lokalhistoriewiki.no

Primærkilder til skogfinnenes historie i Norge

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Primærkilder til skogfinnenes historie i Norge er en oversikt over kilder som kan benyttes til å utforske og skrive skogfinnenes historie i Norge, fra deres første innvandring på 1600-tallet og frem til i dag.

Forordning 30. august 1648

Krav om at skogfinner måtte bosette seg eller flytte ut av landet.

Forordning 20. juni 1673

Kravet fra 1648 ble gjentatt.

Landkommisjonens arbeid 1661

Mottok visstnok klager over skogfinnene fra kjøpsteder og fra allmuen i Christiania lagdømme.

Skog-ordinansen 12. mai 1683

Skogfinner som praktiserte svedjebruk ble truet med dødsstraff.

Reskript 5. desember 1685

Visestattholder Just Høg ble bedt om at fut, sorenskriver og seks menn skulle lage manntall over «alle slags Finner» i Norge.

Finnemanntallet av 1686

Originalmaterialet: https://media.digitalarkivet.no/db/contents/65991?archives%5B0%5D=no-a1450-01000000008435&start_year=&end_year=&text=Skap+15

Beskrivelse over Trysil prestegjeld, 1796–1798

Sognepresten i Trysil, Axel Christian Smith, skrev i 1784 en topografisk skildring av prestegjeldet. Manuskriptet, som er voluminøst, ble serialisert og utgitt i Topografisk Journal for Norge mellom 1796 og 1798. Kapittel 21 er en omtale av «den Finske Slægt i vort Sogn».

Folkmängden på Finnskogarna

Den finske folkloristen og etnografen Carl Axel Gottlund besøkte Finnskogene i Sverige og Norge i 1821. Underveis kartla han den skogfinske befolkningen. Resultatet av undersøkelsene ble forelagt kongen i Sverige i 1823, som en del av søknaden for å opprette et eget finskspråklig administrativt område. Rapporten er tapt, men i Gottlunds arkiver finnes blant annet et arbeidsdokument som har fått tittelen «Folkmängden på Finnskogarna», med lister over finske navn som han kartla. Dokumentet er renskrevet og behandlet av Jan Myhrvold og Niclas Persson og foreligger i trykt utgave.[1] Dokumentet, som inneholder finske slektsnavn og hvor Gottlund fant personer som bar disse navnene, er en uvurderlig kilde for å rekonstruere nettverk av skogfinske slekter. Originalen ligger i Riksarkivet i Helsinki.[2]

Brev fra Finnskogen til Carl Axel Gottlund

Carl Axel Gottlund korresponderte med flere skogfinner på begge sider av den norsk-svenske grensen. Omtrent halvparten av brevene som er skrevet til Gottlund og som finnes i arkivet etter det finske litteraturselskapet (Soumalaisen Kirjallisuuden Seura, SKS), er skrevet av skogfinner i Norge. De fleste av brevene er skrevet på finsk. Alle er digitalisert og en del er transkribert.[3]

Carl Axel Gottlunds arkivalia

Brev fra Finnskogene til Gottlund.

Skogfinnenes henvendelse til formannskapet i Grue i 1894

31 finner ba om ytterligere gudstjenester i Revholt kapell.

Referanser

  1. ↑ Jan Myhrvold og Niclas Peerson (red.), "C. A. Gottlunds 'Folkmängden på Finnskogarna' fra 1823", oppdragsrapport nr. 3, 2004 (Elverum: Høgskolen i Hedmark, 2004). Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ .Arkiv etter Finska Historiska Samfundet, VII:9:8 og VII:9:9, i det finske riksarkivet.
  3. ↑ Skogfinnenes brev til Gottlund, nettside.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Primærkilder_til_skogfinnenes_historie_i_Norge&oldid=2797641»