Tønsberg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Slottsfjellet med middelalderruiner og tårnet til minne om tusenårsjubileet i 1871, ruver over byen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2011)

Tønsberg (tidligere Tunsberg) er en by i Vestfold. Den er administrasjonssenter for både Tønsberg kommune og Vestfold fylke. Tettstedet strekker seg også inn i Nøtterøy kommune, hvor omkring en tredjedel av innbyggerne har tilhørighet.

Tønsberg har lenge vært regna som Norges eldste by, grunnlagt i 871. I senere år har mange vært kritiske til denne tidsfestinga, som det ikke finnes sikre kilder for. Den er basert på Snorre Sturlassons kommentar om at Harald Hårfagre overvintra der året før slaget ved Hafrsfjord. Ut over at Snorre skrev flere hundre år etter, er det også usikkert om han mente at byen eksisterte da, eller om kongen overvintra på en gård der byen lå i Snorres egen tid på 1200-tallet. Den tidligste sikre skriftlige tidfestinga av byen er fra 1100-tallet. Arkeologisk har man påvist at det bodde mennesker der på 900-tallet, og at det høyst sannsynlig var bymessig bebyggelse der da. I så fall har man ikke kommet så langt tilbake som 870-åra, men Tønsberg vil uansett kunne være Norges eldste by.[1]

Byen har ruiner etter et Olavskloster, flere middelalderkirker og en kongsgård fra 1200-tallet, og den var en av svært få byer i landet i middelalderen. I 1201 ble byen beleira av Sverre Sigurdsson, og til slutt ble den oppgitt av baglerne. Denne opprørsflokken hadde også senere et sterkt forhold til Tønsberg. Baglerkongen Filippus Simonsson holdt for det meste til i Tønsberg under sin regjeringstid.

Under svartedauden ble Tønsberg svekka, men i senmiddelalderen var den sammen med Oslo og Bergen en av landets tre hansabyer. I 1503 ble festningen Tunsberghus plyndra og brent, og i 1536 ble mye av byen ødelagt i en stor bybrann. I tida etter reformasjonen hadde derfor Tønsberg liten betydning.

På 1700-tallet begynte området å ta seg opp igjen, blant annet på grunn av Vallø saltverk. På 1800-tallet ble skipsfarten viktig i Vestfold, og det ble oppretta flere rederier, blant annet Wilhelmsens rederi. Mot slutten av århundre satte Svend Foyn sitt preg på byen; han satte i gang med sel- og hvalfangst, noe som var svært innbringende. I 1899 åpna Kaldnes mek. Verksted. Skipene som hadde hjemmehavn i Tønsberg dro også inn store inntekter under første verdenskrig, og i mellomkrigstida var byen en av de ledende innen hvalfangst i Sørishavet.

I 1837 ble Tønsberg egen bykommune, og helt fram til 1888 besto denne kommunen bare av byområdet. Det året ble omlandskommunen Sem innlemma i Tønsberg. Av dagens areal på drøyt 106 km² utgjøres 102 km² av tidligere Sem kommune, mens Tønsberg by utgjør fire. Samtidig har byen vokst i den forstand at tettstedet Tønsberg har fått større utbredelse.

Slottsfjellet ligger ruinene av Tunsberghus og Mikaelskirken. Tårnet som står der er til minne om tusenårsjubileet i 1871. Nede i byen finner man ruiner av Olavskirken. Det er også viktige funnsteder fra vikingtida og middelalderen rett utafor byen, ikke minst på Oseberg i Slagen.

Tunsberg bispedømme i Den norske kirke ble oppretta i 1947. Tønsberg domkirke er eldre; den ble oppført som soknekirke i 1854. Domkirken står på samme sted som middelalderkirken Lavranskirken.

I den østlige delen av byen ligger Haugar, hvor man blant annet finner Haugar Vestfold Kunstmuseum, tidligere Sjømannsskolen.

Tønsberg kystkultursenter holder til en en tidligere ubåtstasjon på Teie.

Galleri

Referanser

  1. «Fant by under byen» på NRKs nettsider, publ. 2012-05-06, lest 2016-10-24.

Kilder