Ole Hjelt

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ole Hjelt, sittende på en stol.

Ole Pedersen Hjelt (født 1884, død 1974) virka som fotograf i Ringsaker på Hedmarken fra ca. 1900 til 1906. Han tok en del bilder av familie og folkeliv i Ringsaker. I 1906 emigrerte han til Amerika; ifølge emigrantlistene var reisemålet Wisconsin, men han endte opp i Canada som småbruker. Senere vendte han hjem til Norge. Også i Canada var han en aktiv fotograf og dokumenterte livet på farmen.

Slekt og familie

Han var sønn av Peder Andersen Hjelt og Antonette Bye.

Han var først gift med Gunlaug Hjelt (d. 1924), og de fikk barna Arthur og Ester.

Han gifta seg for andre gang med Bergljot Løvvold etter å ha kommet tilbake til Norge, og fikk i det ekteskapet barna Kristian, Solveig og Margot.

Liv og virke

Ole Hjelt kom fra gode kår, for foreldrene eide både Kjos og By i Ringsaker.

Han ble uteksaminert som forstmann ved Jønsberg landbruksskole i 1904. En tid arbeida han hos Kjær & Co, blant annet i Femundsmarka. Han var sosialist, og da han innså at firmaet brukte ham for å opprettholde harmonien og dermed holde lønningene lave, bestemte han seg for å emigrere og skape seg et nytt liv. Han ankom New York nyttårsdagen 1907, og reiste som planlagt til Wisconsin. Der ble han i rundt to år hos ei tante som hadde emigrert tidligere. Så reiste han til Canada sammen med broren Andres Hjelt. De fikk hver sin halve seksjon «fritt land» i Instow i Saskatschewan, der de overlevde som småbrukere under fattigslige forhold. Først rundt 1915 var bruket i så god stand at det var greit å leve av det.

Så fort livet ble noe enklere på bruket, begynte han å engasjere seg politisk. Han ble aktiv som agitator i det canadiske sosialistpartiet, og engasjerte seg også i sosialistpartiet i USA. Mange aviser nekta å trykke innleggene hans, men særlig i Norrøna fikk han slippe til. Etter hvert ble han, som eneste nordmann, fast ansatt som agitator i The Socialist Party og America. En av hans bøker, Farmeren og Socialismen, ble forbudt i Canada. Innehav av boka kunne føre til to års straffarbeid og bot på tusen dollar. Store deler av opplaget ble beslaglagt, men Ole Hjelt reiste allikevel rundt og solgte den – og mange kjøpte selv om det var farlig å ha boka.

I 1924 døde kona i barselseng, og året etter reiste han hjem til Norge. Han bodde fra 1928 til 1938 på Støkkenbråten i Ås. Da han kjøpte eiendommen hadde han adresse Garder i Vestby. Han fortsatte som agitator, og gikk inn i Arbeiderpartiet. Hjelt skrev artikler og innlegg i aviser, og han reiste også rundt for å hjelpe til med å starte opp partilag og for å holde foredrag blant annet om Marx' teorier. I 1930-åra engasjerte han seg også i antimilitaristisk arbeid.

I 1931 ble han konstituert redaktør i avisa Follo, og senere samme år ble han fast redaktør. Avisa var organ for Arbeiderpartiet i Follo og Asker og Bærum. Den stillinga hadde han til 1940.

Så skjer det en omveltning. Fra å ha vært ihuga arbeiderpartimann gjennom mange år, gikk Hjelt i mars 1941 over til Nasjonal Samling. I mars 1941 var det ikke lenger Arbeiderpartiet han agiterte for; han talte på NS-møter og ble presentert som «kampfelle redaktør Hjelt».[1]

I 1942 ble han redaktør i Velgeren. Avisa ble stoppa på det tidspunkt, og ble erstatta av Opplendingen med Hjelt som redaktør - innsatt av NS. Da Opplendingen gikk inn i 1944 ble han disponent i Vestopland. Han var i denne perioden bosatt på Gjøvik.

Sønnen Arthur gikk også inn i NS, og tjenestegjorde som SS-Sturmmann i Regiment Nordland i Waffen-SS. Han ble dekorert med vintermedaljen, jernkorset og medaljen for tunge våpen etter sin deltakelse i felttoget mot Sovjetunionen.[2]

Aviskarrieren tok brått slutt. Den 8. mai 1945 sto han fortsatt som disponent for Vestopland. Den dagen kom avisa med «Fred i Europa» og en kunngjøring fra Hjemmefrontens ledelse på forsida. Den 15. mai meldte NTB at NS-redaktørene Torstein Lange, Birger Herberg og Ole Hjelt på Gjøvik var arrestert.[3]

Hjelt måtte tåle harselas med sitt avhopp fra arbeiderbevegelsen. I en notis om dommen mot sønnen Arthur, som fikk seks års straffarbeid for sin tjeneste som frontkjemper, omtales han som «[...] vår berømmelige tryllekunstner Ole Hjelt, som gjorde hopper fra kommunist til nazist på en dag [...]».[4] Kommentaren fikk en korreks like etter, da en person under signaturen «Kommunist» påpekte at Hjelt var i Arbeiderpartiet, og ikke var kommunist. At han var en tryllekunstner var innskriveren helt enig i, men Arbeiderpartiet fikk ta ansvaret for å ha oppfostret en nazist.[5]

Den 31. juli 1946 sto Ole Hjelt for Gjøvik byrett. Han var tiltalt for NS-medlemskap fra mars 1941, og medlemskapet var aktivt da han deltok på møter og bar partiets merke. Han var også tiltalt for å ha støtta nyordninga og Tysklands sak gjennom sitt virke som redaktør samt gjennom artikler og foredrag. Hjelt erklærte seg ikke skyldig. Det kom fram at han ble arbeidsledig etter at krigen brøt ut – dette må vel vise til stengninga av arbeideravisene – og at han etter å ha blitt NS-medlem fikk jobb som vaktmester i Folketeatret. Da Alf Rønning ble avsatt som redaktør i Velgeren ble Hjelt sendt til Gjøvik. Tre ledere han skrev, der han agiterte mot bolsjevisme og jødene, ble lagt fram for retten. Hjelt erkjente at han hadde skrevet artiklene, men mente det var pålagt ham. Han nekta for å ha oppfordra til væpna innsats i tysk tjeneste, men måtte erkjenne at det var partiets linje, og at han var enig i den linja. Det ble også lagt fra et brev som viste at han omtalte medarbeidere i avisa som jøssinger, og gjorde det klart at partilinja skulle følges til punkt og prikke. Hjelt hevda at han ikke visste at Norge og Tyskland fortsatt var i krig, og at han ikke kjente til Elverumsfullmakta. Han sa at han var helt uvitende om det som foregikk. Dette må sies å være en lite troverdig påstand fra en person som hadde vært politisk aktiv så lenge. Et vitne beskrev Hjelt som «en ufarlig NS-mann, og ikke av angivertypen». Aktor la ned påstand om fem års tvangsarbeid og tap av borgerlige rettigheter. Dommen lød på tre og et halvt års tvangsarbeid, med fratrekk av 188 dager utholdt varetekt, samt rettighetstap i ti år. Straffen ble lavere enn påstanden blant annet fordi retten ikke fant det bevist at Hjelt hadde oppfordra til å gå i frontkjempertjeneste.[6]

Hjelt bosatte seg etter soning på Nes på Hedmarken. Han ble akseptert i lokalsamfunnet, og han dukker blant annet opp som sekretær i Nes skytterlag i 1954.[7]

Referanser

  1. ↑ Annonse og kunngjøring i Akershus Amtstidende 1941-03-28. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ «Sturmman Arthur Hjelt» i Akershus Amtstidende 1942-11-24. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ «Arresterte naziredaktører» i Nordlandsposten 1945-05-15. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ ««Frontkjemperen» fra Ski ble belønnet med 6 år» i Østlandets Blad 1945-10-30. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ «Æres den som æres bør» i Østlandets Blad 1945-11-01. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  6. ↑ «Ole Hjelt var et lydig redskap for Beggerud og Valle» i Opland Arbeiderblad 1946-08-01. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  7. ↑ «Nes skytterlag har 178 aktive skyttere» i Hamar Arbeiderblad 1954-02-19. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ole_Hjelt&oldid=2111367»