Lokalhistoriewiki:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 15. mai 2012 kl. 22:21 av Olve Utne (samtale | bidrag) (I anledning 17. mai.)
Hopp til navigering Hopp til søk
lokalhistoriewiki.no
Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 678 artikler og 218 330 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI.
Smakebiter fra artikler
Niels Rosing Bull var prest og ordfører i Fet.
Foto: Foto av maleri

Niels Rosing Bull (født 1804 på Støren, død i Fet i 1857) var sokneprest og ordfører i Fet.

Han ble teologisk kandidat i 1828. Fra 1828 til 1830 var han bestyrer ved Stavanger lærde skole. I 1831 ble han utnevnt til sokneprest i Lærdal, og fra 1843 til 1857 var han sokneprest i Fet. I 1850 ble han utnevnt til prost i Nedre Romerike.

Bull var ordfører i Fet og Rælingen kommune fra 1846 til 1851. Han var den første formannen i bankstyret i Fet og Rælingen Sparebank, og denne funksjonen hadde han fra banken ble opprettet i 1847 til han døde i 1857. Både som prest og ordfører var han opptatt av å øke kvaliteten i skolen. Han var formann i skolekommisjonen, og hans forslag til styrking av omgangsskolen ble gjennomført. I Fet var det på dette tidspunktet en fastskole, Øverby skole. Disse funksjonene ga han blant annet innsyn i kommunens og folks økonomi.   Les mer …

Baptistkirken Oppdal.
Foto: Jan-Tore Egge

Baptistkirken Oppdal er en frimenighet som ble stiftet i 1984. Menigheten er en del av Det Norske Baptistsamfunn.

Oppdals første baptistmenighet ble etablert 18. juli 1892. På 1980-tallet oppstod det indre strid i menigheten, og det kom til et brudd mellom den og Baptistsamfunnet. En del av medlemmene etablerte da menigheten Oppdal Kristne Senter. En annen gruppering valgte å stifte en ny baptistmenighet under navnet Oppdal og Lønset baptistmenighet, de skiftet senere navn til Baptistkirken Oppdal.   Les mer …

Asenvågsøya fyrstasjon.
Mens mange fyrstasjoner langs kysten kunne være isolert i lange perioder på grunn av dårlig vær og mye sjøgang, ligger landinga til Asenvågsøya fyrstasjon (Bjugn kommune, Sør-Trøndelag) i en av kystens best skjermete naturhavner. Vågsøya, som fyret ligger på, har navn etter vågen som skjærer seg inn i lendet, med øya Asen som levegg mot sør. Rundt vågen står fortøyingspåler og merker tett – et minne om at vågen var godt søkt i seilskutetida, mens en ventet på bør eller bedre vær. Det er usikkert når en begynte å anvende jernbolter og ringer til fortøyninger her i landet, men sikre spor har vi iallfall tilbake til 1500-tallet. Da sørget danskekongen Fredrik 2. for at det kom bolter på Flekkerøya ved Kristiansand, som var en av de mest besøkte og internasjonale havnene i Sør-Norge. Slik kunne kongen sikre seg inntekter fra handelsfartøyene.   Les mer …

Bernhard Dunker
Foto: Oslo Museum (ca. 1860-1865)
Bernhard Dunker, egentlig Carl Christian Henrik Bernhard Dunker (født 22. mai 1809 i Slesvig, død 28. juli 1870 i Christiania) var jurist, advokat, regjeringsadvokat, politisk skribent og forfatter. Han var i sin samtid kjent og fryktet for sine skarpe replikker, både skriftlig og muntlig og øvde stor innflytelse på norsk samfunnsliv, politikk og kulturliv.

Venner og studiekamerater fant Dunker kretsen med Johan Sebastian Welhaven, Anton Martin Schweigaard, P. A. Munch og Andreas Munch. De satte verdifull tradisjon, god form og klar tale høyt og så på seg selv som nasjonale og nytenkende. Dunker var bidragsyter til avisen Den Constitutionelle som framsto som et organ for denne kretsen.

Han hadde en selvstendig og kritisk samfunnsorientering. Han hadde tidlig en åndsaristorkratisk og konservativ orientering, men hans sterke rettsfølelse og avsky for all tvang førte ham i en mer liberal, progressiv retning.

Dunker var svært engasjert i spørsmål rundt unionen med Sverige, konstitusjonen og monarkiets rolle. Hans konservative syn rundt dette ble felt ned i skrivet Om den norske Constitution fra 1845, og dette markerte hans første politiske opptreden. Dunker ville at kongen skule få mer makt og gi ham absolutt veto i alle politiske spørsmål der loven ikke uttrykkelig forbød det. Siden Norges regjeringsform ble definert som «indskrænket monarkisk», holdt Dunker monarkiet for det grunnleggende og mente man burde etablere et «modificeret Enevælde». Han ble derfor oppfattet som «erkerojalistisk» reaksjonær, noe som overhode ikke bekrymret han i det hele tatt.   Les mer …

Et kjent bilde fra mange hjem etter krigen. Den tyske overgivelsen av Akershus festning ved frigjøringa 1945. Garnisonskommandant major Josef Nictherlein og hans adjutant hauptmann Hamel overleverer festningen til Terje Rollem fra Milorg, 11.5.1945.
Foto: Johannes Stage (Aftenposten)
NEG 226 Fortellinger om bilder er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2008 med tittel Fortellinger om bilder. Utsendar var Trond Bjorli.   Les mer …

Hjemmet for døve.
Foto: Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket
NEG 167 Holdninger til "annerledes" mennesker er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1994 med tittel Holdninger til "annerledes" mennesker. Utsendarar var Barbro Sætersdal, Anne Moestue og Göran Rosander i samband med eit forskingsprosjekt knytt til haldningar ulike menneske har til personar med funksjonsnedsetting og handikap.   Les mer …
Ukas bilde
Annonse fra Mowinckels margarinfabrik i Helgelands Blad 25.04.1933.jpg
Mowinckels margarinfabrik annonserte for Sol margarin i Helgelands Blad den 25.april 1933.


Ukas artikkel
Peter S. Brandal (1870-1933) fotografert i 1911, 41 år gammal.

Peter S. Brandal (fødd 21. desember 1870, død 23. mars 1933) var selfangstreiar og Svalbardpioner. Han var ein av pionerane innan moderne selfangst og ein forgrunnsfigur i næringa i fleire tiår. Han starta selfangstreiarlag, seloljedamperi og sildoljefabrikk, og var med på å starte Kings Bay Kull CompanySvalbard.

Peter S. Brandal kom frå den kjende ishavsbygda BrandalHareidlandet, rett sørvest for Ålesund. Han var nummer to i ein søskenflokk på åtte. Foreldra var Severin L. Brandal (1847-1934) og Davide P. Brandal (1842-1902). Dei fekk overta eit utmarksstykke av Peder P. Brandal, far til Davide, då dei gifte seg i 1869. Her oppe i Haugen bygde dei hus og løe og busette seg, og dyrka opp jorda med tida. Men Severin var meir fiskar enn gardbrukar. Han dreiv fiske frå unge år av og vart etter kvart skipper på fiskeskøyter frå Ålesund. Les mer...

 
Kvalitet
Lokalhistoriewiki:Hovedside/Kvalitet
 
Samarbeidspartnere
Wikien ble lansert i 2008 og utviklet i samarbeid mellom Norsk lokalhistorisk institutt og sentrale administratorer fra Wikipedia.

Les mer...

 
Eksterne ressurser
Lokalhistoriewiki:Hovedside/Eksterne ressurser