John Collett Posthumus Elieson

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Prokurator Johan Collett Posthumus Elieson
Foto: C.G. Rude (Oslo Museum).

John Collett Posthumus Elieson (født 21. februar 1810 i Rygge, død 27. mai 1876 i Østre Toten) var jurist og politiker. Han satt blant annet som ordfører i Drammen i flere år og representerte byen på Stortinget i fem perioder midt på 1800-tallet. Eliesons gateStrømsø ble i 1898 oppkalt etter han. Fra 1859 til 1876 var Collett sorenskriver på Toten.

Bakgrunn og familie

Han var sønn av proprietær og titulær krigsassessor Peter Elieson fra slekta Elieson og Kirsten f. Kiønig. John Elieson var gift med Ingeborg Eivindsdatter Aarhusmoen (1817-1902) fra Seljord. De fikk fem barn. Dattera Kirsten Anna Jeanette Elieson (1839-1913) gifta seg 1861 med politikeren og presten Johan Christian Heuch (1838-1904) fra Kragerø,

Jusstudier

John C. P. Elieson ble student i 1828 og cand.jur. i 1832. Som nyutdanna var han kopist i Finansdepartementet, men i 1836 ble han konstituert sorenskriver i Øvre Telemark.

Drammen

Etter ca. tre år i dette embetet ble Elieson i 1839 underrettsprokurator i Buskerud og bosatte seg ved Strømsø torg i Drammen. Han engasjerte seg politisk, både som byens ordfører 1852-53, 1855-56 og 1859-60, og som stortingsmann i periodene 1845-47, 1848-50, 1854-56, 1857-58 og 1859-61. Fra 1857 til 1860 var han odelstingspresident.

Han tilhørte den radikale opposisjonen i Drammen med tilknytning til Marcus Thrane og Sylvester Sivertson. Elieson var venn av Henrik Wergeland, hvis livssyn han delte. Prokurator i Drammen fra 1839 til 1858, han bestyrte Norges Banks Drammensavdeling fra 1850-1859.

Toten

Da Elieson i 1858 ble innstilt av regjeringen som ny amtmann i Buskerud, ble utnevnelsen stoppet av kronprinsregenten (senere kong Carl XV) som ikke ville ha en person som Elieson som hadde drevet så mye opposisjon. Dette kan ha vært en medvirkende årsak til at han søkte - og fikk stillingen som sorenskriver på Toten. Der bosatte han seg i hovedbygningen på skrivergarden Undesløs (Underslaus) på Kapp hvor han bodde resten av sitt liv.

Da hadde han lenge vært med i komiteen for Randsfjordbanens tilblivelse, åpnet 1868. Også på Toten fortsatt han å engasjere seg politisk, blant annet som et hardtarbeidende medlem av representantskapet.

Kilder og litteratur