Vestre Narmo (Vang gnr. 33/1)

Narmo vestre er en gard (gnr. 33/1) i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. Den ligger ved kommunegrensa mot Ringsaker.

Narmo vestre
Narmo vestre, 1956. Foto: Widerøes Flyveselskap. Anno Domkirkeodden 0414-00364
Alt. navn:	Nedre Narmo
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	33
Bnr:	1
Type:	Gardsbruk
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Garden het lenge Nedre Narmo, men etter at Øvre Narmo fikk ny eier i 1846 ble husene etter hvert flyttet slik at de ble liggende nedenfor og østenfor Nedre Narmo. Etter dette ble navnene på gardene endret fra Nedre Narmo til Narmo vestre og fra Øvre Narmo til Narmo østre.

Narmo var én gard fram til 1717. Før 1650 var Narmo krongods. Fra ca. 1650 til 1717 tilhørte garden Storhamargodset og ble drevet av leilendinger som betalte sine avgifter til Storhamar og kongen.

Narmo nedre og Narmo øvre oppsto i 1717 da daværende eier av Storhamar, Jens Hansen Grønbech, delte garden i to og solgte de nye gardpartene til henholdsvis Niels Helgesen og Peder Gulbrandsen, som begge var siste ledd i leilendingsslektene på den gamle garden Narmo.

Narmo før 1717 fortelles her: Narmo (Vang gnr. 33)

Narmo-gardene. Narmo vestre med bnr. 1. ©2020 Norkart AS, Geovekst og kommunene.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Narmo vestre ligger ved vegkrysset mellom fylkesveg D60 og D102. Bebyggelsen  ligger på vestsiden av Narmovegen (fylkesveg D102) og syd for Bjørgedalsvegen (D60), og nær inntil begge disse ferdselsårene. Garden ligger i slakt sørhellende terreng.

Forklaring på gardsnavnet

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne at gardsnavnet Narmo:

33. Narmo. Udt. na`rmó. ― Nærmoo 1520. Narmo 1578. 1593. Narmou 1604.1/1. Naremou 1669. Narmoe 1723. Kan ialfald være Narfamór, af Mandsnavnet Narve (Narfi), jfr. Rings- aker GN. 36 og 160.

Opp gjennom århundrene har navnet hatt flere skrivemåter.
Nærmoo ble brukt i 1520. Narmo ble brukt allerede i 1578, mens på 1600-tallet ble Narmou, Narmoe og Narmo brukt parallelt.

Gardshistorie etter delingen i 1717

Narmos historie fra den eldste tiden før delingen i 1717 fortelles her: Narmo (Vang gnr. 33)

1717   Narmo blir frikjøpt fra Storhamar
Kongens stattholder Hannibal Sehested, som var eier av Storhamar fra 1649 til 1651, hadde i løpet av denne korte tiden kjøpt opp mange garder på Hedmarken, blant disse Narmo, og innlemmet dem i det mektige Storhamargodset. Da assessor Jens Hansen Grønbech ble eier av Storhamar i 1716 startet han straks et omfattende salg av disse gardene. Gardene ble tilbudt leilendingene.  25. september 1717 skrev Grønbech ut skjøte på den vestre delen av Narmo til Niels Helgesen og skjøte på den østre delen til Peder Guldbrandsen.  Niels kjøpte sin vestre del for 210 riksdaler, Peder Gulbrandsen betalte 240 riksdaler for den østre. Skjøtene ble tinglyst 11.11.1717. Hver dels skyld var ½ skippund rugmel og 1½ skinn med bygsel. Grønbech forbeholdt seg retten til sikt og sakefall samt foring og visøre.

Noe matrikkelsystem med gards- og bruksnummer var ikke innført ennå. Skjøtene på den tiden i inneholdt derfor ingen opplysninger om bruksnavn eller nummer. I forarbeidet til matrikkelen av 1723 fikk gardene i Norge i hvert fall egne matrikkelnummer. De to nyopprettede Narmo-gardene ble imidlertid registrert under samme matrikkelnummer (52) og bruksnavnet Narmoe. I rubrikken "Proprietaire og Bøxselraadige" ble Niels og Peder oppført som oppsittere som hver bruker en halvpart med tilhørende bygsel. Skylda var fortsatt uendret fra gammel tid: 1 skippund og 3 skind. Dette tyder på at forfatterne av 1723-matrikkelen ikke var klar over salget i 1717 og førte opp de to kjøperne som om de fortsatt var leilendinger. Så skal det også nevnes at dette forarbeidet aldri ble godkjent som noen gjeldende matrikkel, men opplysningene som gis der, anses likevel som en viktig historisk kilde.

Da den neste matrikkelen kom 115 år senere, i 1838, fikk de to Narmo-gardene endelig særskilt betegnelse, dvs. de fikk hvert sitt navn og løpenummer: Narmo nedre løpenr.193, og Narmo øvre løpenr. 194, men de fikk nytt og fortsatt felles matrikkelnummer – nå 163. Først i matrikkelen av 1886 fikk gardene den nummerering vi har i dag: Narmo nedre (nå vestre) gnr. 33 bnr. 1 og Narmo øvre (nå østre) gnr. 33 bnr. 2.  

Peder Guldbrandsen, født ca.1663, døde som enkemann 73 år gammel rundt nyttårsskiftet 1735-1736. Begravet 8.1.1736. Han hadde vært gift med Marthe Persdatter (1671-1741). Sønnen Gulbrand, f, 1711, ble bruker av den i 1735 nyopprettede gardparten Narmo mellem.

Niels Helgesen, f. ca. 1680,  døde 79 år gammel i februar eller mars 1759. Begravet 5.3.1759.

1723 Fogdens Matrikkel Protocol: Narmoe matr.nr. 52  (s. 85): - Opsittere: Peder Gulbrandsen og Niels Helgesen. - Skyld 1 Skippund og 3 Skind, hver den halve Deel med Bøxel tilhørig. Deris Kongl. Mayst.: 2 Album. - 3 husmannsplasser hvorav to sår 1 skjeppe bygg og en sår 1 skjeppe blandkorn. - Skog til brennved og gjerdefang og sæter med måtelig havn. - Kvern: "Qvern støl, men ingen Qvern eller brug derpaa i 20 Aar hafft". - Narmoe ligger i sollien, jordarten lettvunden, men noe tørrlendt. - Utsæd 1723: 6 tønner bygg, 4 tønner havre, 4 skippund rug, 2 skippund erter. - Høy: 53 lass. - Det var fire hester, 24 store og små kyr, 10 sauer og 20 geiter. - Takst etter gammel matrikkel: 1 skippund, 3 skind, 2 album, som forhøyet = 1 hud 6 skind. 1 skippund: Vektenhet som varierte fra landsdel til landsdel. Fra 1604: 1 skippund = 185,17 kg (Østlandet). Fra 1734: 1 skippund = 159,395 kg

1717-1758
Niels Helgesen (1680–1759), hans foreldre var Marte Simensdatter fra Narmo og Helge Nilsen (1646-1717) født på Lund nordre. Niels ble den første selveiende brukeren på Narmo nedre (vestre). Han eide hele garden fram til 1750, da solgte han halvparten til sønnen Lars for 160 rdr. Skjøtet ble datert 3. april 1750.   

Niels var først gift med Anbiør Tostensdatter fra Kirkeby i Furnes, f. ca. 1686. Se Furnes bygdebok b. 1 s. 594.
Trolovelser og vielser er ført i kirkebøkene fra år 1733. Niels og Anbiørs vielse var antakelig før 1709, og dato er dermed ikke kjent. Anbiør døde 1717, bare 31 år gammel.

Niels giftet seg 2. gang 3.1.1718 med Karen Larsdatter (1685-1762). De fikk åtte barn. Den eldste av disse: Lars Nielsen, døpt 28.8.1718, blir neste bruker.

1750/1758 -1782
Lars Nielsen (f. 1718) får skjøte i 1750 den halve Deel av garden av sin far Niels Helgesen for 160 rdr.

I 1758 underskrives et nytt skjøte fra Niels Helgesen datert 3.11., hvor han selger resten av eiendommen til Lars. Denne delens skyld var ¼ skpd rugmel  ¾ skinn ½ album. Kjøpesummen var også denne gangen 160 rdr.
Lars underskriver samme dato en føderådskontrakt til foreldrene og søsteren Maren. 

Lars Nielsen gifter seg 6.4.1750 med Marta Jacobsdatter Svenkerud. De får 9 barn sammen.

1782-1801
Niels Larsen (f. 1750), eldste sønn av Lars Nielsen Narmoe, kjøper garden etter faren, skjøtet utstedt 14., tinglyst 15. mars 1782. Kjøpesum 980 rdr. Niels er gift med Marte Andersdatter Bjørge. I påfølgende dokument i panteboka av 14. mars 1782 skriver Niels ut føderåd til foreldrene Lars Nielsen og Marta Jacobsdatter.

Niels Larsen var eier fra 1782 til 1801. Hans første kone, Marte Andersdatter, var født på Bjørge, døpt 1. juni 1755, død på Narmo vestre 4.8.1816. Niels og Marte var barnløse og solgte garden i 1801 til Martes brorsønn Børre Christophersen fra Bjørge som hadde arbeidet på garden noen år.

Niels giftet seg på nytt 60 år gammel 27.12.1816 med den 58 år gamle enken Oliv Anstensdatter fra Vollum (Wolla) i Furnes. NB: Niels Larsen ble ved vielsen 1816 innført i kirkebøkene med feil etternavn: Andersen. Oliv, f. 1761 Valsigeie, var enke etter Ole Torgersen Dufset Vestre (1755-1801) Vollum, Furnes. De hadde 8 barn sammen. Den yngste, Anders Olsen f. 1801 Vollum, var innerst på Narmo vestre før han giftet seg 22. august 1823 - se kapittel: Andre personer som har hatt tilknytning til Narmo vestre.

Niels Larsen døde i mai 1825 og etter dette flyttet Oliv til sin datter Oliv Olsdatter Vollum som bodde på Vestre Doblougeie. Det var også der Oliv Anstensdatter døde, gravlagt Vang kirke 9.11.1832.

1794
Niels Larsen Narmoe bortforpakter husmannsplassen Narmostuen til Lars Olsen Dahlbye m/ hustru og Børre Alertsen m/ hustru:
Kontrakt datert 12.12.1794 vedr. Narmostuen, nevnt i "Overdragelse" 2.5.1826. Dokumentet er omfattende og begynner slik:

Jeg underbekræftede Niels Larsen Narmoe af Wangs Præstegield kiendes og hermed vitterliggiør, at have indgaaet eftermeldt Contract med Lars Olsen Dahlbye saaledes at han og Hustrue Ingeborg Nielsdatter med hans Sviger Søn Børre Alertsen og Oliv Larsdatter skal alle som een og een for alle nyde, bruge og besidde et under min Gaard værende Huusvære Narmoe-Stuen kaldet, for samtlige deres Lives Tiid…

Her kan du lese resten av forpaktningskontrakten.

Ingeborg som her får forpakte Narmostuen, er født på Narmo i 1728 og er tante til Niels.

1801-1806 Odelsløsning
Niels Larsen selger sin del av Narmo til sin kone Marte Andersdatters brorsønn Børre Christophersen ved skjøte 22. juni 1801. Børre skrev ut føderåd til Niels og hans kone Marte Andersdatter samme dag. I folketellingen 1801 er Niels oppført som husbonde på Narmo mens Børre var ugift tjener.

Martes bror var Christopher Andersen, bruker på Bjørge, f. 1751. Se Furnesboka b. 1, s. 616.          

Ole Larsen Dalbye kommer på banen og hevder at hans sønn Anders er odelsberettiget til eiendommen og at hjemmelen derfor må overføres til ham. Etter behandling i forlikskommisjonen godtar Børre påstanden og skriver ut skjøte til Ole Larsen Dalbye på sønnen Anders' vegne 8. februar 1806. Men han setter en høy pris - 3580 rdr som inkluderer hans egen kjøpesum på 2199 rdr samt utgifter til forbedringer og føderåd.

Ole godtok først betingelsene i skjøtet, men syntes etter hvert at prisen var for drøy. Han angret kjøpet, og etter forlik med Børre skrev han ut et kontraskjøte som tilbakeførte eiendomsretten til Børre. Men Ole måtte betale 150 rdr i "overpenge". Begge disse skjøtene ble tinglyst 18. mars 1806.  

Eiendommen betegnes nå med matr. nr 52 med skyld ½ skpd 1½ skinn og 1 album.

1801-1843
Børre Christophersen fikk en lang brukstid på Narmo etter at han tok over garden etter sin onkel og tante. Først i 1843 overdrar han garden til neste generasjon: datteren Anne og svigersønnen Simen Larsen Gjørsli.
Børre ble født på Bjørge i Furnes, døpt 26.12.1778, død 3.10.1859.
Han giftet seg i april 1802 med Anne Andersdatter fra Vestre Aas, døpt 22.9.1776, død 7.3.1863.

I en minnetale fra hans begravelse i 1859 kan vi bl.a.  lese om Børre: Han fødtes til Verden paa Gaarden Bjørge i Furnæss i Aaret 1778 den 16de December. Hans Forældre vare de for lang Tid siden hedengangne Ægtefolk Christopher og Hustru Elie [Elen] Børresdatter, der med Glæde og Tak til den Algodes Giver modtoge denne Søn… I omtrent 20 Aar var han hjemme hos sine Forældre og søgte at gjengjælde deres Bestræbelser saa godt, han kunde, idet han altid viste sig som en lydig og kjær Søn, og i Aaret 1798 flyttede han som Tjener hen til Gaarden nedre Narmoe og i hvilken Stilling han med Troskab forblev i 3 Aar.  At han maatte have været en tro og duelig Tjener bekræfte tydelig deri, at han efter disse 3 Aars Tjeneste blev ved Handel overdraget Gaarden i 1802 der da eiedes og brugtes af Ægtefolkene Niels Larsen og den Afdødes Faster Marthe Andersdr.  Efter Forsynets Styrelse indgik han nævnte Aar 1802 i Ægteskab med Pigen Anne Andersdr. væstre Aas, med hvem han siden har levet et kjærligt og lykkeligt Ægteskab til sin Død, altsaa i 57 Aar… De velsignede med 5 Børn nemlig 2 Sønner og 3 Døtre. Her er hele talen som presten holdt i kirken: Minnetale over Børre Christophersen

1825 - 1826
I pantebok 4a 1823-1826 folio 340b vedrørende Narmostuen finnes dokumentet "Overdragelse". Her ser vi at Anders Børresen Brænden den 2. mai 1826 overdrog sin bruks- og besittelsesrett til husmannsplassen Narmostuen til Børre Christophersen mot en samlet sum på 200 spd.

Anders Børresen var sønn av Børre Alertsen og Oliv Larsdatter, som i 1794 fikk forpaktningsrett på Narmostuen sammen med Lars Olsen Dahlbye og Ingeborg Nielsdatter. En finner ikke noe dokument som overfører forpaktningsretten til Anders Børresen, men i dokumentet av 2. mai 1826 står at "... jeg i følge Opladelse af bemelte Plads fra min Moder ovennævnte Oliv Larsdatter, er den der er berettiget til fremdeles at vedblive Brugen og Besiddelsen af Pladsen, saa er det jeg herved overdrager denne mig som sagt, ved den omhandlede Contract tilstaaede Brugs og Besiddelsesret til Pladsen Narmostuen til Børre Christophersen Narmoe hans Hustrue og Arvinger paa efterstaaende Vilkaar:......"

Men allerede 14. april 1825 hadde Anders Børresen skrevet en forpaktningskontrakt på åtte år til korporal Røsbak på Narmostuen. Røsbak hadde dermed rett til å bli boende på Narmostuen fram til 14. april 1833, men skulle da betale sin årlige avgift på 24 spd til Børre Christophersen i den gjenværende kontraktstiden. Dette framgår av kontrakten av 2. mai 1826, pkt. 2.

Videre vises til den opprinnelige kontrakten utstedt 12. desember 1794 av Niels Larsen Narmo der plassen ble overlatt til Lars Olsen Dahlbye og kone Ingeborg Nielsdatter samt svigersønnen Børre Allertsen og kona Oliv Larsdatter (Anders' foreldre).  

1825-1826
Det ble holdt skifte etter Niels Larsen, forrige eier og Børres onkel, i 1825-26. Da Niels ikke hadde egne etterkommere, ble arven delt mellom hans søsken og kona Marthe Andersdatters arvinger.

Søsken:
Jacob Larsen Valsig (Ingeberg store 1819)
Ole Larsen Dalby
Christoffer Larsen Dufset, hans arvinger
Kari g.m. Erik Suterud  (vielse 16.10.1776).

1838
I matrikkelen av 1838 fikk gardene ny betegnelse matr. nr. 163. Inntil dette året hadde hele Narmo matr. nr. 52. De to delene fikk nå hvert sitt navn og løpenummer:
Narmo nedre, matr. nr. 163, løpenummer 193. Eier Børre Christophersen. Skyld 9dr 2ort 10sk
Narmo øvre, matr. nr. 163, løpenummer 194. Eier Niels Andersen (II). Skyld 9dr 3ort 15sk

1841
Kontrakt tinglyst 3. april 1841 hvorved Børre Christophersen bortfester i 15 år et skogstykke til landhandler M. Gjestvang.

1843-1875
Anne Børresdatter og Simen Larsen Gjørsli
1. august 1843 utstedes det tre dokumenter på Narmo - jfr pantebok nr. 5a, 1839-1844

1) folio 347a: nr 17 - Skjøte på Nedre Narmo fra Børre Christophersen til Simen Larsen Gjørslie
2) folio 347b: nr 18 - Forskrivelse (føderåd) fra Simen Larsen til svigerforeldrene Børre Christophersen og kona Anne
3) folio 348b: nr 19 - Forskrivelse (føderåd) fra Simen Larsen til svogeren Niels Børresen.

Børre Christophersen selger dette året Nedre Narmo til datteren Anne og svigersønnen Simen Larsen Gjørsli for 800 spd. mot at de yter føderåd til Børre og kona Anne Andersdatter. Disse to flytter inn i en helt ny føderådsbygning. I kontrakten, hvor ingenting er overlatt til tilfeldighetene, sies det slik: til Huserum overlades dem den nye Stuebygning Nord i Gaarden med deri værende Under- og Overværelser.

Børres og Annes eldste sønn Niels Børresen og svigersønnene Anders Larsen Snarud og Christopher Hermansen Hoelstad erklærte i samme dokument at de fraskrev seg alle odelsrettigheter til garden. Skjøte og føderåd er datert 1., tinglyst 3. august 1843 . Samme dato, 1. august 1843, skriver Simen Narmoe Larsen også ut føderåd til Niels Børresen

Simen var født på Gjørsli 11.12.1815. Foreldrene var gmd. folk Lars Pedersen (f. ca.1788, d. 20.2.1862) og Kirsti Poulsdatter Gjørsli (f. 1774, d. 2.6.1855). Simen giftet seg 14.2.1843 med Anne Børresdatter, datteren på Narmo.

Han skrev 30. november 1843 forpaktningskontrakt med svogeren, Annes eldste bror, Niels Børresen for hans levetid på Nedre Narmostuen (Nerstuen). Usikkert om denne ble aktuell, for den ble gjentatt 21.5. tgl. 3.6.1852.

1854
Simen Narmo gjorde i 1854 et stort løft for å dekke gardens vannbehov. Vannkilden lå på nabogarden Dalsengs grunn. En ledning på 600 meter ble borret i 4 til 5 meter lange stokker med grov malmen furu, 1 3/4" boring. Vannledningen ble gravd gjennom åkeren på Dalseng og  på Narmo østre. Kontrakten mellom eieren av Dalseng og eier av Narmo finnes fortsatt og lyder slik:

Contract 1854 angaaende et Vandspring «Mellem Brugeren af Dahlseng, Johannes Larsen, og Brugeren af nedre Narmoe, Simen Larsen, angaaende et Vandspring som i den sidstnævnte har faaet Tillatelse at udtage paa Dahlseng Eiendele paa saadane Vilkaar: at Eieren og Brugeren af nedre Narmoe skal bestandig for Eftertiden erholde sit Vandspring upaaanket; undtagen i saadan Tilfælde: at Eieren og Brugeren af Dahlseng skulle være eller blive nød til at tage Vand i samme Kilde, maa det ikke nægtes af Vandspringets Eier. Om Vandspringet skulle gaae i Støkker og foraarsage nogen Skade paa en eller annen Maade paa Dahlsengs Eiendom, saa haver een af Parterne at tage tvende uvillige Mænd til og taxere den tilfældige Skade. Saasnart Taxten er foregaaet, haver Eieren af Vandspringet ret til at foretage den fornødne Reparation paa Vandspringet». Narmo, 21.11.1853 Simen Narmoe          Johannes Dahlseng»

De siste stokkene av den gamle trestokkvannledningen ble skiftet ut i 1941 og var tilsynelatende like fine, men jernbøssingene i skjøtene var opprustet. Det er tatt vare på noen av stokkene.
Etter at brønnen ble tørrlagt i 1984, ble den flyttet nordover ved åkerkanten.

Simen utnyttet fiskemulighetene i Flagstadelva og hadde slør (garn) i elva. Han var også en dreven revefanger og tok 70-80 rever i saks i skogen på Narmo.

Simen Larsen og Anne Børresdatter fikk to barn sammen.
Simen døde 8.1.1897. Anne døde to måneder senere - 5.3.1897.

1875-1911
Ole Christensen
Anne og Simen solgte Nedre Narmo til Annes sønn Ole Christensen ved skjøte datert 10.7., tinglyst 5.8.1875, for en samlet sum 3300 spesidaler, som inkluderer gardens verdi taksert til 1500 spd samt gardens besetning, redskaper og fjorårets avling - 1800 spd. Medregnet var også livslangt føderåd til Simen og Anne, gitt i forskrivelse samme dato, verdsatt til 120 spd årlig. I et tredje dokument s.d. undertegnet Ole Christensen en panteobligasjon hvor han låner 1200 spd av Børre Simensen Narmoe til 5 prosent årlig rente. Han forpliktet seg til å tilbakebetale lånesummen senest seks måneder etter oppsigelsesvarsel fra kreditor. Dokumentene ble tinglyst 5.8.1875.

Før Anne giftet seg med Simen Larsen i 1843, hadde hun sønnen Ole Christensen, f. 29.1.1840 som nå ble neste bruker. Oles far var Christen Olsen fra Hafsal.

Ole Christensen ble 14.12.1871 gift med Gønner Gudbrandsdatter, f. 15.1.1845, datter av Gudbrand Syversen og Kari Christophersdatter på Stor-Oppsal.
Ole og Gønner fikk 8 barn (se kapittelet: Brukere)

Gardens matrikkelnummer er nr. 163, løpenummer 193, skyld 9 daler 2 ort 10 skilling

1881 
Hamar vannverk
Hamar kommune eksproprierte areal til vannverk på eiendommen i 1881. Byens dårlige vanntilførsel hadde vært et stadig økende problem etter at Hamar ble by i 1849.  Etter utredning av flere alternativer ble Flagstadelva valgt som vannkilde, men Hamar kommune hadde ikke informert grunneieren, Ole Narmo, om at vanninntaket skulle legges så langt opp som på hans eiendom. Det var en av hans husmenn som gjorde ham oppmerksom på at det ble gravd på eiendommen. Ole reagerte sterkt på at kommunen på denne måten tok seg til rette, og forhandlinger med kommunen kom i gang. Saksdokumentene var omstendelige, se: «Hamar vannverk-ekspropriasjonssak 1881 », 18.10.1881.

Flagstadelva som vannkilde for Hamar og Vang kan du lese mer om i en artikkel skrevet av Oddvar Dalby og Odd Lindstad i «Minner ifrå Vang», 2018.

I 1956 ble vannverket solgt til Vang kommune. Det var drift her fram til 1987. Høydebassenget er fortsatt i bruk.

I Ole Christensens tid som bruker skjedde det mye med driftsbygningene på garden;  låve, fjøs, grisehus og drengestue ble alle bygd nye i årene mellom 1879 og 1893. Han hadde ferding til Trysil med høy, havre. Ole var bruker av Narmo vestre i hele 36 år, fra 1875 til 1911. Da var han blitt 71 år, og tiden var kommet til å levere garden til neste generasjon.

1886
Ved revidert matrikkel gjeldende fra 1886 fikk Narmo nedre (vestre) sin nåværende registerbetegnelse gnr 33 bnr 1 og ny skyld 16 mark, 99 øre.
Narmo øvre (østre) fikk gnr 33 bnr 2 og ny skyld 17 mark, 21 øre.

1911-1932
Syver Olsen Narmo, Ole Christensens eldste sønn, overtar garden ved skjøte datert 18.3.1911, tinglyst 20.3. Skjøtet ble basert på en kjøpekontrakt av 20. oktober 1906 hvor føderåd til verdi 2000 kroner til Ole Christensen og Gønner Gudbrandsdatter ble notert som heftelse på eiendommen. Kjøpesummen med fradrag av verdien for avlingen i 1906, tre hester, kreaturer og redskaper, ble 16000 kroner.

Syver, f. 27.9.1873, d. 24.4.1966, giftet seg i Nes kirke 18.10.1902 med Gunda Gudbrandsdatter Knatterud, født 8.2.1880 på Aasen på Helgøya, d. 24.1.1970. Syver var gardbruker på Øvre Sund (gnr 551 Nes, beliggende på Helgøya), da de giftet seg i 1902. Han kjøpte garden av sin svigerfar i 1904, men solgte den i 1907 da han overtok farsgarden Narmo vestre og flyttet dit. Syver og Gunda fikk 5 barn, de to første, Ingeborg og Ole, ble født på Øvre Sund.

1932-1974
Ole Syversen Narmo fikk skjøte på eiendommen av sin far Syver, 19.12.1932, tgl. 1.2.1933, for kr. 40.000 + føderåd.
Gardens skyld var 16,99 mark.

Ole S. Narmo, f. 23.12.1905, d. 6.7.1998, ble gift med Ingrid Arnkvern, f. 9.1.1914 på Arnkvern i Furnes, d. 30.10.2005.
Ingrid og Ole fikk 4 barn.

Ole levde gjennom nesten hele 1900-tallet (1905-1998); fra å ha blitt opplært til å bruke hest til alle tunge arbeidsoppgaver, måtte han som voksen stadig lære seg å bruke nye maskiner; den tekniske utviklingen innen landbruket utover i dette århundret var enorm. Den første traktoren på garden ble først kjøpt litt før 1940, det var en brukt beltetraktor, en «Steel Mule». Mer om Oles «Minner fra et langt liv som gardbruker» kan leses i «Minner ifrå Vang 2005». Ingrid var også glad i å skrive. Her skriver hun om en hendelse på Narmo under krigen: "Fra krigens dager," trykt i Minner ifrå Vang i 2001.

1974
Skjøte av 8.12.1974 fra Ole S. Narmo til sønnen Sigmund Narmo, f. 26.1.1947.
Sigmund Narmo ble gift med Inger Benningstad, f. 16.03.1949, fra Løten. De har 3 barn.

I 1977 fikk de to grunneierne av Narmo-gardene, Sigmund Narmo og Ulf E. Skraastad, foretatt utskifting av den teigblandede jorda på gardene.
Da Narmo ble delt i to ganske like deler i 1717, medførte det mye teigblanding, og oppdelingen av inn- og utmark var svært innfløkt. Delingen må ha vært gjort med hensyn til jordsmonnet som var svært ujevnt. Hver gardpart skulle nok få mest mulig like bra jord. Med bruk større maskiner i jordbruket var det nå helt nødvendig å få samlet åkrene i mer rasjonelle enheter.

Fradelte eiendommer

Gnr. 33/1   Narmo vestre

Bnr.	Navn	Type	Utskilt fra	Etablert	Første eier	Eier 2019	Merknader
1	Narmo vestre (nedre)	Gardsbruk				Sigmund Narmo Fra 13.12.1974
4	Knausen	Boligtomt	33/1	26.11.1947	Halvor Aas	Erzen Sejdaj Fra 26.06.2014
6	Vang vannverk	Vannverk	33/1	12.12.1956 ved salg fra Hamar til Vang kommune		Nåværende eier: Hamar kommune fra 7.2.1967	Hamar kommune eksproprierte tomt for å bygge vannverk i 1881.
7	Skogtun	Boligtomt	33/1	01.09.1962	Karl Lundgård	Jan Idar Hagen   Fra 13.11.2007
10	Stuejordet	Tomt	33/1	17.06.1976		Jon A. Narmo Tilbakeført 26.06.1991

Husmannsplasser er omtalt i eget avsnitt nedenfor.

Festetomter under Narmo vestre

Jord, skog og husdyr

Areal
Gardens areal var i 1939 på 1050 mål derav 256 mål dyrket. 140 mål havning og 650 mål skog.

Totalareal i 2020 er 1075 mål.

I 1669 hadde garden part i sameieskog med Imerslundgarder. Sameia eksisterer fortsatt som navn på skogteig i grenseområdet mot disse gardene.

Ole Christensen Narmo nydyrket ca. 70 mål i 1880-1900. En svenske som bodde i Nysveen, hadde akkord, og det ble fortalt at han greide ca. 5 dekar hver sommer. I neste generasjon nydyrket Syver 10 mål.

Potetplukking på Narmo 1913. Fra venstre: Kristian O. Dufseth, Regine Pedersen Rønningen, Kristine Lundgård, Ole S. Narmo, Olaf Lundgård, Marthe Lundgård-Dufseth, Gudbrand Narmo, Syver O. Narmo, Ingeborg Narmo, Martinus Johansen (Nordby), Harald Imerslundengen. Martinus Nordby nr. 2 f. h.og Regine Pedersen nr.2 f. v. ble senere gift. Foto: Ole O. Narmo f. 1884

Skuronn på Narmo vestre: Gunda og Syver på slåmaskina med håndavlegger. Bak: Kornbinder Ole S. Narmo, Kristian Antonsen, Ingvar Johansen, frk. Dalsengbakken. Anno Domkirkeodden - 0414-04115 Fotograf: Ole O. Narmo (?)

Åker og eng
I 1669 oppgis det «at jordens enger er gode, men utengen, svært begreden og skrinn, og kan ved rydning forbedres».

Da Narmo ble delt i to ganske like deler i 1717, medførte det mye teigblanding. Jordsmonnet som var svært ujevnt, førte til at teigblandingen av inn- og utmark ble tilsvarende innfløkt. Delingen må ha vært gjort slik at hver gardpart skulle få like bra jord til sammen. Utskiftingen ble ikke foretatt før i 1977 av Sigmund Narmo og Ulf E. Skraastad.

Tidligere lå derfor åkrene som større eller mindre lapper innimellom udyrket mark. Mange av åkrene kjenner vi navnet på. Det ble slått gras mellom disse åkerlappene, og det var nok også en del slåtteland i utmarka fra gammelt av f. eks. i skogen som kalles Sameia. Her har det stått ei løe. Også i Sveen, på Rønningen, i Nyrønningen, Bytrønningen og Velt-Rønningen ble det slått gras. Syver, f. 1873, og Jens Narmo, f. 1878, fortalte om dette. Foret ble da kjørt hjem på vinterføre. Det ble i hovedsak slutt på denne slåtten i utmarka omkring 1900-tallet, men noe utslått har vært gjort helt fram til ca. 1925 ifølge Ole S. Narmo (f. 1905).

Løvskogen: Det ble brukt å lauve så sent som da Jens Narmo var smågutt, før 1900. Det fantes mye kollbjørk den gangen.

Alle jordstykkene som en ser på kartet, har vært inngjerdet, det en vet. Det var mye arbeid å holde gjerdene ved like. Å «vøle» skigard var et viktig håndverk å kunne.

*Det er spor etter svedjebruk i utmarka, dvs. det ble ryddet skog ved svebrenning, slik at man kunne så korn i asken. Her fikk man da såkalte rugsveer, da det ble dyrket mest rug på disse nedbrente områdene. En del av dagens skog heter Sveen.  Det er fremdeles smårøyser i skogen etter rydding av jorda.

Bytrønninga og Sameia er interessante navn. Førstnevnte ligger utenfor gardens utmark. Kanskje har denne skogteigen blitt byttet mot et eller annet? Vi vet at garden hadde part i sameieskog med Imerslundgardene i 1669. Hvor stort dette sameiet var, og hvordan den senere ble delt, vet vi ikke.

Ole Narmo, bruker 1875-1911, hadde ferding (kjøring) til Trysil med høy og havre.

Kart over skog, åker og eng på Narmo vestre, 1939. Oppmålt av F. Heyerdahl. Privat kart, også avfotografert på Anno Domkirkeodden i 2022 med nr. 0414-08106. Klikk for forstørrelse.

I 1956 ble det gjennomført en spørreundersøkelse på Narmo med føderådsmennene på begge Narmogardene, begge rundt 80 år. Det var Syver, f. 1873, på Narmo vestre og Jens, f. 1878, på østre. Det ble spesielt spurt om inn- og utmark. Her er det Syver fortalte om

Narmo vestre:

1.  Sameia: Skog, ikke mye brukt som havn, det en vet. Et sted heter det Gaukrud. Det har nok vært slått her en gang. Det har stått eie løe der.

2.  Sveen: Har vært brukt som hamn, særlig for sau. Det er spor etter svedjerydding her.

3.  Nyrønningen: Det ble slått her da Syver var gutt.

4.  Hemkroa: Skog og hamn for hjemmekua, den tid de andre kyrne var på sætra.

5.  Larselykkja: Det har vært et husmannsbruk her, Nerstua. Lykkja til denne er dyrket.

6.  Rønningen: Noe skog, noe dyrket for lenge siden, noe på slutten av 1800-tallet.

7.  Brynnslykkja: En liten åker og ei myr. Og en liten «brynn» (brønn).  

8.  Stuelykkja: Dyrket i fra gammelt.

9.  Kristofferåkeren: Bror til Syvers bestemor Anne, het Kristoffer (f.1816, d. 23 år gammel). Han bodde ei kort tid i Nerstua og brukte denne åkeren attåt.

10. Enga: Har vært brukt som havn før. En del ble dyrket rundt 1890.

11. Tomålsåkeren: Dyrket så lenge Syver vet.

12. Kårelykkja: Gammel åker.  

13. Øgardspløya (Ødegardspløya): Simen f. 1815 dyrket dette. Før var det antakelig slåtteland.

Tømmerlunning med bl.a. Kristian Dufseth, ca. 1912. Foto: Ole O. Narmo

14. Velt-svea: Dette ble dyrket omkring 1880. Før det var det havning her.

15. Kallykkja: Havning. Rydningsrøyser.

16. Hageåkeren: Gammel åker.

17. Fjøsåkeren: Også gammel åker.

18. Stuejordet: Gammel åker her også. Denne åkeren lå på nordsiden like ved gardstunet. Det kan ha vært ei husmannsstue her, eller navnet kan stamme fra at gardstunet på Narmo øvre som lå i nærheten her.

19. Dalsengjordet: Har vært dyrket så lenge Syver vet om.

20. Mælingen og Rønningsvea: Den første gammel åker, resten skog og havn.

21. Gammalrønningen: Havning.

22. Bytrønningen: «Je kjæm i hau det har vøri sli’in borti der» fortalte Syver i 1956. Ellers skog og havn.     

Avling

Matrikkel 1723 for Narmo

	1661	1669	1723	1863
Utsæd i tønner korn	6	10 ½	10 ¾	16 t. korn
Utsæd i tønner poteter				15 t. potet
Avling i tønner korn	35	42 1/2	50 ¼	100 t. korn
Avling i tønner poteter				90 t. poteter
Avling av høy				100 skpd. høy

Bekkekvern er nevnt fra 1661, men er senere lagt ned.

Av forskjellige kornslag blev det i 1723 sådd ½ tønne rug, 6 tønner bygg, 4 tønner havre og ¼ tønne erter. Matrikkel 1723 for Narmo I 1723 ble gården betegnet som lettbrukt. Jorda var noe tørrlendt. Garden hadde skog til brenneved og gjerdefang. Samme året ble høyavlingen 53 lass. Og seteravlingene var måtelig.

Av lin blev det i 1723 avlet vel 1 bismerpund.

Lin ble dyrket fram til ca. 1900. En «skaakaakrakk» for tilberedning av lin, med forskjellige lindrivere, finnes fortsatt på garden.

Humlehage er nevnt i 1669.

I 1758 hadde Nils Helgesen en kålhage.

I 1935 var avlingen på 15000 kg korn, 700 hl. poteter, 2000 hl. turnips og 170-180 lass høy.

I 1956 oppgis samme mengde avling.

Husdyr   
I 1657 kom kvegskatten. Kongen trengte mer penger til sin krigføring. Det ble laget en omfattende oversikt over besetningen på gardene, hvor vi også kan se hvem som brukte garden. Tabellen viser at det var to brukere med hver sin besetning på Narmo. Det kan kanskje tolkes dithen at Joen Narmoe og Simen Narmoe brukte hver sin del av  garden – kanskje starten på delingen som ble virkelighet i 1717.

Det var Kong Fredrik den tredje som styrte Danmark/Norge i årene 1648-1670, og han påla folk flere typer skatter. I 1657 bestemte han at bøndene skulle betale kvegskatt: kongen ønsket herredømme over Østersjøområdet, gikk til krig mot Sverige og trengte derfor penger. Kvegskatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin.

Derfor vet vi i dag hvor mange husdyr Joen og Simen hadde på Narmo dette året:

Narmo i Wallums Fierdingen 1657:

Bruker	Type gard	Hest	Schuud*	Oxse	Koe	Kvie	Sviin	Boch	Geed	Soeff
Joen Nahremoe	F		1		5	2				4
Simmen Nahrmoe	F	3	1		8	8	2	2	5	3

*  Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.dk

	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter	Høner	Ost	Brukere
1669	4	28						Det er mulig at tallene for 1669 og 1723 gjelder for Narmo samlet.
1723	4	24		10	20		vel 9 1/3 bismerpund
1863	4	20		16
1935	6	25	Griser til husbehov			Høner til husbehov
1943	5	23 kyr 5 ungdyr	10			50
1956	6	24-25	Griser			Høner

Plassen foran fjøset ble helt fram til 1950-åra kalt for nøtgarden, dvs. så lenge gardene hadde ku.

Fiske og fangst
Simen, bruker 1843-1875, hadde slør (garn) i elven. Han var også en dreven revefanger og tok 70-80 rever i saks i skogen på Narmo.

Bygninger

Narmo vestre med driftsbygninger slik de så ut ca. 1966. Foto: Sigmund Narmo

Hovedbygning
Den eldste delen av bygningen skal være bygd i 1789. Den hadde svalgang i begge etasjer som senere ble panelt inn. På en stokk i peismuren i den midterste delen var det skrevet «1789». Den nyeste delen ble påbygd i 1946. Bygningen ble revet i 1984.

Føderådsbygning
I 1843 ble det bygd en ny stuebygning; dette var den nye føderådsbygningen. Det var Børre Christophersen og Anne Andersdatter som ble føderådsfolk dette året, da de overdro garden til datteren Anne og svigersønnen Simen. I føderådskontrakten står det:

Til Huserum overlades dem:
a. den nye Stuebygning Nord i Gaarden med deri værende Under- og Overværelser samt Kjelder.

Bryggerhus og smie 
I samme føderådskontrakt står det at de har:
b. fri Adgang til og Benyttelse af Bryggerhuset med derværende Bagstegang, Brygger- og Brændeviinsredskab med tilhørende Ild- og Trækjørreler

c. ligeledes fri Adgang til og Benyttelse af Smidien med derværende Redskaber. Den Kul, som de behøver under deres   Smidiearbeide, anskaffer Gaardbrugeren uden Godtgjørelse.

I 1857 holdt Simen branntakst på garden. Seks år etter ble det holdt ny takst, da det var blitt bygget et nytt fæhus. I 1867 var det igjen behov for ny taksering: Brandtaxtforretning paa Gaarden nedre Narmoe

For bønder, med mange hus på garden, var muligheten til å brannforsikre bygningene et stort framskritt. På begynnelsen av 1800-tallet ble det opprettet en del lokale bygdebrannkasser. Vang hadde i 1857 sin Wangs Præstegields private Brandforsikrings Indrætning. Ti år senere har «præstegjeld» blitt byttet ut med «herred» i navnet.  Sitt oppsving fikk brannforsikringen i Norge i 1840-årene da de økonomiske forhold lå til rette for det. .

Nåværende låve ble bygd 1879, og med ombygginger etter hvert.

Drengestue og bryggerhus ble erstattet med nytt i 1892.

Fjøs fra 1891.

Grisehus 1893.

Stabbur
Den eldste delen av det tre etasjers stabburet er fra 1805. Over inngangsdøren er det brent inn initialene B.C.S. 1805 [Børre Christophersen]. Han tok over garden på den tida.
I 1872 ble stabburet utvidet, og det fikk nytt klokketårn. Værhanen har påskriften «SLSN  ABDN 1872». Det står for Simen Larsen (-sønn) Narmo og Anne Børresdatter Narmo. Hun var født på Narmo i 1812.

Stabburet, med klokketårnet og matklokka, er bygningen som ligger nærmest åkrene. Derfra var det lett å høre klokka, når det ble ringt inn til måltidene. Skikken med å ringe med matklokka for å varsle at det var mat å få, er forlengst borte. Tidligere, da det var mange som arbeidet på en gard, hadde de fleste kosten på garden. Å ringe inn til mat, stammer fra den tida da få eller ingen hadde egen klokke. Da Ingrid Arnkværn Narmo ble husmor på Narmo i 1941, var matklokka fortsatt i bruk. Hun skrev en artikkel i «Minner ifrå Vang» i 2004: Matklokker og pinseklokker, s. 46-49.

Bortsett fra låven, stabbur og føderådsbygningen, som nå er hovedbygning, er alle de gamle husene revet.

Brukere/eiere

1708-1750/1758
Niels Helgesen, f. 1680 Narmo (sønn av Helge Nielsen f. Lund nordre, Furnes, og Marte Simensdatter Narmo), d. 1759, 79 år Narmo, gravlagt 5. mars 1759 Vang krk. Han giftet seg 1. g. med  Anbjør [Anbjørg] Tostensdatter Kirkeby, 17. mars 1709 Vang krk, f. 1686 (datter av Tosten Pedersen og Ragnhild Eriksdatter), d. 1717 ektekvinne Narmo 31 år.

Han giftet seg 2. g. med Karen Larsdatter, 3. januar 1718 Vang krk, f. 1685, d. 1762 kvinne 77 år Narmo gravlagt 19. desember 1762 Vang kirke.

Nils og Anbjør fikk barna:

1.    Marte, f. 1709 Narmo, d. 1746 kvinne 37 år Narmostuen (Nerstuen), gravlagt 7. august 1746 Vang kirke.

2.    Peder, f. 1711 Narmo, d. 1711 barn 8 dager Narmo, gravlagt 8. februar 1711 Vang krk.

3.    Maren, f. 1712 Narmo.

4.    Ragnhild, f. 1714 Narmo.

5.    Pernille, f. 1716 Narmo.

Nils og Karen fikk barna:

1.    Lars, f. 1718 – se neste bruker.

2.    Anbjør, f. 1720 Narmo.

3.    Anders, f. 1721 Narmo.

4.    Helge, f. 1722 Narmo, d. 1723 sønn Narmo 3 uker, gravlagt 3. januar 1723 Vang krk.

5.    Karen, f. 1724 Narmo.

6.    Nils, f. 1726 Narmo – se nedenfor.  Han giftet seg med Oliv Gunnersdatter, 14. mars 1764 i Vang krk. De bor i Nerstua under Narmo vestre ca. 1764-1770.

7.    Ingeborg, f. 1728 Narmo, d. 1797 68 år Narmoeie, gravlagt 14.desember 1797 Vang krk.  Hun giftet seg med Lars Olsen Dalby, 29. oktober 1764 Vang krk, f. 1736

Dalby (sønn av Ole Larsen Gran Dalby og Ane Jacobsdatter Svenkerud), d. 1805 64 3/4 år Narmoeie, gravlagt 21. november 1800 Vang krk. Lars og Ingeborg var brukere på Øvre Dalby fra 1777 til 1787. I 1794 inngår Lars og Ingeborg, samt svigersønn Børre og datter Olive, en kontrakt om forpaktning av Nerstuen under Narmo.

8.    Maren, f. 1731 Narmo, d. 1773 kvinne 40 år Narmo, gravlagt 4. oktober 1773 Vang krk.

Nils Helgesen selger først halve garden til sønnen Lars i 1750, deretter den andre halvparten til ham i 1758.

1750/1758 - 1782
Lars Nielsen, f. 1718 på Narmo (sønn av Niels Helgesen Narmo og Karen Larsdatter), d. 1792 mann 77 år Narmo, gravlagt 29. mai 1792 Vang.  Han giftet seg med Marthe Jacobsdatter 6. april 1750 Vang, f. 9.2.1721 Svenkerud, Vang, (datter av Jacob Larsen Svencherud og Clara Alvsdatter), d. 1799 kvinne 80 år Narmo, gravlagt 27. juni 1799 Vang krk. [Det døpes et barn med navn Karen 9.2.1721 , vi tror dette er feil navn og at riktig navn er Marthe].
Lars overtok halve garden etter sin far i 1750, og den  andre halvparten i 1758.  

Barn:

1.    Niels, f. 1750 Narmo – se neste bruker

2.    Kari, f. 1752 Narmo.  Hun giftet seg med Erik Eriksen Suterud, 16. oktober 1776, f. 1753 Suterud. Furnes (sønn av Erik Suterud og Marthe :Olsdatter).

3.    Simon, f. 1753 Narmo.

4.    Inger, f. 1754 Narmo, d. Mars 1755 pige 11 uker Narmo.

5.    Jakob, f. 1755 Narmo. Han giftet seg med Pernille Jensdatter , 4. januar 1799 Vang, f. 1769 Skramstadeie, Vang (datter av Jens Embretsen og Siri Kristoffersdatter f. Skramstadeie). I 1808 til 1810 finner vi familien på Berg, deretter på Stor Ingeberg.

6.    Pernille, f. 1758 Narmo vestre, d. 1759, gravlagt 6. mai 1759 pige 1 år 3 uker Narmo.

7.    Ole, f. 1760 Narmo, bruker på Øvre Dalby 1787-1820, d. 5. september 1844 føderådsmann 85 år Øvre Dalby, Vang. Han giftet seg 1. g. med Marte Arnesdatter, 11. mai 1787 i Vang krk, f. 1764 på Blestad i Vang (datter av Arne Olsen Blestad og Olia Johansdatter), d. februar 1812 Vang.  Han giftet seg 2. g. med Ragnild Kristensdatter, 20. mai 1812 i Vang krk, f. 1771, d. 5. juni 1857 føderådskone 86 år Dalby Øvre, Vang.

8.    Kristoffer, f. 1762 Narmo, d. 1818.  Han giftet seg med Anne Olsdatter 8. april 1788 Vang, f. 1765 Dufseth, Vang (datter av Ole Eriksen og Johanne : Nielsdatter), d. 1802.

9.    Pernille, f. 1764 Narmo, d. 1773 pige 9 år 11 mdr. Narmo, gravlagt 19. september 1773 Vang krk.

Lars selger garden i 1782 til sønnen Nils Larsen og hustru Marte Andersdatter

1782-1801
Niels Larsen, f. 1750 Narmo (sønn av Lars Nielsen Narmo nedre og Marthe Jacobsdatter Svenkerud), d. 28. mai 1825 føderådsmann 68,5 år Narmo nedre. Han giftet seg med Marte Andersdatter, 23. november 1780 Vang krk, f. 1755 Bjørge Furnes (datter av Anders Kristoffersen Bjørge og Lisbet Larsdatter Dalseng), d. 4. august 1816 føderådskone 61 år 2 mdr. Narmo Vang, gravlagt 10. august 1816 Vang krk.

Niels Larsen og hans kone Marte er barnløse og selger gården i 1801 til Martes brorsønn Børre Christophersen fra Bjørge som har arbeidet på garden noen år.

I desember 1816, samme år som kona Marte døde, giftet Nils Larsen seg 2. g. m. Oliv Anstensdatter, f. 1761 Valsigeie (datter av Ansten Larsen Strammerudeie og Gønner Olsdatter Valsig). Oliv var enke etter Ole Torgersen Dufset Vestre (1755-1801) Vollum, Furnes. De hadde 8 barn sammen. Den yngste, Anders Olsen f Vollum 1801 - 1870 var innerster på Narmo Vestre før han giftet seg 22. august 1823 - se Andre personer som har hatt tilknytning til Narmo vestre

Niels Larsen døde i mai 1825 og etter dette flyttet Oliv til sin datter Oliv Olsdatter Vollum som bodde på Vestre Doblougeie. Det var også der Oliv Anstensdatter døde, gravlagt Vang kirke 9.11.1832.

1801-1843
Børre Christophersen [Børre Kristoffersen], f. 1778 Bjørge i Furnes (sønn av Christoffer Andersen Bjørge og Elin Børresdatter Kylstad store), d. 3. oktober 1859 føderådsmann 80 år Narmo. Han giftet seg med Anne Andersdatter Aas Vestre 18. mars 1802 Vang kirke, f. 1776 Vestre Aas, Vang (datter av Anders Larsen og Elie Kristoffersdatter [Elen Christophersdatter], d. 7. mars 1863 føderådskone 86 år Narmo. Minnetale over Børre Christophersen

Barn:

1.    Niels, f. 10. januar 1803 Narmo nedre, d. 1. september 1860 gårdmannsønn 57 år Narmo nedre.  Han giftet seg med Olea Larsdatter Vendkvern 6. februar 1857 Vang, f. 10. april 1813 Vendkvern, Vang (datter av Lars Olsen Greften og Anne Andersdatter Hveberg), konfirmert 14. oktober 1827 Nyhus, Vang krk, d. 19. mars 1882 i Furnes.

2.    Marte, f. 3. mai 1806 i Narmo nedre, d. 13. mars 1883 føderådskone Snarud. Hun giftet seg med Anders Larsen, 21. mars 1834 Vang krk, f. 23. februar 1813 :Snarud vestre i Furnes (sønn av Lars Andersen V Aas og Anne Larsdatter Snarud vestre), d. 24. januar 1895 føderådsmann/enkemann Snarud.

3.    Eli, f. 14. januar 1810 Narmo nedre, d. 15. mai 1890. Hun giftet seg med Kristoffer Hermansen 28. juni 1836 Vang kirk, f. 1797 Jesenvangen i Vang.

(sønn av Herman Kristoffersen og Marte Jakobsdatter), d. 9. september 1880 føderådsmann Holstad, Furnes krk.

4.    Anne, f. 1. oktober 1812 Narmo nedre, neste eier, d. 5. mars 1897 føderådsenke Narmo nedre.

Anne og Christen [Kristen] Olsen, f. 8. januar 1813 Hafsal, Vang (sønn av Ole Pedersen Hafsal og Anne Kristensdatter Veeen), d. 19. august 1896 på Skramstad, Vang. Se: Tomten og Vangboka 3, s. 156 Skramstad (øvre) fikk sønnen:

Ole Christensen, f. 29. januar 1840 Narmo vestre, senere bruker på Narmo vestre.

Anne gifter seg med Simen Larsen 14. februar 1843 i Vang kirke, f. 11. desember 1815 Gjørslie, Vang (sønn av Lars Pedersen Krogstad og Kirsti Poulsdatter Gjørsli), d. 8. januar 1897 føderådsmann Narmo V., Vang.

5.   Christopher [Kristoffer], f. 30. august 1816 i Narmo nedre, d. 20. januar 1840 gårdmanns sønn 23 år Narmo.

Børre og kona får 5 barn. Da han selger gården i 1843 er det ikke til sin eldste sønn Nils som da er 40 år, men til parets barn nr. 4, datteren Anne, som samme år giftet seg med Simen Larsen Gjørsli. Anne hadde allerede en sønn i et forhold utenfor ekteskap med Kristen Olsen fra Hafsal – Ole Kristensen, se over. Ole ble senere bruker.
Kanskje var det slik at den eldste sønnen av en eller annen grunn ikke var «skikket» til å overta gården? Men han fikk en livsvarig bruksrett til plassen Nedrestuen av Simen samme år som han overtok garden. Nils gifter seg i 1857 med datter fra Vendkvern og dør på Narmo vestre 3 år senere.

Anne Børresdatter Narmo (1812-1897) og Simen Larsen Narmo (1815-1897). Fotograf: Polaczek, Adam Felix (1826 - 1896) Eget bilde/Anno Domkirkeodden 0414-04124.

1843-1875
Simen Larsen, f. 11. desember 1815 Gjørsli i Vang (sønn av Lars Pedersen Krogstad og Kirsti Poulsdatter Gjørsli), d. 8. januar 1897 føderådsmann Narmo vestre.  Han giftet seg med Anne Børresdatter, 14. februar 1843 Vang krk, f. 1. oktober 1812 Narmo vestre (datter av Børre Christophersen Bjørge og Anne Andersdatter Aas Vestre), d. 5. mars 1897 føderådsenke Narmo vestre.

Anne og Christen [Kristen] Olsen, f. 8. januar 1813 Hafsal (sønn av Ole Pedersen Hafsal og Anne Kristensdatter Veen), d. 19. august 1896 i Skramstad, Vang. Se: Tomten, Vang og Vangboka 3, s. 156 Skramstad (øvre) fikk sønnen:

Ole Christensen, f. 29. januar 1840 Narmo vestre, senere bruker på Narmo vestre.

Anne og Simen får barna:
1.    Kirsti, f. 16. oktober 1843 gmd. datter Narmo vestre, d. 23. mars 1888 gårdmannskone Dalseng, Vang. Hun giftet seg med Lars Johannesen 30. januar 1868 Vang kirke, f. 9. september 1845 Dalseng (sønn av Johannes Larsen Dalseng og Anne Olsdatter Skogsrud, Stange), d. 1915 Vang. De var brukere på Dalseng, se FT 1865.

2.    Børre, f. 3. oktober 1846 Narmo vestre. Han giftet seg med Oline Eriksdatter 14. januar 1880 Vang, f. 15. september 1854 Midtre Imerslund, Vang (datter av Erik Hansen Vardeberg og Olea Olsdatter Rogstad). Børre kjøpte Blystad vestre i 1880.

Annes sønn Ole blir neste bruker.

Gønner Gudbrandsdatter (1845-1925) og Ole Christensen Narmo (1840-1919). Fotograf: Inger Barth, Hamar. Eget bilde/Anno Domkireodden 0414-04125.

1875-1911
Ole Christensen, f. 29. januar 1840, Narmo vestre (sønn av Christen [Kristen] Olsen Hafsal og Anne Børresdatter Narmo vestre), d. 1919. Han giftet seg med Gønner Gudbrandsdatter 14. desember 1871 Vang kirke, f. 15. januar 1845 Stor Opsal Vang (datter av Gudbrand Syversen Opsal og Karen Kristofferdatter Tomter), d. 1925.

Barn:

1.    Karen, f. 11. mars 1872 Stor Opsal, Vang. Hun giftet seg med Ole Eriksen, 3. mai 1900 Vang krk, f. 24. desember 1871 Midtre Imerslund, Vang (sønn av Erik Hansen Vardeberg og Olea Olsdatter Rogstad).

2.    Syver, f. 27. september 1873 – se neste bruker

3.    Gudbrand, f. 15. mars 1876 Narmo vestre, d. 27. september 1906 ugift gårdbruker Gaustad søndre, Stange.

4.    Nils, f. 16. april 1878 Narmo vestre, d. 29. august 1880, barn 2 år 4 mdr. begravet Vang krk.

5.    Andreas, f. 21. mai 1880 Narmo vestre, d. ?, ugift på Gaustad, Stange.

6.    Nils, f. 27. juli 1882 Narmo vestre Vang, d. 17. oktober 1942 ugift Gaustad, Stange.

7.    Ole, f. 6. november 1884 Narmo vestre, konfirmert 22. april 1900 Narmo vestre. Han var "farmer" i Amerika i to perioder, kjøpte senere Palerud, deretter Ry, d. 1980.

8.    Anne, f. 2. juni 1887 Narmo vestre, konfirmert 6. april 1902 Narmo vestre.

1911-1932
Syver Olsen, f. 27. september 1873 Narmo Nedre (sønn av Ole Kristensen Narmo vestre og Gønner Gudbrandsdatter Opsal store), d. 24. april 1966 i Narmo. Han giftet seg med Gunda Gudbrandsdatter Sund, f. 8. februar 1880 Aasen Nes Hedmark (datter av Gudbrand Thorsen Knatterud og Karen Indiana [ Larsdatter Sund, f. 1849 i Kleven), konfirmert 30. september 1894 bosatt Øvre Sund, Nes, d. 1970 Narmo. Syver og Gunda drev garden Sund øvre på Helgøya fra 1904-1907 før de tok over Narmo.

Syver og Johanne Jensdatter, f. 1880, har sønnen Jørgen, f. 30. april 1900 Sagatuneie Hamar.

Syver og Gunda har barna:

1.    Ingeborg, f. 9. november 1903 Sund øvre, Helgøya, d. 19. mai 1941 Follebu. Hun giftet seg med Kristian Fougner, f. 2. juli 1898 Follebu, d. 25. mars 1985 Follebu.

2.    Ole, f. 23. desember 1905 Sund øvre, Helgøya - se neste bruker.

3.    Gudbrand, f. 2. desember 1907 Narmo vestre, d. 1. september 2001 Hasvold Hov i Land. Han giftet seg med Olaug Hasvold, f. 1. juli 1910, d. 8, mars 1994 Hasvold, Hov i Land.

4.    Sverre Leif, f. 15. juli 1912 Narmo vestre.  Han giftet seg med Tora Aslaug Berger, Stavsjø.

5.    Asbjørn Georg, f. 9. mai 1921 Narmo vestre, d. 8. oktober 2018. Han giftet seg med Solveig Margrethe Ødegård, Løten.

1932-1974
Ole S. Narmo, f. 23. desember 1905 Sund øvre, Hølgøya (sønn av Syver Olsen Narmo vestre og Gunda Gudbrandsdatter Sund), d. 6. juli 1998 i Vang. Han giftet seg med Ingrid Arnkværn, 1941, f. 9. januar 1914 Krogstad, Furnes.

Barn:

1.    Gunni, f. 2. september 1942 Narmo vestre. Hun giftet seg med Sigbjørn Martinsen, f. 1944 i Storelvdal, Hedmark.

2.    Astrid Ingeborg, f. 26. mars 1944 Narmo vestre, d. 30.1.1994. Hun giftet seg med Arnfinn Kristensen, f. 1942 i Ballangen, Nordland, d. 23.11.2008.

3.    Sigmund, f. 26. januar 1947 Narmo vestre, neste bruker. Han giftet seg med Inger Benningstad, f. 16. mars 1949 Benningstad, Løten (datter av Arne Jørgen Benningstad og Jenny Karlsen Benningstad).

4.    Jon Andreas, f. 26. januar 1947 Narmo vestre. Han giftet seg med Kristin Løfsnes, f. 1949 i Trondheim.

1974-
Sigmund Narmo f. 26.1.1947 Narmo vestre (sønn av Ole Syversen Narmo og Ingrid Arnkværn Narmo). Han giftet seg med Inger Benningstad Narmo, f. 16.3.1949 Løten.

Barn:

1.     Hege, f. 30.6.1973

2.     Anne Kjersti, f. 28.4.1977

3.     Ola, f. 14.11.1979

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Narmo: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

I 1618 vet vi at Narmoødegarden (Narmo østre) var tatt opp igjen som bruk etter svartedauen. Denne ble brukt som husmannsplass.
I 1664 fortelles det om én husmann på Narmo.

Matrikkel Protocol for 1723 viser Narmo-gardene hadde 3 husmannsplasser til sammen hvorav to sår 1 skjeppe bygg og en sår 1 skjeppe blandkorn.

I 1740-årene finner vi at det bodde folk i Nerstuen under Narmo vestre.
1773 har vi opplysninger om folk som bodde på østre Narmoeie, men vi vet ikke hvilken plass dette var. De tidligste husmannsplassene ble ofte kalt -eie i skriftlige kilder, men disse kan likevel godt være en av de kjente plassene.
I folketellinga fra 1801 oppgis det to husmannsplasser under Narmo vestre. Noen navn er ikke oppført på plassene.

På et kart fra 1820 er det plassert to stuer som kalles Narmostuer. Den nederste er godt kjent, det er Nerstuen, navnet tilsier at det også fantes en øvre Narmostue.
Like ovenfor ble det på 1890-tallet bygd ei ny stue, kalt Nysveen. Denne stua er kun med i folketellingen i 1900. Sverre, født på Narmo i 1912, mente at det sto ei eldre stue på denne plassen. Rester etter en mulig stue finnes fortsatt; dette kan ha vært den øvre Narmostuen. Åkeren ovenfor heter fortsatt "Stuelykkja".

Husmannsplasser under Narmo vestre:

Narmoeie

Engen

Engebakken

Hestsveen

Nerstuen (Nedrestuen)

Nysveen

Andre personer som har hatt tilknytning til Narmo vestre

Her er en liste over personer som ifølge kirkebøker, folketellinger og skattelister har hatt bosted på Narmo vestre, uten at boplassen er kjent: se liste: Andre personer som har hatt tilknytning til Narmo vestre

Sætrer

I 1669 hadde garden sæterrett på Bochåsseteren (Bokåsen) i Furnes almenning.

I matrikkelen for 1723 oppgis det at var sæterhavnen måtelig.

I sæterregisteret fra 1770 finner vi at Halvor Narmo og Lars Narmo begge hadde sæterløkker på Bokåsen.

I 1771 hentet Halvor (N. østre), Lars (N. vestre) og Gulbrand (Narmo mellem) 1 ½ lass sæterhøy hver (Narmo øvre var da delt i 2 deler). Senere kjøpte Narmo østre sæter på Gautsætra, som også ligger i Furnes.

Sætra var i bruk til 1928. Løkka ble brukt til ungdyrhavn til 1945. Når buskapen var på sætra, ble det slått høy, og på vinteren ble det kjørt ned til garden på sleder med karm foran og bak og spesielle skier på sidene.

Kilder

• Gardsmappe for Narmo. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl. a. med kilder til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.
•  Sevald Skaares bygdebokkladd. Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.
• Anders Andersson 04.06.1997. Manuskript gitt i gave til Vang historielag (Anders Anderssons slektsbeskrivelse fra Veståsen).