Rosenkrantz' gate (Oslo)

Rosenkrantz' gate der den skjærer gjennom Eidsvolls plass.

Foto: Anders Beer Wilse (1925)

Rosenkrantz' gate fotografert fra Stortingsgata mot nordøst i mars 2017, da det foregikk arbeid med midlertidige trikkeskinner i gata.

Foto: Stig Rune Pedersen

Nissens latin- og realskole i nr. 7, Rosenkrantz' gate går over bildet og vi ser nedover denne mot havna, Thunes mekaniske verksted bygget den lille bygningen ved siden av, nr. 9. Kristian IV's gate krysser bildet i forkant av bygningen, personene står i krysset. Hotel Bristol bygget på tomta til høyre 1918–1920. Bygningen senere på- og ombygget.

Foto: Oslo Museum (1865).

Gården i nr. 9 som Halvor Thune fikk oppført for Thunes mekaniske verksted, ved siden av hvor Nissens latin- og realskole holdt til, senere Håndverker'n i nr. 7. Her fotografert mens M.Thiis Kristiania Mineralvandfabrik holdt til i lokalene i nr. 9.

Foto: Johannes Markus Holmsen/Oslo Museum (ca 1910).

Bebyggelsen i nr. 8-10-12 fra tidlig på 1900-tallet

Foto: Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket

Tidligere arbeiderkaserne i nr. 8.

Foto: Marthinius Skøien/Nasjonalbiblioteket (1880-1910).

Kunstforeningens utsalg i Rosenkrantz' gate

Foto: Narve Skarpmoen

Rosenkrantz' gate i Oslo går fra C.J. Hambros plass til Rådhusplassen. Gata fikk i 1852 navn etter statsråd og riksbankdirektør Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762–1838). Hans navn var da allerede knytta til området, ettersom den nordlige delen av gata går gjennom den tidligere løkka Rosenkrantzhaven. Den sørlige delen går gjennom Grünings løkke, og ble først opparbeida ned til Pipervika i 1850-åra. Fram til 1864 het den sørlige delen av gata Prestegaden.

Eiendommer

Nr.	Oppført	Navn/beskrivelse	Historie	Bilde
1	1951–1952	Hotell	Oppr. Stefanhotellet, etablert i forbindelse med Vinter-OL i Oslo 1952 som en fortsettelse av Hotell Hospitsen; det lå på samme eiendom og ble ødelagt av brann i 1947. Fire mennesker omkom, mens 78 ble redda ut med brannvesenets stiger. Nybygget tegna av F.S. Platou. Det het Thon Hotel Stefan fram til juni 2013, deretter ble det stengt for omfattende ombygging, gjenåpnet høsten 2014 som Thon Hotel Rosenkrantz.
3	1965–1966	Forretningsgård	Oppført som Pressens Hus, åtteetasjes forretningsgård tegna av Jarle Berg. Presseorganisasjonene holdt sammen med NTB og andre nyhetsbyråer til her. NTB flytta ut i 1986, og i 1999 tok Hotel Bristol over bygningen.
4	1892	Schibbyegården	Tomten utskilt fra Pilestredet 9. Oppført som bolig- og forretningsgård for den danskfødte verkseier og kalkfabrikkeier Lauritz Benedictus Schibbye på Ensjø gård. Arkitekt Bernhard Steckmest. Nygotikk. Senere blant annet pensjonat. Herreekviperingsfirmaet Herman Mehren var her i mange år. Første etasje ødelagt i ombygging på 1990-tallet. Nye, kraftige farger fra 2004.
7	1847	Skole/forsamlingshus	Oppført for Nissens latin- og realskole (blå plakett). Arkitekt J.H. Nebelong, deretter Otto Anderssens skole 1880-1884. Overtatt av Christiania Haandværks- og Industriforening 1882. Fløy mot Kristian IV's gate oppført 1905, fasaden omarbeidet 1912, ark. Oscar Hoff heva til fem etasjer i 1919. Lokaler for håndverksforeninger, festsal tegnet av Oscar Hoff 1913, dekorert av Per Krohg, laugssal dekorert av Alf Rolfsen. Håndverkerstuene Restaurant («Håndverkeren» eller «Snekker'n»). Også Restaurant New Orleans, tidl. Restaurant Christian Kvart.
8	1913	Bygård	Bøndernes Hus, oppført som Hotell Bondeheimen, Det norske Teatret 1913–1931 og 1934–1941. Bondeungdomslaget har holdt til her siden 1910-åra. Kaffistova i første etasje. Tidligere bygård oppført av Christiania Arbeiderboliger fra 1858. ark. Peter Høier Holtermann, de siste i området revet i 1928.
9		Forretningsgård	Første bebyggelse var Thunes mekaniske verksted i 1852/1853, flyttet til Munkedamsveien 3b i 1871 etter at naboene kjøpte ut den bråkete industribedriften.
10	1929	Teater	Oslo Nye Teater.
11		Forretningsgård	I kjelleren med adresse 11B lå fra 1992 til 2003 musikklubben Head On. Andre virksomheter som har vært i bygningen er Rockall, Creml, Comeback og Snorrekompagniet.
13	1991	Hotell	Rica Victoria Hotel, sjuetasjers postmodernistisk bygning, ark. Archus A/S.
14	1892	Elverk	Oppført som Oslo Lysverkers dampsentral, «Dampstasjonen». Byens første offentlige elektrisitetsverk, ark. Holm Munthe. Nå Vika varmesentral.
15	1972	Forretningsgård	Oppført som Norsk Lærerlags hus, ark. Harald Hille. Nå Maritimt Hus, kontorer for flere sjøfartsorganisasjoner.
16-18	2010-åra	Forretningsgård	Nr. 16: Tidl. bygning oppført Oppført omkr. 1860 som fireetasjers leiegård. Det meste av bygningen ombygd til hotell omkr. 1912, drevet som Synnøve Tuftes privathotell. Fra 1920-åra Hotell Alexandra. Mot slutten av 1930-åra omdefinert til hospits, først Mailund hospits og deretter Centrum hospits. Fra 1950-åra kontorer, og en kort periode også avholdshospits. Konsert- og utestedet Tut Ankh Amon fra 1988. Revet omkr. 2009. Nr. 18: En fireetasjers murgård fra 1866 ble revet i 2009. Har husa flere hoteller, blant annet Carl Johan Hotel, Paris Hotel og Rosenkrantz' Hotel.
17		Forretningsgård	Utestedet Stravinsky, ett av få utesteder som ble etablert i Oslo i 1980-åra som pr. 2013 fortsatt er i drift.
19	1866	Bygård	Treetasjes murgård. I mange år Rådhushospitset, senere Rådhushotellet.
20	1916	Forretningsgård	Femetasjes gård oppført for konfeksjonsfabrikken Fred T. Møller, ark. Christian Reuter. Innskrift «FTM 1916» på gavlen. Brukt av fabrikken til 1950-åra, senere kontorer.
21		Hotell/forretningsgård	Tidl. Hotel Paris, nå kontorer. Oslo fylkeshusflidslag holder til her.
22	1916	Juulgården	Nybarokk forretningsgård, oppført for Det Oversøiske Compagnie. Ark. Einar Engelstad. Gården har navn etter Niels Juul & Co., som eide den fra 1922. Hadde opprinnelig adresse Tordenskiolds plass 3. Ved inngangen skulpturer av Hermes og Poseidon, symboler for handel og sjøfart. Flere butikker og serveringssteder har holdt til her, blant annet Smuget. Kjell Hallbing holdt til her da han starta sin forfatterkarriere under pseudonymet Louis Masterson.

Kilder

• Gul liste fra Oslo byantikvar (ekstern karttjeneste)
• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.