Johan Søhr (1867–1949)

Johan Søhr

Foto: Studenterne fra 1885, s. 130. (Nasjonalbiblioteket).

Johan Olaus Søhr, opprinnelig Sørensen (født 6. september 1867 på Oterøy i Sannidal, senere Skåtøy, død 1. januar 1949 i Bærum) var en politiembetsmann som avsluttet sin karriere som politimester i Aker. Han endret navn fra Sørensen til Søhr i 1914.

Bakgrunn og familie

Søhr vokste opp på Oterøy gård som var eid og drevet av faren, gårdbruker og skipsfører Johan Christian Sørensen (1837–1898), født på Langøy, og Ellen Kathrine Sørensen (1841–1929), født på Jomfruland. Han hadde åtte søsken.

Han ble gift 28. juni 1909 i Kristiania med Margit Mosgaard (1887–1946). De fikk barna Finn Mosgaard Søhr (1912–2001), Else Margrethe Søhr (1915–1986) og Arvid Søhr (1916–1992).

Virke

Søhr som «Opdagelseschef», dvs kriminalsjef i Kristiania.

Foto: Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket (1914–1925).

Johan Olaus Søhr som politimester i Aker.

Foto: Justismuseet (1937).

Virke før politiet

Han tok examen artium som privatist i Kristiania i 1885 etter to år ved nyopprettede Holans og Gundersens latin- og realskole. Han tok deretter nederste avdeling ved Krigsskolen og ble vernepliktig offiser i 1887. Han studerte da rettsvitenskap ved Det Kgl. Frederiks Universitet i Kristiania hvor han ble cand.jur. i 1890.

Han var aktiv i Studentersamfundet og i Studentersangforeningen, sistnevnte også mens han arbeidet som politifullmektig.

Han arbeidet deretter som fullmektig hos amtmannen i Søndre Bergenhus amt i åra 1891 til 1893 og deretter hos sorenskriveren i Nord-Østerdalen i åra 1893 til 1894, hvor han også en kortere periode der var konstituert sorenskriver. Han fikk i 1894 bevilling som overrettssakfører.

Politiet

I 1896 ble han konstituert som politifullmektig ved Kristiania politi. Han er i løpet av denne perioden registrert i Keysers gate 9, leilighet 6 i Folketellingen 1900. I 1906 var han en kort tid konstituert som sjef for Oppdagelsespolitiet (Kriminalpolitiet) i hovedstaden.

Senere i 1906 fikk han stillingen som politiinspektør, og dette var den nest høyeste stillingen ved Kristiania politi. I 1907 var han på et kommunalt stipend i London for å studere engelsk politiarbeid.

Etter at han ble gift i 1909, er familien registert i Niels Juels gate 45 i folketellingen 1910 og ved barnas dåp den kommende årene.

Fra 1913 var han på ny kriminalsjef inntil han 1925 ble utnevnt til politimester i Aker, som han satt i til han gikk av med pensjon 31. desember 1937. Han bodde sine siste år ved Høvik stasjon i Bærum.

Spionasje

Som sjef for Oppdagelsespolitiet hadde han et bredt arbeidsområde, herunder fremmedkontroll og etterretning samt arbeidet med spionasjesaker. Dette siste engasjerte ham sterkt, og særlig under første verdenskrig var det en del aktivitet på dette området. Søhr høstet anerkjennelse for håndteringen av blant annet Rautenfelsaffæren.

Både Stortingets presidentskap og Kristiania formannskap uttrykte varm anerkjennelse for Søhrs arbeid med ulike typer spionasjesaker, og dette var en foranledning til at han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1917.

Ettermæle

Søhr var glad i sport og friluftsliv, noe an selv poengterer i Studentene fra 1885, i anledning av 25 års jubileet. Han skal ha vært farget av sin bakgrunn som en bondegutt oppvokst ved havet. Han ble besskrevet av sine nærmeste som en stram mann, litt autoritær og nesten asketisk i sin livsførsel.

I 1917 ble han utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden. Han ble også utnevnt til ridder av den svenske Nordstjerneordenen, den engelske Victoriaordenen (fra 1908) og den franske Æreslegionen (fra 1908).

Han er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo.

Kilder og litteratur

• «Johan Søhr» i Store norske leksikon
• «Johan Søhr» i Norsk biografisk leksikon
• Sørensen, Johan Olaus i Hvem er hvem 1912
• Studenterne fra 1885, s. 280. xx. 1910. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Studenterne fra 1885, s. 130. no#. 1935. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Studenterne fra 1885, ss. 60–61. xx#. 1945. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Johansen, Per Ole: Oss selv nærmest : Norge og jødene 1914-1943, særlig ss. 16–19, ss. 38–42 og ss.63–80. Utg. Gyldendal. 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Emberland, Terje: Da fascismen kom til Norge : den nasjonale legions vekt og fall, 1927-1928. Utg. Dreyer. 2015. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Johan Sørensen i Historisk befolkningsregister.
• Johan Sørensen i Historisk befolkningsregister.
• Johan Søhr i Historisk befolkningsregister.