Trallongan

Midt i juni 1996 fant man et oppslag i Harstad Tidende som fortalte om prøvestart for det som skulle bli til barnekoret Trallongan i Harstad. En fjortendagers tid før sto et portrett-intervju med Wenche Pedersen i samme avis der hun blant annet ble spurt om det var riktig at hun planla å danne et nytt kor. Hun hadde da svart bekreftende på det; hun var i gang med forarbeidene til konseptet. Wenche Pedersen, som gjennom ??? år hadde ledet barnekoret Minores, var nå i full gang med sitt nye prosjekt. Øvingsplass var Kulturhuset, og ba interesserte mellom 4 og 15 år om å møte fram tidlig mandags kveld. Hun planla et kor på mellom 30 og 40 barn. I følge oppslaget fra «oppstartsmøtet» for det man benevnte «Harstad kulturhus barnekor», hadde de fått 114 påmeldinger. Nå ville man satse på «teatermusical, popkonserter og en lettere sjanger». Wenche Pedersen opplyste ellers at «Det undersøkes om vi kan få knyttet til oss en pianist». Hvorvidt de fikk engasjert pianist, vet vi ikke, men 27. august 1996 ble fastsatt til første øving for «Kulturhusets barnekor» – i lillesalen på kulturhuset. Seinere får vi vite at Wenche hadde fått med seg Merete Pedersen til å holde styr med alt. Vel, nå var de i gang, og korets første «offisielle oppdrag» eller debut som Harstad Selgerforum kalte det, ble på Torvet søndag 17. november 1996. Selgerforumet sto som arrangør av et tiltak for å gjøre byens befolkning bedre kjent med byen, for slik å gjøre dem til gode ambassadører for Harstad. Så gikk det slag i slag med julekonsert 4. desember, bursdagsfest for Pelle Holst-Roness i januar og konsert med Maj-Britt Andersen i mars, etter at de formelt var omdøpt til Trallongan i februar. Høstsesongen 1997 starta de på Bergseng skole – sammen med Sama skolekorps og blomstershow der folk fra «Anemone blomster» laget blomsterdekorasjoner. Årets store begivenhet ble juleshowet de sto for sammen med Sama skolekorps, Sangkoret Vaarbud, Mona Stenhaug og gjesteartist Wenche Myhre. Dette ble en «Trivelig førjulskos» med Trallongan som konsertens midtpunkt – og som ble betalt med trampeklapp fra de 850 frammøtte. Høsten 1998 annonserte koret etter ungdom fra 12 til 16 år, uten at vi finner om de fikk tak i noen, enn si hvilke prosjekter søstrene Pedersen hadde i tankene. Siste dag i oktober arrangerte Harstad Handelsstands Forening moteshow der både Kjetil Rollnes, Mona Digre, et par «misser» og Sangkoret Trallongan medvirket, noe lokalavisas anmelder rakket ned på – og uten til forkleinelse av barna sa at Trallongan er alltid sjarmerende, men her var de malplassert. Før-juls-show trekker som regel godt med folk, bare blandingen er godt nok balansert. Avisa ga i alle fall plass til en tospalters forhåndsomtale fra dirigent Wenche Pedersen samme dag som konserten skulle arrangeres. Der ble det framholdt at det var mange ledige plasser i salen, og idet kostnadene for bruken av storsalen i kulturhuset var på 100 000, var det nødvendig å få fylt opp så mange seter som mulig. Men hvordan det gikk med juleshowet fikk ikke de som ikke hadde anledning til å gå på forestillinga vite.

Da det sto om å få samla nok penger til en MR-maskin til sykehuset stilte selvsagt også Trallongan opp. De utgjorde en av mange gode innslag til fordel for denne store dugnaden. Den for anledningen nye tekst til Halvdan Sivertsens «Kjærlighetsvisa» ga god gjenklang blant publikum i kulturhusets store sal lørdag 20. februar 1999. Fikk vi ikke noen ord i avisa etter familiejuleshowet 1998, ble dette til gangs reparert året etter. «55 barnekorsangere, 45 korpsmusikere og 50 godt voksne menn» - «samlet 600 tilhørere i kulturhusets storsal lørdag 4. desember». Trallongan sjarmerte de fleste i senk. «Så mange barnestemmer i fri utfoldelse, noen så falske at det blir vakkert, rører noe ved hjertet». Omtrent samtidig som at Wenche Pedersen ba ungdom fra 11 til 16 om å melde seg fikk Trallongan 2000 kroner fra Harstad Sparebank. Wenche ville nå søke å dele koret i to, slik at sangerne i større grad matchet hverandre med hensyn til stemmebruk og utfordringer.

2. desember 2000 var det igjen duket for familie-juleshow i storsalen på kulturhuset. Denne gang hadde Trallongan fått med seg Mona Stenhaug Johansen, Ervik-Musikken, Sama skolekorps, sanggruppa Kor e vi og et knippe lokale solister. Her fikk Trallongan igjen så fin-hatten passet. Dirigent Wenche Reinland smilte fra øre til øre etter teppefall. Aldri før hadde hun hatt en bedre følelse etter en forestilling. Trallongan var nesten ny, men i dirigent og sangeres forestillingsverden var det ingen grunn til å føle på nervepress. «Dersom ungene får klare beskjeder er de greie og lette å styre». De hadde heller ikke leid inn dyre profesjonelle artister denne gangen; «Vi har jo så fantastiske krefter her i byen». I mars 2001 ga Harstad Sparebank igjen 2000 kroner til Trallongan. Høsten 2001 ble de invitert til å delta i Harstad soroptimistklubbs støtte-aksjon til inntekt for SOS-barnebyer. Og Trallongan ble med, og «gjennomførte forestillingen på strak arm». Da så jula igjen sto for døra stilte de opp sammen med Sama Skolekorps, Rune Eilertsen, Anja Kjærland og Sangkoret Vaarbud. «Trallongan var som alltid et sjarmerende bekjentskap.(…), og solistene kom også godt fra det».

Først på sommeren 2002 deltok de sammen med 400 barnekorsangere på kortreff i Bjerkvik. Litt seinere sto de oppstilt i Harstads Generalhage for å være med på åpningen av de 38. Festspill i Nord-Norge. Med sitt potpurri av kjente barnesanger formelig smeltet de publikum så vel som Sveriges ambassadør til Norge og Karl Erik Harr, der sistnevnte leste egen prolog mens svensken åpnet spillene. Ja, når nå først årets festspill var fokusert på ungkunst – kunne vel ikke valget av Trallongan med «Bro, bro brille», «Fru Pigalopp» og «Det bor en baker» vært mer vellykket.

Våren 2003 finner vi et referat fra et prosjekt som involverte tre barneskoler og sangkoret Trallongan, der det fortelles at et kor på 170 barn sang sanger som relaterte til det å bo ved en fjord. Prosjektet hadde pågått i halvannet år – og munnet altså ut i at storsalen på kulturhuset ble fylt med sang fra 170 barn – fra Lundenes skole, Aun skole, Alvestad skole og sangkoret Trallongan. I juni stilte Trallongan opp på Røde-Kors huset i Havnegata. Fadderbarnas Fremtid hadde fått besøk fra et av sine prosjekter i India, men vi finner ingen referat fra arrangementet.

I februar 2004 kunngjorde Harstad Sparebank at de igjen hadde bevilget 2000 kroner til Trallongan. Det ble ellers veldig stille rundt barna som var blitt så flinke til å tralle. I november fikk folk vite hvorfor. Dirigenten var blitt innvilget permisjon fra september til ut 2004, men da det ikke hadde latt seg gjøre å få engasjert en vikar satte man nå sin lit til at man møttes igjen «ut på nyåret». Men helt stille hadde det likevel ikke vært. Etter at Per-Kai Prytz nye bysang «Harstad i vårres hjerta» var blitt kåret til beste bysang, fikk Trallongan spilt den inn - til glede for seg selv og svært mange flere. At Trallongan heller ikke var glemt av politikerne kom godt til uttrykk da komiteen for omsorg og oppvekst fordelte 450 000 kulturkroner til lag og foreninger. Trallongan fikk da hele 15 000 kroner. Ellers ble de engasjert til å underholde ved tenningen av julegrana på Rikard Kaarbøs plass 24. november – og da fikk de nok et bevis på at de var velsett og ønsket i bysamfunnet. «Top Coat Lyd og Lys» overrasket dem med et sanganlegg med mikrofon og stativ.

10 år med Trallongan.

Da landets eneste ungdomsdrevne nærradio, Radio Harstad markerte sine første 20 leveår på kulturhuset 4. mars 2006 var Trallongan selvskreven – og gjorde det de var best kjent for: Sjarme og barnesang. De hadde publikum i sin hule hånd fra første strofe til siste akkord. De hadde invitert alle de 320 tidligere medlemmer i koret til å være med på 10-årsjubileet i Harstad kulturhus 20. mai 2006. Dirigent, sangere, medvirkende og et entusiastisk trampeklappende publikum var enige om «Dette var en flott konsert». Wenche Reinland erklærte at hun tok 10 nye år. Julekonserten ble som vanlig avvikla i kulturhuset der norske, kjente og litt ukjente sanger ble framført av solister fra egne rekker som ble hjertelig mottatt av den fullsatte lillesalen.

3. januar 2007 stilte 17 av Trallongan på sykehuset sammen med sin dirigent, som for anledningen var innlagt som pasient. Anledningen var fusjonene mellom UNN i Tromsø, Narvik sykehus og Harstad sykehus. Også her imponerte de, selv om det bare var en tredjedel av full besetning på Trallongan. På årets gavedryss fra Harstad Sparebank i mars ble det nå «bare halvparten» av hva de hadde fått før. I april kom Maj Britt Andersen. Hun hadde (heldigvis) bestilt Trallongan til å synge Prøysenviser fra plata si «Onger er rare» sammen med seg fra kulturhusets scene. «Heldigvis», for i følge lokalavisas anmelder ble Andersens framføring «koselig, men langtekkelig». Avisas mann kan etter det vi oppfatter vært nær ved å gjespe, men heldigvis hjalp et par «rare onger» til med å styrke scenebildet ved at de trosset regien – og viste seg å være glad i å danse – på scenekanten. 21. oktober var det igjen duket for multikulturell fest i kulturhusets store sal der 450 publikummere ble revet med i sang og musikk fra Afrika – og Trallongans «Harstad i vårres hjerta». 2. desember lot Trallongan det stå til med to julekonserter i kulturhusets lille sal. Wenche Reinland var spent, nå var det rutinerte jenter (kun jenter), men to forestillinger samme dag hadde de aldri gjort før. Det gikk strykende! «Fin sang og flott variert repertoar». Kort sagt: De trollbandt! Hvor ble de av – de sjarmerende Trallongan? ………..Ja, for dette var siste forestilling der Trallongan medvirket.

Kilder

• Nasjonalbibliotekets digitaliserte aviser (fra Troms)