Thereses gate (Oslo)
Thereses gate i Oslo går fra Ullevålsveien på Adamstuen sørover til Pilestredet ved Bislett stadion. Den er 790 meter lang.
Gata ble navnsatt i 1874. Den er oppkalt etter Therese av Sachsen-Altenburg, som var gift med prins August, sønn av Oscar I. Fram til 1874 var navnet Gartnergaden.
Thereses gate er en viktig handlegate og ferdselsåre med trikkespor. Mye av bebyggelsen er leiegårder fra 1890-åra, men i gata finnes også flere gårder fra 1930-åra og senere. Den markerer forøvrig grensen mellom strøkene Bolteløkka på østsiden av gata og Fagerborg på vestsiden.
I 2014 ble det gjennomført et kunstprosjekt i gata, der arkitekturstudenter satte opp fire installasjoner. Det som ble satt opp var en «sykkelportal», et visningsrom for kunst ved Margrethe Munthes plass, «en grønn løper» (beplantning) ved Sporveisgata/Eugenies gate og en rasteplass i nedre del av gata. På hjørnet av Thereses gate og Louises gate står dessuten en av de 100 telefonkioskene av typen «Riks» som er bevart for ettertiden.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1A | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
1B | 1894 | Stall | Stall tilhørende 1A. | |
3A-B | omkr. 1870–1900 | Bygård | Bygård (A) med bakgårdsbygning (B). | |
3C/D-E/F | omkr. 1870–1900 | Bygård | Bygård (C/D) med bakgårdsbygning (E/F). | |
4 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
6 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
7 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
8 | 1911 | Bygård | ||
9 | 1903 | Bygård | ||
11 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
12 | 1901 | Bygård | Til 1984 holdt Kåres Tobakk til her. Frukt- og tobakkbutikken ble drevet av Kåre Schiefloe, som var ungdomsleder i Frigg, og ble et samlingssted for mange av idrettsklubbens yngre medlemmer. | |
13 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
14B | 1902 | Bygård | ||
15 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
16 | 1915 | Bygård | ||
16B | 1930 | Bygård | Leiegård på fem etasjer, ark. Johs. Th. Westbye. Oslo Samvirkelags avdeling 8 lå her, fra 1951 selvbetjeningsbutikk (Snarkjøp), senere kalt Quickly. Butikken nedlagt 2000. Gunnar Sønsteby hadde hybel i bygningen under krigen, og traff Max Manus, Kolbein Lauring og Harald Hanto i bakgården, ettersom de drev motstandsarbeid fra Vidars gate 4 på den andre sida av gårdsplassen. | |
17 | omkr. 1870–1900 | Bygård | Leiegård på fire etasjer. Arthur Omre kjøpte gården i 1922 og organiserte sin smuglervirksomhet under forbudstida herfra. | |
18 | 1936 | Bygård | Leiegård på seks etasjer. 29 leiligheter og fire butikklokaler. Ark. Hjalmar S. Bakstad. | |
19 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
20 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
21 | 1888 | Bygård | ||
22 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
23 | 1896 | Bygård | Ark. muligens Henrik Nissen. | |
24A/B | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
24C/D | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
25 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
26A/B | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
26C/D | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
28A/B | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
28C | 2013 | Bygård | ||
29 | 1972 | Bygård | Leiegård med dagligvarebutikk i første etasje – først Matkroken, senere Arena, Rimi og ICA. Ark. Bakstad og Hovind. Tidligere sto en leiegård fra 1878 her, oppført for ansatte ved Frydenlunds Bryggeri. | |
30A-C | 2017 | |||
31 | 1878 | Lagerbygning | Oppført i pussa tegl for Conrad Langaards tobakksfabrikk som filialfabrikk, pakkhus og bryggerhus. Senere kolonial, som etter hvert ble Rimi-butikk. Vinmonopolutsalg fra 2003, samt andre virksomheter. | |
31B | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
32A-D | 1885 | Bygård | Her bodde fotograf Johan Bernhard Carlsen og familien rundt 1910. | |
35 | Bygård | Kaffebrenneriets første kaffebar åpna her i 1994. | ||
35B | 1924 | Bygård | Hjørnegård mot Sporveisgata og mot parken rundt Fagerborg kirke, «Kvinnenes hus», oppført av Kvindernes Boligselskab i nyklassisisme, ark. Henrik Nissen (1888–1953). | |
38 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
39 | 1891/1892 | Bygård | Hjørnegård mot Sporveisgata, oppført i enkel nyrenessanse, arkitekt Frithjof Aslesen. | |
40 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
41 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
42 | 1888 | Bygård | Treetasjers murgård. Fra 1903 Bethesda Gamle- og Sygehjem, privat gamlehjem som ble nedlagt i 1940-åra. | |
43 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
45 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
46 | 1940 | Bygård | Leiegård på fem etasjer, ark. A. Vejre. Tidligere sto det trikkestaller på eiendommen. | |
47 | omkr. 1870–1900 | Bygård | ||
49 | før 1860 | Bolig | Knut Hamsun bodde i 1. etasje i villaen fra 1902 til 1904. Senere hjem for kvinnelige rusmisbrukere, «Thereses hus». | |
50 | 1933 | Bygård | Funkisgård, ark. Nicolai Beer og Egil Haanshuus. Del av Bislet Byggeselskap VI. | |
51 | 1900 | Bygård | Oppført for byggmester Holm Rom fra Østre Aker. Arkitekt Eduard Carlén. | |
52 | 1933 | Bygård | Funkisgård, ark. Nicolai Beer og Egil Haanshuus. Del av Bislet Byggeselskap VI. |
Galleri
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.