Aasta Kjølseth Foto: Fra Totens bygdebok II (1953) Aasta Kjølseth (født 26. august 1867 på Kjølset i Østre Toten, død 3. september 1942) var lærerinne ved Østre Toten middelskole. Hun var skolens bestyrer 1921 og 1926-29. Kjølseth var trulig den første kvinnelige studenten fra Toten (1887), og 1910-1913 satt hun som første kvinne i Østre Totens herredsstyre (for Arbeiderdemokratene). Hun var også styremedlem i Østre Toten folkeboksamling.Hun vokste opp på storgarden Kjølset i Balke sokn, som datter av Kristian Paulsen og Olave Klara Kjølseth. Aasta og flere av søsknene tok videre skolegang. Dette gjaldt blant annet broren Paul, som ble offiser, og søstera Marie Kjølseth (lege). Aasta Kjølseth ble student i 1887, bare tre år etter at Universitetet i Oslo ble åpna for kvinner. Kjølseth var ei av de seks jentene i Ragna Nielsens første artiumskull. Hun ble cand. philos. (?) i 1889 og begynte å arbeide som lærerinne. Les mer …
Anne Louise (Lovise) Davidsen (fødd i Eidsvoll 15. november 1854, død same stad 8. desember 1940) var landhandlar, gardbrukar og lokalpolitikar. Ho var saman med Agnes Lie fyrste kvinne i heradsstyret i Eidsvoll, innvald i 1901, same året som kvinner oppnådde innskrenka røysterett ved kommuneval. Louise Davidsen var fødd og oppvaksen på Øvre Hammerstad, som dotter av gardbrukarparet Ole Olsen og Berte Olava Paulsdotter. I folketeljinga 1865 er hun nest yngst av fire sysken. Louise gifta seg med enkjemannen Kristian Davidsen Dokken (1855-1925). Dei fekk to born saman, Berta (fødd 1892) og Olava (fødd 1897). Louise Davidsen dreiv Dokken landhandleri som ho hadde overteke etter far sin. «Lovise Hammerstad» er i matrikkelen 1904 registrert som eigar av gnr. 49.12 Dokken øvre og 50.21 Vesterheimen, som i folketeljinga er rekna som ein samla eigedom under namnet Vesterheimen. I teljinga 1910 er Louise med omsyn til yrkesgjerning berre registrert som ansvarleg for husstellet på Sø-Oppsal. Ved kommunevalet i 1901 vart Louise Davidsen innvald på «Moderatkonservativ valgliste». Les mer …
De fire store i stemmerettskampen.
Stemmerettsjubileets offisielle logo.
Kvinnelig stemmerett var nærmest utenkelig da Grunnloven ble forfattet, først i 1880-årene kom det fart i en bevegelse for den saken. Forkjemperne argumenterte ut fra et rettferdighetsideal, mens motstanderne fryktet at hele samfunnsordenen skulle rase sammen hvis kvinnene på den måten inntok en arena som til da bare hadde vært for menn. Forslagene ble stadig gjentatt i Stortinget, og i 1901 fikk kvinner som disponerte en viss inntekt kommunal stemmerett. I alt ca 40% av kvinner over 25 år fikk da stemmerett. Barrieren var brutt, og i 1907 fikk kvinnene statsborgerlig stemmerett på samme vilkår. Stortingene i 1910 og 1913 vedtok stemmerett for kvinner på like vilkår som for menn, først kommunalt i 1910, så endelig statsborgerlig i 1913. Les mer …
Martha Tynæs. Foto: Ukjent.
Martha Tynæs (født 5. november 1873, død 8. januar 1930) var en av de seks første kvinnene som ble valgt inn i Kristiania bystyre. Hun representerte Arbeiderpartiet i bystyret fra 1901 til 1919, og fra 1908 til 1919 satt hun i formannskapet. Hun var en av initiativtakerne og var med på stiftinga av Arbeiderpartiets kvinneforbund i 1901 og var leder av forbundet fra 1906 til 1920. I 17 år satt hun som eneste kvinne i partiets sentralstyre. Som politiker var Martha Tynæs særlig engasjert i arbeidet for kvinner og barns rettigheter. Hun var født i Florø, og kom som ung jente til Bergen og deretter til Kristiania. Der giftet hun seg med maleren Lars Tynæs fra Ørskog, som var aktiv i Malerforbundet og Kristiania Arbeidersamfund, der hun også deltok og ble valgt inn i styret. Han døde tidlig, og Martha Tynæs satt igjen med eneansvaret for tre barn. Hun var lenge ansatt ved underfogdens kontor som assistent, med barnebidragssaker som arbeidsfelt. Politisk trådte hun for alvor frem på DNAs landsmøte 1899, da hun innledet om «Hvorfor staar kvinderne saa sløve og ligegyldige overfor arbeiderbevegelsen og samfundsspørsmaalene?». Svaret var ikke tenkeevnen; fra naturen var mann og kvinne like. Ansvaret lå hos skolen og hos mannen, også den sosialistiske, som ikke verdsatte kvinner som politiske vesener. Les mer …
|