Sjønningsenga under Lier

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sjønningsenga
Sjønningsenga under Lier Kongsvinger.jpg
Jernbaneundergangen som ble anlagt på Kongsvingerbanen og ledet fram til den ene av de to husmannsplassene på Sjønningsenga.
Foto: Per Tore Broen] (2020).
Alt. navn: Skjønningsenga
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 24
Bnr: Umatrikulert
Type: Husmannsplass
Kartutsnittet viser beliggenheten til de to plassene på Sjønningsenga – en på hver side av Grensebanen. Noe lenger sør ses naboplassen Strand under Lier og i vest Raa under Holt. Kartverkets historiske arkiv (1913).

Husmannsplassen Sjønningsenga under Lier i tidligere Vinger kommune har et navn som egentlig burde vært skrevet Schiønningsenga, for det var på lensmann Jacob Schiønnings grunn på Lier gard det rundt 1820 ble ryddet to plasser.

På den ene plassen satt Arne Henriksen Pentikkäinen (1799 – 1877) fra Kongetorpet under Skansgården som var gift med Olea Olsdatter født i 1798 fra Eidskog. De fikk åtte barn i årene 1819 til 1844, og eldstebarnet Henrik overtok etter faren. Henrik hadde i 1856 giftet seg med Karen Hansdatter født 1837 fra Fjeldsmyren i Eidskog, og fram til 1867 fikk paret seks barn.

I 1865 hadde Henrik Arnesen 2 kyr og 6 sauer, sådd 1 skjeppe bygg og ¾ tønnerblandkorn og satt 3½ tønner poteter.

Denne plassen ble lagt ned før 1875 da Kongsvingerbanen ble videreført til riksgrensen i 1865. Skinnegangen for den nye Grensebanen ble lagt gjennom store deler av jordveien.

På den andre plassen på Sjønningsenga var de første brukerne Hans Hansen (1795 – 1871) og Anne Hansdatter (1786 – 1875). Hans og Anne fikk tre døtre: Berte i 1823, Ragnhild i 1826, Karen i 1833 og sønnen Hans som ble neste bruker. Hans Hansen Engen (1829 – 1906) giftet seg i 1854 med Maren Hansdatter (1834 – 1813). Maren var også fra Fjeldsmyren og var trolig søsteren til Karen på naboplassen i Sjønningsenga. Maren og Hans fikk åtte barn i årene 1854 til 1872.

Familien kunne i 1865 så 1 skjeppe bygg, ½ tønne blandkorn, ½ tønne havre og sette 2 tønner poteter, og fø 2 kyr og 4 sauer. Besetningen ti år senere var 3 kyr og 4 sauer, de sådde 1 skjeppe bygg, 2 tønner havre og satte 5 tønner poteter. Hans Hansen hadde nå tatt over det som var igjen av jordveien på den andre plassen.

I 1891 var både faren Hans og sønnen Andreas Hansen Engen (1855 – 1934) titulert husmenn på Sjønningsenga med hver sin husholdning. Andreas hadde i 1877 giftet seg med Olea Haagensdatter født i 1842 fra Tollefsrud og hadde da barna Hans Martinius født i 1877, Anna Karoline i 1879, Hilda Olava i 1881 og Anton Olaf i 1884. Andreas ble senere en høyt betrodd gardsfullmektig på Vennersberg og flyttet fra Sjønningsenga. Han brukte Engen som familienavn, og det samme gjorde barna hans.

Hans Hansen sitter fortsatt på Sjønningsenga i 1900 som "Husmand med Jord". Hans døde i 1906, og i 1910 er bare enken Maren og sønnen Ole tilbake på plassen, Maren bedriver husstell, mens Ole er jordbruksarbeider.

Rett før folketellingen i 1920 har banevokter ved jernbanen Karl Bråten født i 1893 og hans familie flyttet inn på Sjønningsenga. Karl var født i Grue og hadde i 1905 giftet seg med Anna Bråten født i 1896 i Bergen. Ekteparet har tre barn som alle er født i Grue: Pauline i 1912, Karin i 1916 og Terje i 1919.

Kilder og litteratur

Folketelling den ene plassen:

Folketellinger den andre plassen:

Koordinater: 60.17093° N 12.05333° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sjønningsenga_under_Lier&oldid=1965568»