Var det tungtvann på Kjeller under krigen?
Informasjonsspor fra The Kjeller Mission indikerer at Kjeller flyplass kan ha mottatt leveranser av tungtvann under andre verdenskrig. I så fall kan det massive amerikanske bombeangrepet på Kjeller i 1943 ha vært motivert av å stanse tyskernes bruk av tungtvannet til atombomber.
The Kjeller Mission
Nettsidene til «44. Bomb Group», flyverne som deltok i bombeangrepet på Kjeller flyplass i november 1943, forteller fra angrepet som hadde navnet «The Kjeller Mission»: «According to the Database, the purpose of the Kjeller mission was to wipe out the airfield. However, William Stephenson, British super-spy, stated that Kjeller was a Nazi base for creating heavy water – a necessary ingredient for creation of the atom bomb.»
Også besetning fra andre fly som deltok i bombingen, bekrefter dette: «... i følge databasen var formålet med Kjelleroppdraget å utslette flyplassen.» «..I have had others of our Group, at our reunions, describe the mission as one that was aimed at the Heavy Water facility that the Germans were using in Norway.»
Besetningen har ikke suget dette av eget bryst. De har sitert William Stephenson, som var en kanadisk soldat, flyver, forretningsmann, oppfinner og seniorrepresentant for British Security Coordination (BSC) for hele den vestlige halvkule under andre verdenskrig. Han hevdet altså at Kjeller var en nazistisk base for å skape tungtvann – en nødvendig ingrediens for å lage atombomben.
Hvem var William Stephenson?
Sir William Samuel Stephenson CC MC DFC, (1897-1989) er mest kjent under kodenavnet "Intrepid" fra krigstidens etterretning. Han var altså spion for de allierte, og mange anser ham for å være en av de virkelige inspirasjonene for James Bond. Ian Fleming selv skrev en gang: «James Bond er en svært romantisert versjon av en ekte spion. Den virkelige William Stephenson.»
Som sjef for den britiske sikkerhetsorganisasjonen formidlet Stephenson militære opplysninger mellom britiske og amerikanske myndigheter. I tillegg bidro Stephenson til å endre amerikansk opinion fra å være svært isolasjonistisk til å være støttende til USAs inntreden i andre verdenskrig. Det er all grunn til å stole på at Stephensons uttalelser hadde rot i virkeligheten.
Avtale mellom den engelske og norske regjering om bombemål
I arbeidet med Kjellers krigshistorie har det dukket opp en avtale mellom den engelske og norske regjering. Avtalen er datert november 1944. Et av punktene i denne avtalen lyder som følger:
«All G.A.F. Targets plus the following installations associated with the G.A.F:
(a) Sjursya, Nr. Oslo (S.N.60)
(b) Kjeller Airfield, Oslo (S.N. 23)»
(G.A.F. er engelsk for Luftwaffe, German Air Force. Hva numrene i parentesene står for, vet vi ikke.)
All produksjon og alt vedlikeholdsarbeid av fly på Kjeller ble avviklet og flyttet etter den engelske bombingen i april 1944. Hvorfor er da Kjeller fortsatt et bombemål?
Hvor ble det av tungtvannet på Notodden?
Tungtvannet som ble produsert på Rjukan, forsvant med senkningen av jernbaneferga DF «Hydro» på Tinnsjøen i 1944. Trodde vi. Nå har Norsk Industriarbeidermuseum funnet dokumentasjon som tyder på at dette ikke stemmer.
Edgar Gundersen skriver i «Telen» 13. november 2017 at tyskerne ga opp tungtvannsproduksjonen etter bombingen av Såheim og Vemork i november 1943. Han forteller at restlageret av tungtvann ble samlet og gjort klar for transport til Tyskland i februar 1944. Det som ble senket på Tinnsjøen var en blanding av «halvferdig» tungtvann fra hydrogenfabrikkene på Såheim og Vemork og mer høykonsentrerte løsninger fra tungtvannanlegget på Vemork. Dette bekreftes av at en tønne med lavkonsentrert tungtvann ble hevet for noen år siden. Gundersen spør i artikkelen om det finnes noen som vet hvor det ble av det «halvferdige» tungtvannet. Hvor tok det veien?
Havnet tungtvannet på Kjeller flyplass?
Indikasjonene fra «The Kjeller Mission», med referanse til Stephenson, kan lede oss til å tro at Kjeller mottok leveranser av tungtvann i en eller annen form. Det reiser igjen spørsmål som: Var Kjeller mellomlagringsplass for tungtvann som var på vei til Tyskland? Skulle tungtvannet videreutvikles på Kjeller? Var dette bakgrunnen for «The Kjeller Mission», og dermed den underliggende årsaken til den massive bombingen av Kjeller flyplass i november 1943?
Kjellerhistoriens arbeidsgruppe har ikke svaret, men er nysgjerrige på om andre kan ha spor som knytter tungtvann til Kjeller flyplass under annen verdenskrig. Historien om hvilken rolle Kjeller flyplass hadde under krigen er ikke ferdig skrevet.
The Kjeller Mission US Air Force. Dokumentasjon for at bombetoktet til Kjeller 18. november 1943 hadde med tungtvannsproduksjon å gjøre, samt at det det var et oppdrag på grensen av flyenes yteevne, med store tap som følge, også pga nedskytinger.
Air XIA on the US Air Force Kjeller Mission. Dokumentasjon for at bombetoktet til Kjeller 18. november 1943 hadde med tungtvannsproduksjon å gjøre, og at det det var på grensen av flyenes yteevne, med store tap som følge, også pga nedskytinger.
Kilder og litteratur
- Muntlige kilder
- Roald Hansen
- Frøydis Ulvin, Kjellervenner
- The Kjeller Mission
- Bombingen på Kjeller 18. mai 1944
- William Stephenson
- Edgar Gundersen i Telen 13. november 2017: Hvor ble det av tungtvannet på Notodden?
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |