Yngvar Wang

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Yngvar Wang.

Yngvar Wang (født 21. august 1904 på Høvik i Bærum, død 14. januar 1960 i Oslo) var jazzmusiker (saksofon og klarinett) og orkesterleder[1]. Wang var en del av en rekke sentrale orkestre i Oslo fra slutten av 1920-tallet og blir ansett som en av sin tids fremste og oftest hørte saksofonister.[2]

Yngvar Wang var faren til sangeren og skuespilleren Sølvi Wang (1929–2011), og det var med hans orkester at hun først opptrådte offentlig.

Biografi

Yngvar Wang begynte sin musikkarrière tidlig, som en del av det musikalske miljøet rundt glassverket Høvik Verk. Eksempelvis stiftet Yngvar Wang allerede den 18. august 1918 Høvik Verk Skolekorps sammen med Frithjof Pedersen, Frithjof Andersen og Olga Andersen. Senere stiftet han en rekke danseorkestre på Høvik.[3][4][5]

Jens Book-Jenssen hadde fra han var ung hatt Yngvar Wang som et av sine forbilder, og skrev følgende i sin selvbiografi[6]:

Nede på Høvik bodde Yngvar Wang. Sølvi Wang er hans datter. Yngvar var skihopper og musiker. Alle gutta beundret ham. Særlig jeg. Han var alt det jeg ønsket å være, på den tiden.

Yngvar brakk beinet og lærte seg musikk skikkelig mens han satt der med gipsen sin. Først spilte han kornett, så gikk han over til saksofon, til naboens økende fortvilelse. Yngvar var en ener, og en av de som inspirerte meg mest.

– Jens Book-Jenssen, Det er lov å være bli’
Tivolihaven og Røde Mølle.
Yngvar Wangs Regnbueorkester på restaurant Regnbuen.
Foto: Privat (1941).

Wangs profesjonelle karriere skjøt fart da han spilte på restaurant Røde Mølle i Tivoli i Oslo på slutten av 1920-tallet.[7][8] Han ble raskt en anerkjent musiker, og spilte blant annet i Willie Vieths Kaba-orkester, Colombia danseorkester, Karl Westbys orkester, Trygve Fjelddalens orkester og Kristian Haugers orkester[8][9]. Wang var også en del av «Den Norske Saxofonkvartetten» sammen med Bjarne Hansen, Jules de Vries (som ble professor i musikk i hjemlandet Holland) og William Syversen. Gruppen ble sammenlignet med den franske saksofonkvartetten, og var ofte å høre i radio.[2]

Wang ble en del av Chat Noir-orkestret i 1934, og en periode var han også kapellmester ved teatret. Han var i en lenger periode kapellmester ved jazzklubben på restaurant Regnbuen i Oslo med Yngvar Wangs Regnbueorkester. Da Regnbuen stengte i 1943 sto Wang for musikken på serveringsstedet Kongen i Oslo.[9] Wang var også kjent som solist både fra opptredener i Universitetets Aula såvel som på «Freiakonsertene».[2]

Yngvar Wangs datter, Sølvi Wang, begynte tidlig å synge sammen med farens orkester på Regnbuen. Da Sølvi ble sammen med Egil Monn-Iversen hjalp Yngvar Wang sin svigersønn med å få undervisning i arrangement og orkestering hos sin venn og kollega Sverre Bergh.[10] Denne læretiden ble viktig for Monn-Iversen, siden orkestering og arrangering skulle bli det kunsteriske faget som Monn-Iversen anså som sin hovedbeskjeftigelse gjennom karrieren.[11]

Senere underholdt Wang med Yngvar Wangs orkester på restauranter og konsertarrangementer, og dessuten ved en rekke overseilinger med amerikabåtene. Han var med på en utallige plateinnspillinger, filminnspillinger og sceneforestillinge[7]. Han samarbeidet blant annet tett med Jens Book-Jenssen og deltok i flere av svigersønnen Egil Monn-Iversens orkestre. Gjennom sin karriere var han engasjert ved de fleste restauranter og teatre i Oslo.[12][13]

I tillegg til å være aktiv musiker underviste han også i klarinett ved Musikkonservatoriet i Oslo på 40- og 50-tallet[14].

Yngvar Wang var en aktiv musiker helt til sine siste leveår, og hans navn er sist registrert i musikalsk forbindelse i pressen, Aftenposten og VG, i 1956 i forbindelse med Wangs antagelig siste radiokonsert.

Yngvar Wang i NRK Radio

Wang ble tidlig en fast solomusiker i NRK Radios sendinger. Allerede før opprettelsen av NRK var han aktiv, blant annet den 6. juli 1931 var på plass da han spilte flere av Rudy Wiedoefts klassikere for saksofon på Kringkastingsselskapet sin radiostasjon.[15] Etter dette var han stadig å finne i radiosendingene, eksempelvis var han den 6. januar 1933 på radio med «The universal five», der Aage Amundsen blant annet var med. 12. mai 1933 i programposten «Saksofon- og klaverjazz» med Aage Amundsen, samt i 1934, da han opptrådte med sangerinnen Romana Manzini Herseth. Han var i Pauline Hall-kvintetten den 8. januar 1937. Den 20. januar 1939 var det duett med Wenche Foss bak mikrofonen.

Fra 1946 og utover hadde han fast post «Yngvar Wang spiller saksofon» i NRK radio[16].

Ettermæle

Yngvar Wang er gravlagt på Nordre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2021)

I en nekrolog i Aftenposten 16. januar 1960 skrev sto det blant annet om Yngvar Wang:

En fremragende musiker og fint menneske, Yngvar Wang er død 55½ år gammel. Yngvar Wang var musiker med liv og sjel helt fra sin ungdom da han var kornettist i Høvik Verks Ungdomskorps, og han ble senere en våre aller fremste saksofonister og klarinettister. Hans talent bragte ham langt, fordi han hadde en usedvanlig sterk spilleglede, og fordi han arbeldet iherdig for å nå gode resultater. Dessuten var han en real kar som det alltid stod et friskt vær av, en renhårig hederamann av en kollega og en pryd for musikerstanden.

Jens Book-Jenssen tildelte Yngvar Wang den årlige revyprisen "Peterprisen", etter Book-Jensens mellomnavn, i 1956 for "trofast arbeide i revyfaget" da han i flere år hadde arbeidet ved Chat Noir.

Yngvar Wang er gravlagt på Nordre gravlund i Oslo sammen med sin kone, datter og svigersønn.

Diskografi

  • Willie Vieths Kaba-orkester: Tina / Continental (1935)[17]
  • Willie Vieths Kaba-orkester: Med lillegranne humør / Ukjent tittel (1935)[18]
  • Willie Vieths Kaba-orkester: Hokus pokus / Man sier lett "jeg elsker deg" (1935)[19]
  • Willie Vieths Kaba-orkester: Melodien går rundt omkring / Jeg lengter ut til skatteøen (1936)[20]
  • Willie Vieths Kaba-orkester: Honolulu Lulu / Når månen går bort (1936)[21]
  • Columbia Danseorkester: Lambeth Walk / Hvorfor (1938)[22]
  • Kristian Haugers orkester: Swing kun i din ungdoms vår / Sesam, sesam, lukk deg opp (1938)[23]
  • Columbia Danseorkester: Alexander's Ragtime Band / Ukjent tittel (1939)[24]
  • Kristian Haugers orkester: Josef, Josef / Alexander's Ragtime Band (1939)[25]
  • Kristian Haugers orkester: Christiania swing / Du skal få danse på roser (1940)[26]
  • Kristian Haugers orkester: Nissetrott / Dukkedans (1941)[27]
  • Alf Søgaards orkester: The maid's night off / Every tub (1941)[28]
  • Kristian Haugers orkester: På musejakt / Vi møtes i drømme (1941)[29]
  • Kristian Haugers orkester: Christiania swing / Sesam, sesam, lukk deg opp (1941)[30]
  • Kristian Haugers orkester: Det går bra... / Adams parole (1942)[31]
  • Kristian Haugers orkester: På toppen / Karusell (1943)[32]
  • Karl Westbys orkester: Sett deg under et epletre / Musikus hvor er du? (1945)[33]
  • Nora Brockstedt med Egil Monn-Iversens orkester: Ja, hvorfor det? / Hvorfor kysser alle Solveig? (1954)[34]
  • Mary Anderson med Egil Monn-Iversens orkester: Over the rainbow / Life is so peculiar (1954)[35]

Referanser

  1. ↑ Yngvar Wang, Rockipedia.
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 Siem, Kåre: «Akkorder» i VG 27.09.1972.
  3. ↑ Høvik Verk Skolekorps hjemmeside.
  4. ↑ Ramsey, Robert. Høvik verk : det gode sted å vokse opp. Utg. [R. Ramsey]. Haslum. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ 100 åring blåste i gang første skoledag, budstikka.no. (død lenke fjerna).
  6. ↑ Book-Jenssen, Jens: Det er lov å være bli´. Utg. Victory. Oslo. 1985. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  7. ↑ 7,0 7,1 «Norsk rytmestjerne - Yngvar Wang» i Norsk musikkliv 1/1942.
  8. ↑ 8,0 8,1 Jazz i Norge. Utg. Gyldendal. Oslo. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  9. ↑ 9,0 9,1 Stendahl, Bjørn: Jazz, hot & swing : jazz i Norge 1920-1940. Utg. Norsk jazzarkiv. Oslo. 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  10. ↑ Du Sparre, han er itte så verst n' Mozart hell! - Musikkens humorist – Sverre Bergh, NRK 21.02.2016.
  11. ↑ Musikalsk mellomspill med Egil Monn-Iversen, NRK 01.05.1992.
  12. ↑ =«Populær musiker» i Aftenposten 21.08.1954.
  13. ↑ Stendahl, Bjørn. Cool, kløver & dixie : jazz i Norge 1950-1960. Utg. Norsk jazzarkiv. Oslo. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  14. ↑ Lindeman, Trygve: Musik-konservatoriet i Oslo 1883-1973. Utg. [Tanum-Norli]. Oslo. 1976. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  15. ↑ «Radiooversikten» i Aftenposten 04.07.1931.
  16. ↑ [NRK P1 1948.01.03 : programrapport]. Norge. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  17. ↑ Tina / Continental - JAZZBASEN.
  18. ↑ Med lillegranne humør / Ukjent tittel - JAZZBASEN.
  19. ↑ Hokus pokus / Man sier lett "jeg elsker deg" - JAZZBASEN.
  20. ↑ går rundt omkring / Jeg lengter ut til skatteøen - JAZZBASEN.
  21. ↑ Honolulu Lulu / Når månen går bort - JAZZBASEN.
  22. ↑ Walk / Hvorfor - JAZZBASEN.
  23. ↑ Swing kun i din ungdoms vår / Sesam, sesam, lukk deg opp - JAZZBASEN.
  24. ↑ Alexander's Rag Time Band - JAZZBASEN.
  25. ↑ Josef, Josef / Alexander's Ragtime Band - JAZZBASEN.
  26. ↑ Christiania Swing / Du skal få danse på roser - JAZZBASEN.
  27. ↑ Nissetrott / Dukkedans - JAZZBASEN.
  28. ↑ The maid's night off / Every tub - JAZZBASEN.
  29. ↑ På musejakt / Vi møtes i drømme - JAZZBASEN.
  30. ↑ SWING ; SESAM, SESAM, LUKK DEG OPP / Kristian Hauger - JAZZBASEN.
  31. ↑ går bra / Adams parole - JAZZBASEN.
  32. ↑ toppen / Karusell - JAZZBASEN.
  33. ↑ Sett deg under et epletre / Musikus hvor er du? - JAZZBASEN.
  34. ↑ Ja, hvorfor det? / Hvorfor kysser alle Solveig? - JAZZBASEN.
  35. ↑ Over the rainbow / Life is so peculiar - JAZZBASEN.

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Yngvar_Wang&oldid=2601906»