Primstav

Se også primstav i Norsk historisk leksikon.

Utsnitt av sommersida på primstav fra Vågå, skåret av Paal Holla i 1689. Markeringer på 20. juli (Mari Vassause, her et kors), 22. juli (Magdalimesse, krone), 25. juli (Jakobsmesse, sverd), 29. juli (Olsok, øks), 3. august (Translatio Olavi, øks), 10. august (Larsok, rist) og 15. august (Marimesse, krone?).

Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

En primstav er en eldre type evighetskalender. Slike ble brukt i Norge i fra middelalderen og inn i nyere tid. Som oftest er hver dag i året er markert med en strek, mens helligdager og enkelte andre årshøytider, slik som merkedager som er viktige i natur- og landbruk er markert med symboler. På grunn av dette ble primstaven en viktig folkelig almanakk for landbruket.

Det er usikkert hvor mange primstaver som har overlevd fram til vår tid, men norske museer har i alle fall over 500 eksemplarer i sine samlinger, , datert fra slutten av 1400-tallet og fram til begynnelsen av 1800-tallet. Etter reformasjonen gikk den opprinnelige betydningen av mange tegn knyttet til katolske helgener i glemmeboken. Flere av de kristne høytidene ble kjent under symboler og navn som viser til den folkelige merkedagen mer enn den religiøse festen.

Primstaven var i bruk til det ble vanligere med trykte almanakker, og kom sannsynligvis i sterk tilbakegang i alle fall fra kalenderreformen i 1700.

Navn og varianter

Samisk skivekalender i bein. Kalenderen har de to olavsøksene som ikke er vanlig på svenske primstaver. (Nordiska museet)

Vintersida av sverdforma primstav fra Kviteseid. Året 1662 er rissa inn. (Telemark museum)

Sommersida på en rund primstav. Fra Halden, deponert på Norsk Folkemuseum.

Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Det finnes mange lokale navn på primstavene - for eksempel ringstav. Ordet primstav viser opprinnelig til en bestemt form: den linjal- eller sverdforma trestaven, ofte utført i bjerk. I denne artikkelen bruker vi ordet primstav om alle slike evighetskalendre.

I tillegg til den typiske formen - primstaver som er formet som et sverd, eller som en moderne linjal - finnes også klaveforma, runde og brettforma primstaver, men disse finnes det ikke like mange av. Stavene kunne være en meter lange eller mer.

Ordet "litterær primstav" er brukt om trykte og masseproduserte varianter av primstaven, med eller uten forklarende tekst. I Sverige bruker man gjerne ordet runkalender, etter runene som på mange staver markerer dagene. Andre navn er trekalender eller evighetskalender. Noen skiller mellom to skandinaviske hovedtyper, den norske primstaven og den svenske runestaven .

Eldre samiske kalendere, gjerne kalt skivekalendere, markerer hverdager og merkedager på samme måte som primstaven, men består av sju-åtte kortere tre-, horn, eller benskiver som er bundet sammen i margen slik at de har form av en bok.

Kalender

De fleste primstavene har to sider, en for vinterhalvåret fra 14. oktober til 13. april, og en for sommerhalvåret fra 14. april til 13. oktober. Som regel er ukedagene bare markert med en strek. Noen primstaver deler opp dagene i sjudagersbolker, mens atter andre har en repeterende syklus av syv runer, slik at man kan følge ukedagene framover uavhengig av hvilken dag datoene faller på i ulike år. Slik blir primstaven en evighetskalender som snus hvert halvår. En slik kalender har ikke rom for å merke av bevegelige høytider som påske og pinse.

Tegnene hadde i de fleste tilfeller opprinnelig en tilknytning til den kirkelige festen, og samsvarte med symboler som er brukt i kirkelig sammenheng. Når nye primstaver ble lagd, var det som kopier av eldre primstaver. Dermed hadde mange primstaver med merkedager som brukerne selv ikke markerte og gjerne heller ikke kjente symbolet eller navnet til. I en del tilfeller ble tegna gitt ny betydning, og etterhvert også ny form. Et eksempel på det er britemesse (7. oktober). Opprinnelig kunne denne bli merket med en bok eller skriveoppsats, til minne om St. Birgittas visjoner. Fordi dagen sammenfalt med at det var tid for å karde ull ble den stiliserte boka feiltolket som en karde, og etterhvert begynte mange å merke dagen med dette redskapet. Samme dag er også et eksempel på at naturbruket kommer inn på primstaven, idet man også kunne merke den med to lyngkvister fordi bjørnen gravde hi og tørket lyng til dette.

Bruk

På slutten av 1700-tallet skrev Sivert Knudsen Aarflot (1759-1817) ned opplysninger fra sine oldeforeldre om bruken av primstavene at

[...]skulde det være som en slags pligt for dem der eiede og kunde forstaa sig paa ringstave, at tage dem med naar bygdefolk eller almue samledes til kors eller kirke, for at anvise andre hvor langt det var til den eller hiin tid af aaret [...]. Staven holdtes i den høyre haand... og man læste den fra høyre haand og paabegyndte sommerdagen øverst oppe.

Dette bekreftes av Juel Lund, som i 1944 skriver

I gamal tid var det ei heilag plikt for den som åtte og skyna primstav å taka denne med seg når ålmugen var samla "til kross og kyrkja" og då segja dei kor lenge det var til næste fest- og merkedag og so lesa upp dei gamle vessar (vers, ordtak) og minna ålmugen um dei viktigaste bondeyrke som høyrde merkedagen til.

Avmerkede dager

Navnene som er brukt i lista er tradisjonelle navn på de enkelte kristne fester. Disse skiller seg i en del tilfeller fra de offisielle navnene som brukes i Den norske kirke og Den katolske kirke. Offisielle og alternative navn er i en del tilfeller angitt i kursiv; for andre navn, se artikkel der det finnes. I sistnevnte kirkesamfunn markeres de fleste av festene fortsatt.

Ikke alle primstaver har alle disse merkene, og noen av merkene er vanligere i noen strøk av landet enn andre. Samiske skivekalendere har gjerne både norske, svenske og finske merkedager representert.

Sommersida

Dato	Dag	Merkedag for	Beskrivelse av merket
14. april	Sommerdag		Løvtre
16. april	Magnusmesse	Minnedag for Magnus Orknøyjarl	Kors eller halvkors
23. april	Jørgensdag	Minnedag for St. Georg	Kors eller hest
25. april	Markusmesse	Messedag for evangelisten Markus	gauk, målestang, fjærpenn mm.
1. mai	Gauksmesse	Gauksmesse eller Valborgsmesse	Gauk eller kors
3. mai	Korsmesse om våren	Til minne om at Jesu kors ble funnet igjen i Jerusalem	Stort kors
6. mai	Johannesmesse	Også kalt Johannes ante portam latinam eller Lille Sankthansdag	Kvist med blader på
15. mai	Hallvardsmesse	Messedag til minne om St. Hallvard.	Møllestein eller brett med prikker
18. mai	Eriksmesse	Minnedag for St. Erik	Sverd, krone eller aks
22. mai	Bjørnevåk	Naturbruk: Bjørnen forlot vinterhiet. Ant. oppr. minnedagen for Bernhard av Siena, bjarnvardsvaka, 20. mai. Kirkelig: Minnedag for St. Henning av Åbo.	Bjørn
25. mai	Urbani papæ	Til minne om pave Urban I, mange steder rett såtid.	Møkkgreip
28. mai	Germani episcopi confessoris	Minnedag for biskop Germanus av Paris	Kapell
29. mai	Maximusmesse		Stige
31. mai	Petronille virginis		Melkekolle
1. juni	Nikodemusmesse		Fisk
3. juni	Skoklefalldagen	Dagen da våronna var over, og man kunne spenne hestene fra skoklene.
3. juni	Erasmi episcopi martyris	Minnedagen for biskop Erasmus fra Antiokia.	Bor
8. juni	Medardus og Gilardusdagen	Minnedag for Medardus av Noyon og Gilardus av Rouen.	Fiskekrok
9. juni	Kolbjørn med laksen	Minnedag for St. Columba. Første egentlige sommerdag. Laksen gikk opp i elvene.	Fisk (laks)
11. juni	Bjørgedagen		Bispestav
12. juni	Basildesdag		Saks
13. juni	Antoniusdagen		Palme
15. juni	Vitusmesse		Kors
17. juni	Botolvsmesse, botsok	Minnedag for St. Botolf abbed. Lagtingsdag.	Kors, strå, nepe eller abbedsstav.
21. juni	Sommersolverv		Sol
22. juni	Ti tusen martyrer		Timeglass
24. juni	Jonsok		Timeglass
25. juni	Prosper		Lite kors
29. juni	Petersmesse	Fest for apostelen Peter (og Paulus) Naturbruk: Tid for å plukke legeurter	Nøkkel, blomst
30. juni	Paulusmesse
2. juli	Maria besøkelsesdag	Til minne om jomfru Marias besøk hos Johannes døperens mor, Elisabeth.	Kronet hode, to kvister i kors, ljå mm.
2. juli	Syftesok	Til minne om den hellige St. Svithun av Winchester.	Bispestav, to kvister i kors, ljå
8. juli	Sunniva Virginis	Fest for St. Sunniva	Krone, trefork eller hule
8. juli	Kjell fut	Minnedag for St. Kilian Jordbruk: Kalt Kjell sviebygg fordi korn var utsatt for tørke.	Merket sammen med Sunnive virginis, se over
9. juli	Gøransdag		Bøtte
10. juli	Knutsok	Fest for St. Knut av Danmark. Jordbruk: Tid for å begynne slåtten (Knut med ljåen)	Ljå
11. juli	Benedictimesse		Rive
12. juli	Kari med riva	Merkedag for slåtten	Rive
14. juli	Midtsommerdag		Grantre
19. juli	Rufinamesse		Kors
20. juli	Marit vassause	Messe­dag for St. Margareta av Antiokia	Vassause, kors med glorie, mm.
22. juli	Magdalimesse		Krone
25. juli	Jakobsmesse	Fest for apostelen Jakob ( Jakobsok) Vær: Hvis det regnet ble det våt høst (Jakob våthatt)	Kors, sverd, dryppende hatt
27. juli	Syvsoverdagen	De hellige syv sovere av Efesos	Øye
29. juli	Olsok	Fest for St. Olav, som falt denne dagen under slaget på Stiklestad i 1030.	Øks
1. august	Petersdag om høsten	Til minne om apostelen Peters fangenskap. Også kalt Peters lenker.	Nøkkel, lenker
3. august	Translatio Olavi	Translasjonsfest for Olav den hellige	Øks (liten)
4. august	Dominicusmesse		To horn
6. august	Kristi forklaring		Halvt kors
10. august	Larsok		Rist
15. august	Marimesse førre	Til minne om jomfru Marias opptagelse i himmelen.	Mariabilde eller krone.
16. august	Rugsok		Kors
24. august	Barsok	Minnedag for apostelen Bartolomeus. Første høstdag, bufartstid, tid for slakt av bukker (Berdon bukkekniv) Vær: Fare for uvær til skade for kornåkre (Bertel brytestrå)	Kors og kniv eller bare kniv.
29. august	Johannes’ halshogg	Også kalt Vergismesse.	Sverd
1. september	Kvernknarren/ Eidismesse	Fest for St. Egidius. Varseldag for været, spesielt tørke. Husdyrbruk: Saueulla skulle tas.	Kvernstein eller sauesaks
5. september	Gamle Barsok		Kors
8. september	Marimesse siare	Jomfru Marias fødselsdag.	Kronet hode, krone eller sauesaks
12. september	Fingergullmesse		Venussymbol
14. september	Korsmesse om høsten		Stort kors
17. september	Lamberti episcopi martyris	Minnedag for biskop Lambertus i Liège	Lam
20. september	Tobiasmesse		Øks
21. september	Matteusmesse	Til minne om apostelen og evangelisten Matteus	Hest, øks, fisk mm.
22. september	Mauritiusmesse
29. september	Mikkelsmesse	Fest for erkeengelen Mikael. Landbruk: Avlingen skulle være i hus. Annet: Betalingstermin og flyttedag.	Lur eller vekt
4. oktober	Francisci leuite confessoris	Til minne om Frans av Assisi	Halvkors
7. oktober	Britemesse	Fest for St. Birgitta. Husdyrbruk: Tid for å karde ull. Naturbruk: Bjørnen gravde hi.	Bok, tavle, to lyngkvister, karde
9. oktober	Dionysii martyris	Til minne om den franske nasjonalhelgen Dionysus, også kalt Dinesmesse.	Fisk, bispestav, flagg

Vintersida

Dato	Dag	Merkedag for	Beskrivelse av merket
14. oktober	Vinterdag/Calixti papæ	Første vinterdag, og messedag for pave Calixtus. Vinternetter varte fra den 14. til den 16.	Vott, stav, bart tre, pavelue
16. oktober	St. Gallus, tredje vinterdag/vinternatt	Er kun markert på et fåtall primstaver, de fleste fra Bjørgvin.	Lilje, o.a.
18. oktober	Lukasmesse	Fest for evangelisten Lukas	Kors, slaktebenk, okse
21. oktober	Ursula, 1000 jomfruer	Den hellige Ursula	Palme
23. oktober	St. Severinus		Blomst
28. oktober	Simonsmesse	Messedag for apostlene Simon og Judas Taddeus. Også kalt Fyribod.	Kors (med to par armer), slede, sliul, sag
1. november	Helgemesse Allehelgensdag	Fest for alle helgener. Viktig merkedag for været, spesielt ift. flom. Skipsfart opphørte for vinteren.	Mange kors, skip, båt oppned, vimpel
2. november	Alle sjelers dag	Minnedag for de avdøde	Menneskefigurer
8. november	Fire martyrer	De hellige fire kronede martyrer, drept av Diokletian.	Menneskefigurer
11. november	Mortensmesse	Fest til minne om den hellige biskop Martin av Tours. Også kalt Bjørnekvelden.	Gås, gris, bispe­stav, beger
13. november	St. Briccius		Bispestav
19. november	St. Elisabeth		Hestesko
20. november	St. Edmund		Høygaffel
21. november	Marioffer	Den dagen jomfru Maria ble framstilt i templet av foreldrene.	Kronet hode med glorie
23. november	Klemetsmesse	Til minne om pave Clemens I, også kalt Klemet saueskjærer, Klemet ­kirkebygger mm.	Kirke, pavekrone, anker mm.
25. november	Karimesse	Minnedag for St. Katharina av Alexandria Spinnetida begynte	Kors, sverd, hjul (ble etterhvert en rokk)
30. november	Andresmesse	Fest for apostelen Andreas. Naturbruk: Julefisket skulle begynne.	Andreaskors, revesaks, fiskekrok
4. desember	Barbromesse	Minnedag for St. Barbara	Kors o.a.
6. desember	Nilsmesse	Messedag for den hellige biskop Nikolaus fra Myra i Lilleasia.	Bispelue, bispestav, kors
8. desember	Maria unnfangelsesdag, Vår frue ventedør	Minnedag for Maria unnfangelse	Kronet hode
9. desember	Anne matris Mariæ	Minnedag for St. Anne, Jomfru Marias mor	Kvinnehode
10. desember	Inditu
13. desember	Lussimesse	Minnedag for St. Lucia Regnet som årets lengste natt pga. kalenderforskyvning. Juletida begynte, alt grovarbeid skulle være ferdig.	Bål, lys/fakkel, lyster o.a.
21. desember	Tomasmesse	Også kalt Thomas brygger. Dagen til minne om apostelen Thomas.	Kors, hånd eller bøtte/tønne
22. desember	Vintersolverv, trollmesse		Sol
23. desember	Tollesmesse	Minnedag for biskop Torlak av Skålholt.	Halvkors
24. desember	Julaften		Halvkors
25. desember	Første juledag, Nativitas domini	Jesus	Horn
26. desember	Andre juledag, Staffansmesse	Stephanus protomartyr, den første martyren.	Hest?
27. desember	Johannes	Denne dagen ble avskaffet som helligdag i 1771, men ble regnet som halvhellig lenge etterpå.	Fugl
28. desember	Barnedag		Horn
29. desember	Tomasmesse	Messedag for den hellige erkebiskop Thomas Becket av Canterbury.
31. desember	Nyttårsaften		Skjold?
1. januar	Nyårsdag/ Circumcisio domini	Årets første dag. Kirkelig: Festen for Herrens omskjærelse	Hjul, timeglass, kirke/bygning
5. januar	Tolvte dag jul		Kors
6. januar	Kanuti ducis martyris	Minnedag for St. Knud Lavard Juletida var over	Klokker
7. januar	Eldbjørgsdag
11. januar	Brettemesse	Minnedag for St. Brictiva	Hest eller øks
12. januar	Midtvinterdag		Prikker (snø)
13. januar	Tjuende dag jul	Også kalt Knutsdag.	Klokke, svepe, tønne, omsnudd drikkehorn
14. januar	Felix, Herborg		Bispestav
17. januar	Antonsmesse	Minnedag for St. Antonius abbed. Husdyrbruk: Råd mot sykdom hos griser fungerte spesielt godt denne dagen.	Kors eller svin
19. januar	Marius og Martas dag	Minnedag for de hellige Marius og Marta av Persia ( -268)	Stol
20. januar	Brødremesse	Minnedag for de hellige Fabian og Sebastian. Skogbruk: Tid for å hogge emneved.	Øks, to kors eller pil
24. januar	Babylos, Timoteus, martyrer		Hodeskalle
25. januar	Pålsmesse	Minnedag for apostelen Paulus´omvendelse til kristendommen på veien til Damaskus.	Fisk, sverd, bue
2. februar	Kyndelsmesse	Jesu fremstilling i tempelet, renselsesoffer. Navn etter vokslysene som blir båret i prosesjon.	Sjuarmet lysestake, kronet hode, liljestengel
3. februar	Blåsmesse	Minnedag for biskop Blasius, martyr i 316. Kalles også Blasiusmesse.	Skip for fulle seil, horn, et blåsende ansikt, bispestav
5. februar	Ågotsmesse	Til minne om den hellige jomfru Agatha fra Sicilia.	Kors, mus
6. februar	Dortemesse	katolsk messedag for den hellige Dorothea fra Kappadokia	Kors, kvist
8. februar	Corinthia		Årer
9. februar	Apollonia	Apollonia	Fiskekroker
10. februar	Scholastica	Den hellige Scholastica	Kniv
14. februar	Valentinsdag	Den hellige Valentin av Roma (av Terni) ( -~270), kan være to helgener med samme navn, eller to versjoner av samme legende.	Hjerte
16. februar	Julianemesse	Den hellige Juliana av Cumae (av Nikomedia) (død 305), skytshelgen ved fødsler og mot infeksjonssykdommer	Halvkors, hake
22. februar	Peterstoldag/Per varmstein	St. Peter	Nøkkel, hønseegg, stein
24. februar	Mattiasmesse	Apostelen Mattias	Øks, fisk
1. mars	Sankt Albinus		Hode med hår og skjegg
2. mars	Maurinius, Kunigsunde		Fisk
7. mars	Perpetus og Felicitas		Menneskeben
9. mars	De førti riddere	De førti martyrer av Sebasteia.	Halv sol
11. mars	Martyren Tales		Kors
12. mars	Gregusmesse	Pave Gregor den stores messedag. På Jæren var dette flyttedag.	Rokk eller fugl
16. mars	Gudmundsmesse	Den islandske biskop Gudmund Arasons dødsdag i 1237
17. mars	Gjertrudsmesse	Messedag for den hellige Gertrud av Nivelles.	Lilje
18. mars	Petri martyris	Også kalt Per pekk i vatn. Til minne om den hellige Peter av Verona (Peter Martyr) (1205-1252).	Piggstav
21. mars	Bendiktsmesse	Messedag for den hellige Benedikt fra Nursia, stifteren av Benediktinerordenen.	Ildkule, halvkors
25. mars	Marimesse om våren	Maria bebudelsesdag. I Lofoten falt Den store brennevinsdagen gjerne sammen med denne.	Kronet hode, kvinnefigur eller tre
31. mars	Balbinamesse	Til minne om den hellige Balbina av Roma, død rundt 130.	Kalk
1. april	Hellige Hugo	Til minne om den hellige Hugo av Grenoble (1052-1132)	Maske
4. april	Nanna og Ambrosius		Skip
6. april	Åsmund, pave Sixtus		Fiskekrok

Litteratur

• Alver, Brynjulf: Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1981. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Aarflot, Sivert. Runetrolldom og ringstav. Aarflots prenteverks forlag, Volda 1949.
• Arctander, N. H. Nordske Calendarium Oecconomium. Norsk Folkemuseum og Sandefjord Bymuseum. Sandefjord 1965.
• Bakken, Reidar. Runestaver fra Storelvdal. Glomdalsmuseet 1977. s. 4-21.
• Dybdahl, Audun 2007. St. Mary symbols on Norwegian calendar boards. Arv Nordic yearbook of folklore.
• Dybdahl, Audun 2011. A group of calendar sticks from Trøndelag, Northern Norway and Greenland. Arv Nordic yearbook of folklore.
• Dybdahl, Audun 2011. Primstaven i lys av helgenkulten. Utg. Tapir akademisk forl.. 2011. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Hallonquist, Sven-Göran 1994. Primstaven. En runalmanacka. Runmärkt. Från brev til klotter (red. Benneth et al). Stockholm.
• Heramb-Aamot, H. 1961. To primstaver på Romsdalsmuseet. Romsdalsmuseet, Årbok 1958-60. Molde. s. 16-39.
• Jensøn, Christen 1946. Den Norske Dictionarium eller Glosebog. København 1646. (Faksimile J. W. Eides forlag. Bergen 1946)
• Lange, Tadeusz Wojcheich Lange 2009. To skandinaviske evighetskalendere i samlingen til det etnografiske museet i Poznan. Folia Scandinavica Vol 10.
• Liebgott, Niels-Knud 1971. En norsk kalenderstav fra 1457. Nationalmuseets arbejdsmark. København.
• Liebgott, Niels-Knud 1973. Kalendere i folkelig tidsregning i Norden. Nationalmuseet. København.
• Lund, Juel. Primstaven. Fonna forlag, Oslo 1983 (1944).
• Sivertsen, Birger. Mari vassause og den hellige Margareta. Gamle norsk merkedager. Andresen & Butenschøn 1988.
• Winge, Harald: «Primstav» i Norsk historisk leksikon