Forside:Lesja kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Forside Gudbrandsdalen

Om forsida
KornmagasinLesjaskog.jpg
Forside:Lesja kommune/Om forsida


Bygdebok for Lesja

Kategoriar for Lesja kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Smakebiter fra artikler
Nikolaus Gjelsvik.
Nikolaus Mathias Gjelsvik (fødd den 11. april 1866 i Askvoll, Sunnfjord, død i Oslo den 14. november 1938) var jurist og norskdomsforkjempar. Han var fyrst dosent (1897), så frå 1906 til 1936 professor i rettsvitskap ved Universitetet i Oslo, og var ein framståande ekspert mellom anna i mellomfolkelege rettstilhøve. Han var rådgjevar under Karlstad-forhandlingane under unionsoppløysinga i 1905. Som norskdomsmann var Gjelsvik ein kraftfull organisator innan både målrørsla og den frilynde ungdomsrørsla, og han blir rekna som grunnleggjaren av det nynorske rettsmålet. I 1930-åra markerte Gjelsvik seg med sterkt nasjonalistisk farga standpunkt i politiske spørsmål som forsvarssaka og Grønlandssaka. Nikolaus Gjelsvik var fødd og oppvaksen på Sørgarden i grenda Gjelsvika i noverande Askvoll kommune. Denne delen var tidlegare Vevring herad i Sogn og Fjordane fylke. Garden var den største garden i bygda, og etter måten stor i vestlandsk målestokk. Foreldra til Nikolaus Gjelsvik var gardbrukarparet Øystein Eirik Olavsson (1824-1880) frå Gjelsvik og Malene Andreasdotter (1833-1880) frå Selvik. Nikolaus vart altså med eitt slag foreldrelaus som 14-åring. Han var nummer seks av ein syskenflokk på ni.   Les mer…


Datterdattera Olaug Løken skrev i 1921 en biografi om Rikke Jenssen, som gikk over to nummer av bladet Nylænde. Uheldigvis er dødsåret feil i artikkeltittelen.

Fredrikke Johanne Christiane Jenssen (født 13. februar 1798, død 3. april 1874) var husfrue på Vinje bruk i Mosvik fra 1820, da ektemannen Anthon P. Jenssen (1794-1862) ble den første eieren fra Trondheimsfamilien Jenssen.[1][2][3][4]

Hun var født i Trondheim, hvor faren Bendix Støren (1760–1846) var prest ved Hospitalet, senere i Vår Frue kirke.[5]

Anthon og Rikke Jenssen fikk 10 barn, hvorav 8 levde opp og fikk egne etterkommere.[4] De hadde i tillegg en niese som pleiedatter.[1]

I sin biografi om mormora trekker Olaug Løken blant annet fram at hun hadde «en makeløs adminsitrationsevne» til å styre den store husholdningen, og at hun var kunnskapsrik og en god forteller med god sangstemme.[1] Løken mente også at hun var både gavmild og nøysom, og således hadde funnet den balansen som Løken oppfattet som et ideal. Slektshistorikeren William K. Støren beskriver hennes som bredt utdannet i flere fag, takket være farens innsats. Videre som kunnskapsrik, med vid «åndelig horisont» og med en evne til «å få fram det beste hos alle som hun kom i kontakt med.»[2]

Anthon og Rikke Jenssen flytta i 1849 til Havstein i Strinda/Trondheim, og overlot drifta av Vinje bruk til Benedikt. Da hun ble enke, flytta hun fra Havstein til en leilighet i Collinsgate i Trondheim sentrum. Da hennes mangeårige tjenestekvinne «madam Kjeldsberg», Anne Marie Kjelsberg,[7] døde i 1868, valgte hun å avslutte sin egen husholdning.[1] Sine siste år bodde hun hos Sophie og Fredrik Bødtker.[2][8]

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 Olaug Løken. «Fredrikke Johanne Christiane Jenssen, f. Støren (1798-1874)». I: Nylænde. Christiania. 1921. Digital versjonNettbiblioteket. Side 81–87, 97–103
  2. 2,0 2,1 2,2 Støren, Wilhelm K.. Slekten Støren. Trondheim. 1960. Digital versjonNettbiblioteket. Side 25
  3. Fougner, Nic. K. (1946) Anetavle for ingeniør Nicolay Knudtzon Fougner og hans søskende, s. 46 – Cammermeyer, Oslo.
  4. 4,0 4,1 Morten Olsen Haugen. «Anthon P. Jenssen». Side 7-11 I: Vinje bruk i 200 år: årbok for Mosvik 2020. Redigert av M.O. Haugen. Utgitt av Mosvik museum og historielag, 2020. ISBN 978-82-91273-36-5
  5. Thaulow, Chr.. Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1 1/2 aarhundrede. Trondhjem. 1919. Digital versjonNettbiblioteket. Side 185
  6. Berg, Kaare. Stjørdal : fra strandsted til storsamfunn. Utg. Boknemnda for historielaga i Stjørdalsbygdene. Stjørdal. 1995. Digital versjonNettbiblioteket. Side 125
  7. Anne Marie Kjelsberg i Historisk befolkningsregister
  8. Schmidt, Olaus (1956) Jenssen-slekten, s. 49 – Hellstrøm & Nordahls boktr., Oslo.

Eksterne lenker

Portrett av Steinar Bastesen ©Stortingsarkivet/Scanpix
Steinar Bastesen (født 26. mars 1945 i Dønna, Nordland, død 18. februar 2024 i Brønnøysund) var kystfisker og grunnlegger av Kystpartiet. Han satt på Stortinget fra 1997 til 2005. Bastesen var også en svært aktiv hvalfanger, og forsvarte denne fangsten energisk i offentligheten. Særlig huskes konflikten med miljøaktivisten Paul Watson på 1990-tallet.   Les mer…
Øyskogen med gravhaugar og furutre.
Foto: Olav Momrak-Haugan
(2010)
Øyskogen ligg midt i sentrum av Fyresdal og like ved Moland kyrkje. Dette er eit parkliknande område med mange svære furutre og ei rekke med gravhaugar, meir enn 20 i talet. I dette landskapet er det så etter kvart kome til ei gruppe med bygningar av ulik slag som utgjer ein del av Fyresdal Bygdemuseum. Presten Iver Andreas Teisner var og ordførar ein lengre periode. Han gjorde ein heilt utruleg innsats for kommunen og som takk for dette fekk han ein stor bauta sentralt i området.Øyskogen er ein mykje bruka stemneplass, og det er Fyresdal kommune sin 1000-års stad.   Les mer…
Emilie på scenen. Hun var kjent for å danse på skårene fra knuste glassflasker.
Emilie Brown (født 1874 i Liberia, død 1940) var sirkusartist, og turnerte i Norge i mange år, etter hvert med fast base i Lillestrøm. Artistnavnet hennes er skrevet på mange ulike måter: Gouma, Goma, Guma, Gunna. Hun var gift med artisten og sirkusdirektøren Thom Brown (1870–1937)   Les mer…