Forside:Museer

Om Museer Norsk bergverksmuseum på Kongsberg er et eksempel på et nasjonalt museum plassert utenfor hovedstaden. Ordet museum kommer fra det greske μουσείον – mouseion –, og betyr egentlig «helligdom viet til musene». Dette var ikke vanlige templer, men bygninger satt av til studier av alle former for kunst. Disse stedene utviklet seg etterhvert til store samlinger av kulturgjenstander, ofte i kombinasjon med biblioteker. På 1600-tallet begynte man å kalle store raritetssamlinger for museer, og i 1753 kom det første moderne offentlige museet, British Museum i London. I Norge kom det første egentlige museet, til forskjell fra tilfeldige samlinger, da Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo ble opprettet i 1810. Bergens Museum fulgte i 1825, og Arendals Museum i 1832. Utover i århundret fulgte store institusjoner som Nasjonalgalleriet (1837), Kunstindustrimuseet (1876) og Norsk Folkemuseum (1894).   Les mer ...   Smakebiter Årestove frå Valle i Setesdal. Illustrasjon henta frå boka "Beskrivelse over Valle prestegjeld i Sætersdalen" av P. Blom, 1896 NEG 96 Ildbønner, karebønner og annen tradisjon om ilden er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1963 med tittel 96 Ildbønner, karebønner og annen tradisjon om ilden. Utsendarar var Lily Weiser-Aall og Bengt Knut Erik af Klintberg.   Les mer … Skuohpá (barkskrape, skavjarn) — brukt til skaving av seljebark. Foto: Olve Utne (2012.) NEG 7 Skav er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1947 med tittel Skav. Utsendarar var Rigmor Frimannslund, Andreas Ropeid. Det vart i 1947 sendt ut ei eiga liste med oppfylgingsspørsmål til denne lista, NEG 7t Skav. Svara til tilleggslista er arkivert under NEG 7 Skav.   Les mer … Juleselskap hos ekspedisjonsjef Kristian Adolf Fauchald i Oslo. Foto: Fotoarkivet på Berg NEG 195 Jule- og nyttårsselskap er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2002 med tittel Jule- og nyttårsselskap. Utsendar var Norsk etnologisk gransking.   Les mer … Fabrikkprodusert ovalt vaskevannsfat i stål. Hvitt emaljert. Foto: Jens Smiseth/Røyken historielag NEG 169 Personlig hygiene i eldre tid er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1994 med tittel Personlig hygiene i eldre tid. Utsendarar var Anne Moestue og Göran Rosander.   Les mer … Stabbur på Åmottunet. Til venstre stabburet fra Berger, til høgre stabburet fra Løsset. Foto: Jensens (2008) Åmottunet på Glomdalsmuseet består av et stort våningshus, ei stue, et loft, to stabbur og en låve, alle fra Åmot i Østerdalen. Fire av bygningene på tunet kommer fra garden Nedstu Berger (gnr 50/15), og ble overlatt til museet av brukeren Per Løken Walmsness (1899—1955). De to resterende bygningene kommer fra gardene Nordre Åset (gnr 5/4) og Løsset (gnr 35). Utenfor tunet står dessuten et brannsprøytehus som sto mellom gardene Alme og Kåsa, og som disse gardene hadde på deling. Åmottunet står midt mellom Rendalstunet, Stor-Elvdalstunet og Elverumstunet. Tunet slik det står på museet viser et inntun med låve, men uten fjøs.   Les mer … En av Adolfkanonene har blitt satt i stand som museum. Foto: Harald Isachsen Trondenes fort er navnet på Forsvarets område på Trondeneshalvøya i Harstad kommune. Før Tyskerne etablerte seg her, etablerte de britiske styrkene ett luftvernbatteri her i 1940. Den første tyske rekognosering av posisjoner for kystartilleri i Harstad-Narvik området ble utført allerede i juni 1940, og da som en foreløpig rekognosering. Tyskerne rekvirerte eiendommene på Trondeneshalvøya i perioden desember/1940 - oktober/1942. Følgende batterier blei etablert av tyskerne på Trondenes: 17 cm batteri på Kråkeneset 40,6 cm batteriet 8,8 cm batteriet. Byggingen av 40,6 cm. batteriet på Trondenes som fikk dekknavnet batteri THEO, startet for fullt straks dekningsbatteriet (17 cm. batteriet på Kråkenes) var ferdigmontert i oktober 1942. Batteriet ble opprettet som en del av Atlantikwall, den tyske forsvarslinjen som strakte seg langs hele den okkuperte Atlanterhavskysten. Byggearbeidet startet i 1942, og ble utført av Organisation Todt. Arbeidskraften var i stor grad russiske krigsfanger. Stillingen inngikk i forsvaret av Narvik, som på grunn av malmtransporter fra Kiruna hadde stor betydning for den tyske krigsindustrien. I mai 1943 var tre kanoner på plass, og batteriet var operativt. Den fjerde kanonen ble klargjort i august samme år. Arbeidene på resten av fortet fortsatte helt fram til frigjøringa i 1945.   Les mer …		Se også Museumslister Kategorier for Museer Museer Alta museum Anno museum Bergverksmuseer Buskerudmuseet Domkirkeodden Forsvarets museer Friluftsmuseer Gudbrandsdalsmusea Hardanger og Voss museum Haugalandmuseene Helgeland museum Industrimuseer Jamtli Jærmuseet Jødisk Museum i Oslo Kulturhistorisk museum Kunstmuseer Lillehammer museum Lågdalsmuseet Maritime museer Midt-Troms Museum Militærmuseer Musea i Nord-Østerdalen Musea i Sogn og Fjordane Museene i Akershus Museene i Sør-Trøndelag Museet Midt Museum Nord Museum Stavanger Museum Vest Museumslag Nord-Troms museum Nordlandsmuseet Nordmøre museum Nordøsterdalsmuseet Norsk etnologisk gransking Norsk Industriarbeidermuseum Norsk Skogfinsk Museum Oslo Museum Romsdalsmuseet Ryfylkemuseet Setesdalsmuseet Siida Skolemuseer Stiftinga Sunnmøre Museum Stiklestadmuseene Sunnhordland Museum Sør-Troms Museum Telemark Museum Valdresmusea Varanger Museum Vest-Agder-museet Vest-Telemark museum Vestfoldmuseene Østfoldmuseene   Andre artikler Uppigard Streitlien Storhamarlåven Rustkammeret (Trondheim) Marinemuseet Mjøssamlingene Klæbu bygdemuseum Bygdetunet Brår Sunnmøre museum (Borgundgavlen) Karmsund folkemuseum Helgeland museum Narvik krigsmuseum Vingelen kirke- og skolemuseum Sunnfjord Museum Museene i Akershus Herregården (Larvik) Falstad fangeleir Árran (Tysfjord) Arbeidermuseet (Oslo) Museer og samlinger i Vestfold Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark - Gamvik Museum 71 grader N Den Norske avdeling av Schildberg Regionalmuseum Norsk Industriarbeidermuseum Stjørdal museum Værnes Valdresmusea Silvermuseet Horten Bilmuseum Ranheim Bydels Museum og Historielag Museumsleilighet i Tøyengata Andøymuseet Leirfjord folkeminnelag