Hagebruk i Skedsmo
Hagebruk i Skedsmo hører man lite om før på 1800-tallet. Etter at det ble ansatt fylkesgartner i Akershus Amt i 1859, ble det fart i hagedyrkinga, og i siste halvdel av 1800 og særlig utover på 1900-tallet ble det anlagt mange hager der det ble dyrket frukt- og grønnsaker. Tabellen viser at når det gjelder Skedsmo, er halvparten av hagene anlagt før fylkesgartneren ble ansatt. Grunnen kan være at her fantes pionerer, og at Akershus Landbruksselskap tok opp hagebrukssaka i 1830.
I 1743 sendte Kanselliet i København ut et rundskriv angående fruktavlen i Norge. I beretningen fra Skedsmo heter det: «Ingen Træfrugter.» (Sitert etter Haavelmo 3 s. 1104.) I 1765 omtales et lysthus i hagen på Huseby (Skedsmo gamle prestegård). Det ble anlagt hage på Enger allerede i 1772, og den ble en av bygdas beste drevet fram av Ole Gedde Eriksen Enger. På Nordre Skjetten ble det også tidlig anlagt hage. Den blir nevnt i 1845. Eieren solgte blant annet frukt på Stortorvet i Oslo. Bråtes frukthage lå gunstig til i sørhellinga på gården. I 1865 la eieren Trond Ryen ned et stort arbeid her. Blant annet plantet han Engerepler her. Siden det ikke fantes hardføre planter nok, tok det tid før hagebruket kom ordentlig i gang. Sammen med Ole Gedde Eriksen Enger vekket lærerne Andreas Rangsæter og Nils Suphammer interesse for hagedyrking. De reiste rundt til interesserte og ga veiledning i frukttrærbehandling.
I 1929 hadde Skedsmo 4832 epletrær, 2072 plommetrær, 1772 kirsebær- og morelletrær og 362 pæretrær. Tallet på bærbusker var: 10771 ripsbusker, 6579 stikkelsbærbusker og 7298 solbærbusker. (Sitert etter Haavelmo 3 s. 1106.)
Gårder som anla hager:
| Gårdsbruk | Merknad |
|---|---|
| Vestre Asak. Gnr. 6. | Fantes i 1932. Arealet var 4 mål. |
| Nordre Asak. Gnr. 8. | Anlagt omkring 1860 med epletrær, stikkelsbær- og ripsbusker. |
| Enger. Gnr. 11. | Det ble anlagt hage på Enger allerede i 1772 der det blant annet plantet epletrær. Ole Gedde Eriksen Enger (1786-1868) drev hagedyrkingen langt. Han plantet epletrær, plommetrær, kirsebær og morelltrær. I tillegg ble det plantet blomster og prydtrær Han sådde frø, podet og drev fram epletrær til eget bruk og for salg. Dette var vesentlig glassepler og sitronepler, og de fikk navnet Engerepler. |
| Østre Brøter. Gnr. 26. | I 1932 hadde gården 2 mål hage. |
| Vestre Brøter. Gnr. 27. | Hage ble anlagt omkring 1830. |
| Skogvoll. Gnr. 28. | I 1945 hadde Skogvoll 1/2 mål stor hage. |
| Østre Nitteberg. Gnr. 33. | En urtehage omtales i 1840. I 1855 ble det anlagt hage med epletrær, kastanjer og popler. |
| Vestre Nitteberg. Gnr. 34. | Den første hagen ble anlagt omkring 170. De første plantene var bærbusker og eple- og plommetrær. |
| Midtskog. Gnr. 37, bnr. 8. | Ble anlagt hage i 1887. I 1932 var den 10 mål stor, og hadde mange slag frukttræt og et stort antall bærbusker. |
| Høgslund. Gnr. 38. | Ble anlagt hage i 1855 med plommetrær og rips- og solbærbusker. |
| Nordre Brånås. Gnr. 39. | Hadde 2 mål hage i 1932. |
| Søndre Brånås. Gnr. 40. | Fogd Johannes Ditlef Fürst anla den første hagen med blant annet epletrær. |
| Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård. Gnr. 41. | Mathea Skrimstad anla hage i 1858. |
| Solberg. Gnr. 49. | Paul Syversen anla hage på Østre Solberg i 1843 med epletrær og rips- og stikkelsbærbusker. |
| Østre Tærud. Gnr. 51 | I 1850 ble det anlagt hage på Øvre Tærud med bærbusker og epletrær. Øvre Tærud fikk hage i 1859 med de samme plantene. |
| Holm. Gnr. 53. | Den første hagen ble anlagt omkring 1790 med eple- og plommetrær. |
| Leikvoll. Gnr. 55. | Hage med epletrær og rips- og stikkelsbærbusker ble anlagt i 1870-åra. |
| Myrer. Gnr. 56. | Hagen ble anlagt i 1827, og det ble plantet epletrær og rips- og stikkelsbærbusker. |
| Lahaug. Gnr. 64. | Hagen ble anlagt med bærbusker i 1908. |
| Luke. Gnr. 66. | Omkring 1820 ble det anlagt hage av Jacob Nielsen. |
| Valstad. Gnr. 71. | Jacob Hansen anla hage i 1850. |
| Bråte. Gnr. 78. | Trond Ryens kone, Bolette Haneborg (1830-1898), anla en stor hage med frukttrær innkjøpt fra Tyskland. Avleggerne etter disse eplene som ble kalt Bråteepler, ble senere spredt rundt i distriktet. Hagens areal i 1932 var 8 mål. |
Kilder og litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Mal:Bokhylla.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1950-1952. Mal:Bokhylla.
- Norske gardsbruk: Akershus fylke 1. Hokksund 1989. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012080924046.