Peter Nicolai Arbo (1831–1892)

Peter Nicolai Arbo.

Foto: Peter Petersen/Oslo Museum (1865–1870).

Peter Nicolai Arbo (født 18. juni 1831 på Gulskogen gård, død 14. oktober 1892 i Kristiania) var kunstmaler som særlig ble kjent som vår viktigste historiemaler. Han hentet mange motiver fra den norske middelalderen og malte også også hester og var i tillegg en anerkjent portrettmaler. Han var meget anerkjent i sin samtid, men har for ettertiden kommet noe i skyggen av düsseldorferne før ham, og naturalistene etter ham.

Familie

Han var sønn av overlærer Christian Fredrik Arbo (1791–1868) og Marie Christiane Rosen (1796–1886) fra Danmark. Han var blant annet broren til brigadelegen Carl Oscar Eugen Arbo (1837–1906) som var far til arkitekten Christian Fredrik Arbo. (1876–1951)

Han vokste opp på Gulskogen gård som ble oppført i 1804 som sommerbolig for hans eldre slektning, trelasthandleren og industrimannen Peter Nikolai Arbo. I 1828 overtok hans far gården og brukte den som familiens helårsbolig.

Han ble gift 9. august 1882 med Anna Eliza Thomas (1854–1921), også kunstmaler. De fikk fire døtre, født i årene 1884 til 1889.

Virke

Utdanning

Arbo tok examen artium i 1849 og anneneksamen i 1850. Han studerte deretter ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København i 1851–1852 hvor han fikk tegneundervisning hos Frederik Ferdinand Helsted.

Han studerte ved kunstakademiet i Düsseldorf i 1852–1855 og i 1857–1858, hvor han først var elev av figurmaleren Carl Sohn 1852 til 1855, og fikk deretter veiledning av historiemaleren Otto Mengelberg i åra 1855–1856. Han kom tilbake i 1857, og var et år elev av slagmaleren Johann Emil Hünten og fikk da en sterk interesse for å tegne og male hester. I flere år senere valgte han motiver med slagscener med ryttere eller rene hestemotiver.

Arbo delte i denne perioden atelier med Knud Bergslien.

Düsseldorf til 1861

I denne perioden malte han to av de første historiske motiver, akvarellen «Olav den helliges fall i slaget på Stiklestad» i 1859 og maleriet «Håkon den gode og bøndene ved blotet på Mære» i 1860. Han laget akvarellen som forlegg til en av tre tegninger til P. A. Munchs Billeder til Norges Historie fra 1860.

Arbo fikk i disse årene flere oppdrag om illustrasjoner, herunder til Asbjørn Knutsens Billeder til Norges Historie for Skolen og Hjemmet fra 1879 og til flere utgaver av Asbjørnsen og Moes Norske Folkeeventyr.

I denne perioden i Düsseldorf malte han i 1860 sin første fremstilling av en valkyrje.

Norge til 1863

Han kom hjem fra Düsseldorf i 1861 og han malte her «Kong Sverres tog over Vossefjellene» og dette var det første historiemotiv han malte etter hjemkomsten fra Düsseldorf 1861.

På denne tiden var hestemotivet dominerende i bildet «Hesteflokk på høyfjellet» fra 1863 og dette ble gjentatt i større format 1881, 1884 og 1889.

Arbo var i Norge til 1863, da han bosatte seg i Paris.

Paris til 1874

I Paris malte Arbo to av sine store publikumssuksesser «Valkyrien» og «Åsgårdsreien». Førstnevnte fikk sin første store versjon i 1864, denne henger i dag i Nationalmuseum i Stockholm). Nasjonalgalleriet versjon ble malt i 1869.

Første utkast til «Åsgårdsreien» var antakelig en akvarell som ble malt i Düsseldorf i 1861. Den første monumentale bearbeidelse av motivet fra 1868 henger i Drammen rådhus. Den endelig versjonen fra 1872 henger i Nasjonalgalleriet. Bildet er inspirert av dikt av Johan Sebastian Welhaven.

Det siste store og betydelig verk han fullførte av motiver fra norske historiske hendelser var «Slaget ved Stamford Bridge» fra 1870 som viser Harald Hardrådes fall i 1066.

Norge

I 1874 flyttet han hjem til Norge og bosatte seg i Christiania. Her ble han tidlig en ettertraktet portrettmaler og malte flere kjente personer. På Slottet henger hans framstilling av kroningen av kong Karl IV (i Sverige Carl XV) og dronning Louise i Nidarosdomen i 1860, malt i 1882. På Slottet henger også hans portrett av kong Karl fra 1877 og dette er et av de få Bernadotteportretter malt av en norsk kunstner.

Bosteder

Da han kom hjem til Norge i 1874, bosatte han seg i Karl Johans gate 12. I 1885 er han og familien registert i Skovveien 50, mens i 1891 er familien registrert i Oscars gate 46.

Verv

Arbo hadde en rekke verv, også offentlige. Han var blant annet jurymedlem ved Stockholmsutstillingen 1866 (kunstutstilling med nordisk deltakelse) og i Verdensutstillingen i Philadelphia 1876. Han var også norsk/svensk kommissær for kunstavdeling ved Verdensutstillingen i Wien 1873.

Han var dessuten medlem av Nasjonalgalleriets direksjon (styre) fra 1875, Tegneskolen, Det Norske Selskab, styreformann i Den Norske Turistforening og styremedlem i Christiania Kunstforening fra 1882 og fram til sin død.

Ettermæle

Han ble 27. februar 1866 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden «for fortjenstfuld Udførelse af Offentlig Hverv.» Han var også ridder av den svenske Vasaorden (1866) og ridder av den østerrikske Jernkroneordenen (1873).

I 1901 ble Arbos gate som går nordvestover fra Kirkeveien til Majorstuen skole på Majorstua oppkalt etter ham.

Galleri

• 

  «Olav den Helliges død» (1859)

• 

  «Olav Tryggvason kåres til Norges konge» (1860)

• 

  «Åsgårdsreien» (1868)
  Drammens Museum

• 

  «Valkyrjen» (1869)
  Nasjonalmuseet

• 

  Smithebakken på Hegdehaugen (rundt 1870)
  Oslo Museum

• 

  Henrik Laurentius Helliesen (ca 1880)
  Oslo Museum

• 

  Fra Gulskogen (1886)
  Drammens Museum

• 

  «Hester på fjellet» (1889)
  Nasjonalmuseet

Kilder og litteratur

• «Peter Nicolai Arbo» i Store norske leksikon
• «Peter Nicolai Arbo» i Norsk biografisk leksikon
• Peter Nicolai Arbo i Norsk kunstnerleksikon
• Peter Nicolai Arbo på Drammen byleksikon
• Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, s. 224–225. Utg. Grøndahl. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Peter Nicolai Arbo i Historisk befolkningsregister