Lokalhistoriewiki:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 4. jan. 2019 kl. 12:35 av Marianne Wiig (samtale | bidrag) (fikset layout)
Hopp til navigering Hopp til søk
 

Månedens lokalhistoriske verk

I forbindelse med Bokåret 2019, setter Lokalhistoriewiki søkelys på den rike norske lokalhistoriske litteraturen. Gjennom «Månedens lokalhistoriske verk» framhever vi bygde-, by- og regionalhistorier som har blitt stående for ettertiden som særlig nyskapende. Vi fokuserer også på forfatterne bak verket og generelle utviklingstrekk i norsk lokalhistorie.

Mal:Månedens verk 2026-03

Månedens dugnad

Postkort med to Setesdalskvinner i bunad.

Vi går inn i vårmånedene, og mange finner fram bunadene fra skapet. Derfor ønsker vi oss artikler om bunader, kofter og folkedrakter for alle aldre og kjønn. I vår bunad- og draktliste har vi en omfattende oversikt over ulike bunader, folkedrakter og samiske kofter, men svært få av disse har egne artikler. Det ønsker vi å gjøre noe med!

Har du eller noen du kjenner en bunad? Skriv gjerne en artikkel - den trenger ikke være uttømmende: alle monner drar. Har du ikke tid til å skrive blir vi også glade for bilder. Kanskje vil ett av våre eldre fotografier inspirere deg til å skrive en artikkel? Skriv også gjerne om bunadssølv, kniver, tilbehør som strømper, særegent skotøy som Dufsesko, band av alle slag, hode- og håndplagg som Flesbergvanter.

Vi ønsker oss også sterkt bidrag til en overgripende artikkel om bunad- og folkedraktbruk som fenomen. For det er ikke bare de gamle folkedraktene som har forandra seg over tid - også de moderne bunadene forandrer seg i tråd med tidas mote. Bunadbruk i Norge, tradisjonshåndverk og sosial praksis kom på UNESCOs verdensarvliste i desember 2024.

Forslag til artikler:




Sjekk ut på Lokalhistoriewiki

Mal:Bildespørsmål 2026-13


Smakebiter fra artiklene

Sara og Jacob Aall Faye
Jacob Aall Faye som ung mann

Jacob Aall Faye (født 21. mars 1857 i Sande, død 2. desember 1921 i Øvre Eiker) var prest. Han var sokneprest i tre forskjellige prestegjeld i Nordland mellom 1888 og 1915, Værøy, Øksnes fra 1894 og Vefsn fra 1902. Han gjennomlevde strabasiøse tjenestereiser og trekkfulle gamle prestegårder, og fikk etterhvert store helseutfordringer. Av helsemessige årsaker søkte han seg til Eiker prestegjeld, hvor han var fra 1915 til 1921.

Han var gift med Sara, født Havig, som han møtte da han som ung student var huslærer i Vefsn hos hennes familie. De fikk 9 barn, og trass i stadige økonomiske utfordringer også minst 2 pleiebarn. Ved hans død skrev menigheten i Vefsn, hvor han hadde tjent lengst, blant annet: «Faye var et hjertens godt menneske, som Vilde alle vel, en folkets mand av bedste slags».

Mens han var lærer talte han flere ganger både i kirke og bedehus, og ønsket prestetjeneste. Biskopen skal ha oppfordret ham til å søke Værøy, noe han gjorde. Han ble sokneprest i Værøy prestegjeld i 1888. Sønnen Gunnar skriver om han at «han var en ordentlig landkrabbe før han kom til Værø... ...Men han ville dele folkets kår. I åpen båt som sin egen høvedsmann krysset han havstykket mellom Værø og Røst, og folk spådde at han ville kjøre seg ned.   Les mer …

J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik i Falbes gate 1 fra 1897, ark. Ingvar Hjorth, fabrikken etablerte seg her året etter og var her fram til flytting til Ensjø. Gården er i dag erstattet med moderne boligblokker.
Foto: Anders Beer Wilse (1920)
J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik ble grunnlagt i Christiania, først (under annet navn) av rådmann Jens Jacobsen i 1730-årene. I 1778 fikk bedriften kongelig privilegium til å produsere og selge tobakk, og ble med det Norges første tobakksfabrikk. Fabrikken produserte pipe- og rulletobakk, sigaretter, sigarer og snus. Bedriften fikk sitt navn i 1833 da fabrikken på Vaterland ble overtatt av Johann Ludwig Tiedemann, som i 1849 solgte til grosserer Johan Henrik Andresen (1815-1874). Den var landets eldste og lengst overlevende tobakksfabrikk, og det største fabrikkanlegget på Ensjø var i virksomhet til 2008.   Les mer …

Flyfoto med omtrentleg omriss av kyrkjetomta.
St. Peter kyrkje var ei kyrkje på garden Opsvik (tidl. Oksvik) på Stranda i Møre og Romsdal. Kyrkja blei truleg bygd alt på 1000-talet og nemnd som soknekyrkje på 1400-talet. Kyrkja eller kyrkjestaden var i bruk seinast i 1570-åra. Kyrkja og soknet var nedlagt i 1589 då den ikkje er nemnd i kyrkjerevisjonen dette året, men både på 1700 og 1800-talet var det framleis synlege restar etter kyrkja. I 1876 målte Peder Fylling opp kyrkjetufta til 8x10 meter, og ein steinkross hadde stått vest for kyrkja nokre år tidlegare. Delar av tufta etter kyrkja og deler av fundamentet for kyrkjegardsmuren er framleis synleg som såkalla crop-marks, dvs. variasjonar i vegetasjonen.   Les mer …

Ukas artikkel

Hamar katedralskole i 1917.
Foto: Carl Normann.
Hamar katedralskole, som i likhet med andre katedralskoler gjerne kalles «Katta», er i dag en videregående skoleHamar. Skolens historie strekker seg tilbake til 1153, da kardinal Nicolaus Brakespear, senere pave Hadrian IV, grunnla Hamar bispedømme og katedralskolen. Den het opprinnelig Scola Cathedralis Hamarensis. Skolen ble lagt ned i 1602, etter at Hamar hadde mista status som bispesete ved reformasjonen. Først i 1876 ble det oppretta et nytt gymnas, med navnet Hamar offentlige skole for høyere allmenndannelse, og i 1936 fikk den navnet Hamar katedralskole. Skolen flyttet til nåværende beliggenhet i 1974, og ble slått sammen med Ajer og Ankerskogen videregående skoler i åra 2004-2008.Les mer...

Ukas bilde

C32393 trønderkanin Tingvoll Økopark.jpg
Ikke nettopp påskeharen, men en veldig søt trønderkanin! Fotografert i Tingvoll Økopark i Tingvoll kommune.
Foto: Olve Utne (2018).


Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Lokalhistorie (tidligere Norsk lokalhistorisk institutt) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 86 612 artikler og 237 794 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på Lokalhistorie.

Les mer...