Rolv Selvig
Rolv Selvig (født 8. oktober 1882 i Stockholm, død 14. mars 1976) var prest. Under andre verdenskrig var han en tydelig stemme mot nazifisering, og under kirkestriden la han ned sitt embete i protest mot utnevnelsen av NS-biskoper.
Liv
Han ble cand. theol. i 1915. Selvig var sjømannsprest i Glasgow. Han ble residerende kapellan i Ålesund i 1919 og fengselsprest på Akershus landsfengsel i 1925.[1]
I 1916 ble han gift i Oslo med Asta Dehli (f. 1892).
I sine yngre dager var han kjent som liberal teolog og tilhenger av Schjelderup. Selvig ble i september 1940 utnevnt til sogneprest i Hedrum i strid med menighetsrådets innstilling. Menighetsrådet hadde tre navn på sin liste og Selvig var ikke blant dem.[2] Han ble innsatt i embetet i januar 1941.
I en kommune med en så sterk lekmannsbevegelse som Hedrum må utnevnelsen av Selvig ha vært omstridt,[3] Den teologiske konflikten kom snart i bakgrunnen, fordi han viste seg å være en ivrig «jøssing».[4]
Den andre verdenskrig
Rolv Selvigs motstand mot nazismen finner vi spor etter allerede før krigen nådde Norge. I januar 1940 ble det gitt ut en samling av pastor Martin Niemöllers siste prekener, oversatt av Selvig. På grunn av sin kritikk av myndighetene i Det tredje rike satt Niemöller i konsentrasjonsleir fra 1937 til krigens slutt.
Begge NS-ordførerne henvendte seg for eksempel til lensmannen, da sognepresten ikke var villig til å flagge på Nasjonal Samlings merkedager.[5] Det som kanskje aller mest irriterte medlemmene av NS, var at han holdt «politiske taler». Derfor gikk partilaget til det steg å utpeke tre «observatører». De skulle rapportere fra Selvigs gudstjenester i de tre sognekirkene i kommunen direkte til kretskontoret i Tønsberg[6]
Hvis Selvig har forstått at han ble «overvåket», lot han seg likevel ikke skremme. Etter å ha «nedlagt sitt embete, men beholdt det av Gud mottatte embete», fortsatte han i sine preker å angripe det nye statsstyret samt okkupasjonsmakten. Han nektet videre å ha noe med det NS-utnevnte menighetsrådet (oktober 1942) å gjøre.
Selvigs holdning og virksomhet resulterte i at kirkene var «stuvende fulle av folk som ellers aldri går i kirken»[7] og «befolkningen i bygda ler og slår seg på knærne i begeistring over at Selvig kan fremkomme med så frie uttalelser og at det allikevel ikke blir tatt affære imot ham, idet de mener at han er for stor til at myndighetene tør våge å sette ham fast».[8]
En anmeldelse av NS-læreren på Rødbøl skole ledet til at det tyske sikkerhetspolitiet i Larvik inngrep. Saken havnet deretter hos Statspolitiet som beordret Selvig forflyttet til Andøya i Vesterålen,[9] en avgjørelse som ble anbefalt av flere NS-medlemmer[10].
Etter krigen
I 1945 vendte Selvig tilbake som sogneprest i Hedrum og innehadde denne stillingen til 1960.[1]
Han var frimurer. Selvig var Ordførende Bror i Vestfold og Telemark Kapitel Broderforening 7. oktober 1963-7. oktober 1966.
Bibliografi
- 1960: Hedrum kirke: kirke og menighet i 900 år / med bidrag av Sigurd og Håkon Christie, Andreas Seierstad, Rolv Selvig. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- 1945: Rettferdighet og forsoning
- 1945: Kristus og Norge: noen prekener og taler fra forvisnings- og okkupasjonstidens Norge
- 1931: Ved dagens begynnelse: 50 skoleandakter for større barn
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Krohn-Holm, Jan W.: Hedrum bygdebok bind I, 1982, s. 540
- ↑ Østlands-Posten 23. juli 1940 og 12. september 1940
- ↑ L-dom 2/52, dok 75, Riksarkivet
- ↑ L-dom 20/47
- ↑ Brev av 31. januar 1942 fra NS-lensmannen i Hedrum
- ↑ NS-medlem i politiavhør 11. november 1943
- ↑ Én av «observatørene» i politiavhør 11. november 1943
- ↑ En annen «observatør» i politiavhør 11. november 1943
- ↑ Brev av 20. november 1943 fra lederen av Statspolitiet
- ↑ Flere NS-medlemmer i politiavhør i november 1943
Litteratur og kilder
- Norges prester og teologiske kandidater. Utg. Hanche. 1958. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Rolv Selvig i Historisk befolkningsregister.