Richard Bruns (1900–1947)
Richard Wilhelm Hermann Bruns (født 28. juni 1900 i Hannover, død 20. september 1947 på Akershus festning) var en tysk SS-offiser tilknyttet Gestapo som var stasjonert i Norge under store deler av andre verdenskrig.
Bruns ble etter krigen dømt til døden og henretta for krigsforbrytelser på Akershus festning.
Bakgrunn
Bruns var sønn av tollbetjent i Neuringe, Karl Bruns, og Emilie Bruns (født Bock) fra Lautenthal i Harz. Han gikk på folkeskole og middelskole før han begynte som lærling ved et militært forvaltningsbyrå i Flensburg etter endt skolegang, fram til han var 17 år gammel. Dette var under første verdenskrig og han meldte seg som frivillig til miklitørtjeneste og tjenestegjorde ved Reserve-Infanterie-Regiment Nr. 86 i Flensburg. Han fortsatte etter krigen i samme regiment fram til 1919 da demilitariseringen og den pålagte reduksjonen av de tyske militære styrkene ble igangsatt, som regulert i Versaillestraktaten fra juni dette året. Han hadde på dette tidspunktet avansert til underoffiser. Etter å ha blitt dimittert fra militæret, begynte Bruns som sivilt ansatt ved samme tjenestested.
Bruns ble ansatt i tysk politi i 1920 som Unterwachtmeister i Schutzpolizei i Flensburg, hvor han tjenestegjorde fram til 1930. I løpet av denne perioden avanserte han til graden Oberwachtmeister (tilsvarende sersjant).
I juni 1931 ble han ansatt på prøve som kriminalassistent ved kriminalpolitiet i Flensburg. Her ble han i 1932 beordret over til det underliggende grensepolitiet som både sto for passkontrollen ved grensene og arbeidet med spionasjesaker. Han arbeidet her til han kom til Norge i 1942.
Han meldte seg inn i NSDAP i 1933, og i 1938 inn i SS, dette siste skal ha vært etter ordre fra Berlin.
Virke i Norge
Han kom til Norge første gang i oktber 1941 i et kort enkeltoppdrag for å bidra til en kartlegging sammen med Wehrmacht-offiserer om russere som ville tjenestegjøre i Wehrmacht. Han var i Elvenes i Pasvikdalen og i Kirkenes, før han i desember reiste tilbake til Flensburg.
I slutten av januar 1942 ble han beordret tilbake til Oslo for å tjenestegjøre i det tyske sikkerhetspolitiet, underlagt Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD (BdS) i Oslo hvor han arbeidet i den avdelingen i Gestapo som hadde med spionasje og flukt til utlandet. Han hadde her graden SS-Untersturmführer (tilsvarende fenrik). Han nærmeste overordnet var først kriminalrat Seiler, men ganske snart ble han underlagt Kriminalkommissar Siegfried Fehmer da Seiler ble beordret tilbake til Tyskland.
Han blei dømt til døden den 20. mars 1946 for grov tortur mot 11 nordmenn. Han blei frikjent for drap på to nordmenn fordi retten fant at de var skutt under rømningsforsøk, og at det var tillatt å skyte en fange under slike forhold. Dommen blei stadfesta i Høyesterett 3. juli 1946, og etter at en søknad om nåde blei avslått blei han henretta på Akershus festning den 20. september 1947.
Rettssak og tiltale for krigsforbrytelser
Bruns blei fengsla og tiltalt for alvorlige forbrytelser mot den alminnelige borgerlige straffeloven og provisoriske anordninger vedrørende utenlandske krigsforbrytere. Under rettssaken blei Bruns tiltalt etter den alminnelige borgerlige straffeloven § 228 for vold mot en annens person med skjerpende omstendigheter. Grunnlaget for tiltalen inkluderte:
- Ordrer til mishandling av Carl Oddvar Erichsen, som resulterte i dødsfallet til Erichsen etter kuldebad og fysisk angrep
- Skyting og dødsfall av Jon Andresen under arrestasjonsforsøk
- Skyting og dødsfall av Ulrich Christian Kühn Gløersen under et rømningsforsøk
Bruns blei også tiltalt etter den alminnelige borgerlige straffeloven § 229 for å ha skada eller påført lidelse på flere personer under avhør på Victoria terrasse. Dette inkluderte mishandling av:
- Lise Børsum med «benklemmer» og slag
- Bjørg Gunvor Quale med gjentatte slag i ansiktet og «benklemmer»
- Helge Edgar Holmen ved gjentatte slag og spark mens han var bevisstløs
- Arne Iversen med gummikølle, knyttneve og iskaldt vann
- Ragnar Austad med «benklemmer», slag og påføring av kaldt vann
- Ivar Amundsen med pisking og påføring av alvorlige skader
- Clav Skogen med «benklemmer», slag og pisking
- Ulstein Jahren med kraftig slag over hele kroppen
- Henriette Danielsen med slag over ryggen
- Odd Wilhelm Thorsen med gummibatong og «benklemmer»