Sudreimsætten

Sørum kommune hadde ættens symbol i kommunevåpenet.

Sudreimsætten, også kjent som Sudreimsætta; Sudrheimsætta; Sudrheimsætten; Sørumsætta; Sørumsætten, var en stormannsslekt med setegården Sudreim (Sørum) på Romerike. Navnet er avledet fra gårdsnavnet og ble ikke brukt av slektens medlemmer.

Slekta hadde rød, sjutagget stjerne i gull felt i sitt våpen.

Sudrheimsætten var trolig etterkommere av birkebeinerhøvdingen Bård Guttormsson på Rein, kan også være fra kong Harald Gille, og dermed i slekt med kongehuset.

Dette ved at stamfaren skal ha vært lendmann Åle Varg, som var gift med en datter av kong Harald Gille. Senere ble. tilknytningen til kongehuset forsterket, da Havtore Jonsson (1275–1320) ble gift med Agnes Håkonsdatter, datter av Håkon V Magnusson.

Noen kjente medlemmer av slekta

Årstallene, særlig de tidligste, er noe usikre og er ca-tall.

• Åle Varg (1110–1150), lendmann på Romerike, svigersønn av Harald Gille.
  • Ivar Aalesson Mok (1150–1180), lendmann
    • Olav Ivarsson Mok (1180–1224), sysselmann på Hedmark.
      • Ivar av Skedjuhov (d. 1240), lendmann.
        • Jon Raude Ivarsson (d. 1312) til Sudreim, baron
          • Havtore Jonsson (1275–1320), baron, sysselmann, gift med Agnes Håkonsdatter, datter av Håkon V Magnusson.
            • Jon Havtoresson (1312–1395) av Elingård, ridder, riksråd
              • Håkon Jonsson (1345–1391), godseier og riksråd.
              • Ulv Jonsson, stamfar til den svenske adelsslekt Roos af Hjelmsäter
              • Cecilia Jonsdatter. Gift med ridder Ulf Holmgeirsson, Värmland.
            • Sigurd Havtoresson (1315–1390), av Sudreim, ridder, lagmann, riksråd. Gift med Ingeborg Erlingsdatter, datter av Erling Vidkunnsson og arving av Giskegodset og Bjarkøygodset. Se Bjarkøyætten.
              • Håkon Sigurdsson (d. 1407). Døde barnløs.
              • Agnes Sigurdsdatter. Gift med den svenske adelsmannen Jon Marteinsson (d. ca 1400)
                • Magnus (død før 1409),
                • Katarina Jonsdatter. Gift med Alv Haraldsson Bolt, ridder og riksråd
                  • Agnes Alvsdatter, gift med den svenske ridder Knut Jönsson (n. 1418) (Tre Rosor).
                    • Alv Knutsson (1420–1496), ridder, godseier og riksråd. Gift med Magnhild Oddsdatter (omkr. 1425–1499).
                      • Knut Alvsson (ca. 1455–1502), riksråd.
                        • Bodil Knutsdatter. Gift med den svenske væpneren Fader Nilsson Sparre (d. omkr. 1520).
                          • Gørvel Fadersdatter (mellom 1510/1517–1605)
                  • Gro Alvsdatter, gift med ridder Mats Jakobsson. Se slekta Rømer.
                • Ingebjørg Jonsdatter. Gift med Olav Håkonsson til Nesøya ridder og riksråd.
                  • Gudrun Olavsdatter, gift med ridder Erlend Eindridsson av Losna. Se Losnaætten
                    • Ingerd Erlendsdatter (1440–1526). Gift 1) med ridder og riksråd Olav Guttormsson (død før september 1485), 2) før september 1490 med væpner og riksråd Arald Kane (ca. 1460–1496/1497). Døde barnløs.
                    • Sigrid Erlendsdatter (ca 1450–1528), arvet Nesøygodset. Gift med ridder og riksråd Bo Flemming (d.e. 1491).
                      • Margrethe Bosdatter Flemming (1455–1491) godseier. Gift med dansk riksråd Holger Eriksen Rosenkrantz (d. 1496). Se slekta Rosenkrantz
                      • Anne Flemming, gift med Tord Benkestok til Haraldseid
                • Sigurd Jonsson (1390–1453) av Sudrheimgodset, Giskegodset og Bjarkøygodset, ridder, riksråd, høvedsmann og drottsete/riksforstander. Gift med Filippa Hansdatter (ca. 1415–1477/78)
                  • Hans Sigurdsson (d. 1466) junker, slektens siste mann i Norge.

Komplisert arveoppgjør

Sigurd Jonsson døde en gang mellom 1452 og 1454. Hans eneste barn, junker Hans Sigurdsson, arvet de store godsene. Han var trolovet med Ingeborg Ågesdatter av den mektige skånske adelsslekten Thott, men døde ugift i 1466. Det avstedkom et komplisert arveskifte som varte fram til 1490, ble godsene delt mellom barna til tre av hans kusiner (døtre av farens to søstre).

I dette arveoppgjøret gikk Sudrheimgodset og Giskegodset til sønnene av Agnes Alvsdotter, ridder Alv Knutsson og hans bror Jöns. Sudrheimgodset gikk fra Alv Knutsson gjennom slektsleddene til Gørvel Fadersdatter, og gikk med hennes død i 1605 til Kongen, ved Christian IV.

Om arveoppgjøret etter junker Hans, se særlig Sigurd Jonsson, samt også Alv Knutsson (1420– 1496), Ingerd Erlendsdatter (1440–1526) og Gørvel Fadersdatter (mellom 1510/1517–1605)

Kilder og litteratur

• «Sudreimsætten» i Store norske leksikon
• Per-Øivind Sandberg: Jordeboka over Hans Sigurdssons norske godskompleks. Hovedfagsoppgave i historie ved Universitetet i Oslo, høsten 1970. Oslo. 1970. Digital versjon på Nettbiblioteket.