Sonja Wigert (1913–1980)
Sonja Wigert, opprinnelig Sonja Kirsebom Hansen (født 11. november 1913 i Notodden, død 2. april 1980 i Alfaz del Pi i Spania) var skuespiller innen film og teater i Norge og Sverige, under andre verdenskrig var hun agent for svensk og amerikansk etterretning.
Familie
Hun var datter av major Sigvald Hansen (1881-1954) og Carmen Franciska Christina Kirsebom (1887-1951) og vokste opp i Skien.
Navneendring til Wigert (mormorens slektsnavn) skjedde ved bevilling i 1935. Hun var søster av Knut Wigert (1916-2006).
Hun ble i 1939 gift med den svenske redaktør og filmmanusforfatter Torsten Birger Alexis Flodén (1910–1948), ekteskapet oppløst 1941, og 9. juni 1945 med den danske flykaptein og motstandsmann Niels Viggo Halfdan de Meza von Holstein-Rathlou (1910–1949), som ble drept i en flyulykke 28. september 1949. Hennes fulle navn var Sonja Wigert von Holstein-Rathlou ved dette ekteskapet.
Virke
Hun gikk på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo og ønsket å bli motedesigner og hadde etter utdannelsen praksis ved Silkehuset i Øvre Slottsgate 11. Senere reiste hun til utlandet og tok språk- og ballettstudier i Sveits og Frankrike. Planen var deretter å ta handelsskole, hennes far sendte et bilde av henne inn til konkurransen «Finn Norges Garbo!», og dette medførte delt førstepremie, en liten filmrolle og engasjement som elev og suffløse ved Det Norske Teatret, der hun debuterte i 1934.
Store deler av hennes virke som skuespiller kom til å bli i Sverige, men hadde hele Norden som virksområde. Etter å ha debutert både på film og scene i 1934, og fram til andre verdenskrig hadde hun store deler av sitt virke i Norge, men deretter hovedsakelig i Sverige, hvor hun var 1939 var en av de store stjernene. Det var særlig hennes opptredener i filmene Bra mennesker, Fant (begge 1937) og tittelrollen i Eli Sjursdotter (1938) som skapte en stor interesse for henne i Sverige.
Hun flyttet aldri fast tilbake til Norge etter krigen. De siste årene bodde hun i Spania, hvor hun også døde.
Teater
Sonja Wigert er registert medvirkende i 36 produksjoner i Norge, 27 av disse var fra hennes skuespillerdebut som «Kamilla» i Ferdinand umvender seg på Det Norske Teatret, med premiere 24. november 1934 og fram til hennes siste rolle før krigen som var som «Grace Fenning (Fenny)» i Gullbryllup på Det Nye Teater med premiere 12. januar 1940. I mellomtiden hadde hun også spilt i en rekke produksjoner på Det Nye Teater, revyproduksjoner på Scala revyteater, Chat Noir, samt tre produksjoner på Nationaltheatret (1938-1939), herunder et gjennombrudd som karakterskuespiller som «Dyveke» i Diktatorinnen av Kaj Munk.
Hun hadde da sitt hovedvirke i Sverige, men hadde også etter krigen fem produksjoner på Det Nye Teater i 1948 og 1949, gjesteskuespiller ved Trøndelag Teater som «Blanche DuBois» i En sporvogn til begjær (1949), ved Centralteatret (1951), Chat Noir (1958-1959) og Edderkoppen (1960), hvor hun hadde sin siste sceneopptreden i Norge som Dr. Content Lowell», universitetslektor i Ekteskapskarusellen på Edderkoppen, premiere 29. september 1960.
I Stockholm spilte hun også i Iguananatten på Blancheteatern i 1962 og en nyoppsetting av Private Lives på Svenska Riksteatern i 1967.
Film
- 1934: Sangen om Rondane ... Astrid, regi: Helge Lunde
- 1937: Bra mennesker ... Maggie, regi: Leif Sinding
- 1937: Fant ... Josefa, regi: Tancred Ibsen
- 1938: Eli Sjursdotter ... Eli Sjursdotter, regi: Leif Sinding
- 1939: I dag börjar livet (Sverige) ... Wera Holm
- 1939: Hennes lille majestet (Sverige) ... Marianne
- 1940: Romans (Sverige) ... Britta Bergman
- 1940: Hennes melodi (Sverige) ... Sonja Larsen
- 1940: Ingeborg Lien (Sverige) ... Ingeborg Lien
- 1941: Kjærlighet og vennskap ... Eva Jespersen, regi: Leif Sinding
- 1941: Ung dame med tur (Sverige) ... Eva Bergfelt
- 1942: Det var jeg som skjøt (Sverige) ... Ingegerd Bremssen
- 1942: Ungdom i drift (Sverige) ... Karin Borg
- 1943: Moderne ungdom (Sverige) ... Marianne
- 1943: Ombytte av tog (Sverige) ... Inga
- 1944: ... och alla dessa kvinnor (Sverige) ... Margit
- 1944: Räkna de lyckliga stunderna blott (Sverige) ... Annemarie Wikström
- 1944: Mitt folk er ikke ditt (Sverige) ... Else Hill
- 1945: Blod och eld (Sverige) ... Lilli
- 1945: Flickor i hamn (Sverige) ... Astrid Holst
- 1946: Brevet fra avdøde (Danmark) ... Gerd Lorentzen
- 1946: Småtroll kan også temmes (Sverige) ... Harriet Rosenberg
- 1946: Onsdagsvenninnen (Sverige) ... Karin Larsson
- 1947: En flue gjør ingen sommer (Sverige) ... Christina Loven
- 1948: Den hemmelighetsfulle leiligheten ... Dora Danielsen, regi: Tancred Ibsen
- 1949: Vi flyr på Rio (Sverige/Norge) ... Irene Gruwe
- 1951: Alt dette - og Island også (Norden) ... Nina Lind, sangerinnen
- 1951: Kvinnan bakom allt (Sverige) ... Finsk adelsdame
- 1951: Dårskapens hus (Sverige) ... Inga
- 1953: Tåkenatten (Sverige) ... Jimmie Hedström, femme fatale
- 1954: Foreign Intrigue (USA - Sverige) TV-serie ... Elsa (1 episode)
- 1955: Danssalongen (Sverige) ... Ria
- 1958: Lån meg din kone ... Vernonica Flint, regi Edith Carlmar
- 1960: Selskapsreisen (Danmark) ... Monica
Andre verdenskrig
Hun var siden 1941 i kontakt med den norske motstandsbevegelsen. I 1942 tok hun kontakt med den tyske Reichskommissar i Norge Josef Terboven og tilbød seg å fungere som agent for ham, som motytelse skulle hennes far bli løslatt fra Grini fangeleir. Hun arbeidet imidlertid for svensk etterretning, og agerte slik som dobbeltagent, etter hvert også for den amerikanske etterretningstjenesten.
Hun avslørte blant annet Gestapos toppsjef og ytterligere en tysk agent i Sverige. Hun kom seg i sikkerhet i Sverige, men tyskerne hadde en svertekampanje mot henne som medførte at hun ble frosset ut og måtte resten av sitt liv leve med at mange trodde hun hadde vært tyskervennlig.
Ettermæle
Først i 2005, 25 år etter hennes død, slapp det svenske sikkerhetspolitiet Säpo dokumenter som viste den virkelige historien som renvasket henne.
I 2021 sendte NRK filmen om hennes krigsinnsats. Hun ble presentert slik: Diva, datter – og dobbeltagent. Skuespiller Sonja Wigert sjonglerer mange roller under krigen. Én av dem krever nær omgang med nazisten Terboven.[1]
Referanser
Kilder og litteratur
- Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig : 1939-1945. Aschehoug, 2020, s. 204–206, 549. ISBN 9788203267512. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Skjeseth, Alf: Nordens Casablanca : nordmenn i Stockholm under krigen. Spartacus, 2018, s. 111–115, 146, 255. ISBN 9788243010673. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Theien, Iselin: Sonja Wigert : et dobbeltliv. Cappelen Damm, 2010. ISBN 9788202283216. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sonja Wigert i Store norske leksikon
- Sonja Wigert von Holstein-Rathlou i Norsk biografisk leksikon
- Sonja Wigert på Sceneweb
- Sonja Wigert på IMBd
- Sonja Wigert i Historisk befolkningsregister.