- Folketellingen for Beitstad 1910 – Halfdan Støp