Blaker skanse
Blaker skanse (gnr. 118/3) er et fredet festningsanlegg på østbredden av Glomma i Blaker i Sørum kommune, anlagt 1683. Skansen ligger rett ved Blaker tettsted, og ble anlagt på grunn som opprinnelig hørte til garden Svarstad. Den havnet i midtpunktet for krigshandlinger både i 1718, da den ble beleiret av en svensk hær, og i 1808, da svenskene inntok den i to dager. Den fikk sin nåværende utforming som stjerneskanse i 1750-åra. Skansen ble nedlagt som festning i 1820, men var fortsatt militært område til 1893. Fra 1917 til 2003 holdt Statens Husflidsskole, senere Høgskolen i Akershus, til her.
Skanse
Blaker skanse ble anlagt i 1683, etter at Christian V hadde gitt sin approbasjon 27 januar det året. Anleggelsen ble ledet av feltmarskalkløytnant Gustav Wilhelm Wedel (1641–1717), som var øverstbefalende over den norske hæren. Soldater fra de nærmeste bygdene, Enebakk, Fet, Aurskog, Blaker, Sørum og Nes, ble pålagt å bidra med det de kunne av folk og hester til byggearbeidet. Skansen ble anlagt som ledd i den første systematiske befestningen av Glommalinja. Årsaken til at skansen ble anlagt akkurat her, var at man trengte å beskytte Blakersund, som var et viktig fergested over Glomma. Det var nedlagt i perioden mellom 1697 og 1721, men så var det persontrafikk fram til 1928. Da skansen sto ferdig senere i 1683, var den åpen i ryggen mot Glomma.
Første gang skansen ble testet i krig, var i desember 1718. Den store nordiske krigen var på veg inn i sluttfasen, og Karl XII hadde bestemt seg for å prøve å ta Norge. Under denne innmarsjen kom en svensk styrke på 300 mann under general Leutrum (Lautrum) inn i Aurskog og Blaker, og slo leir utenfor festningen den 6. desember. Kommandanten på Blaker skanse, oberst Andreas August Prætorius, hadde 600 mann, åtte kanoner og for få forsyninger. Det ble ikke noe mer enn en mindre trefning og noen skuddvekslinger før svenskene ga opp beleiringa 18. desember, etter å ha fått meldinga om at Karl XII hadde falt på Fredriksten festning.
Skansen ble forsterket i åra 1744-1745, og man fikk da blant annet skyts fra Basmo festning, som ble nedlagt samtidig. I 1750-åra ble skansen så ombygd fra å være åpen mot Glomma til å bli en lukket stjerneskanse.
I 1765 ble skansen nedlagt. Den ble forsynt med garnison igjen i 1789, men denne ble trukket tilbake i 1808. Da Fredrik VI erklærte krig mot Sverige 14. mars 1808, var det altså ingen garnison på Blaker skanse.[1] Den svenske kommandanten grev Axel Otto Mörner krysset riksgrensa ved Skillingsfors 14. april, og 17. april inntok han den ubevoktede skansen, og et høymagasin på omlag 40 tonn. Han satte straks i gang med å rekvirere folk og hester i Blaker til å frakte dette høyet til Haneborg i Aurskog, der svenskene hadde satt opp hovedkvarter. Okkupasjonen varte imidlertid ikke lenge, da svenskene ble fordrevet 19. april, og under retretten gikk de inn i et bakhold ved Toverud i Aurskog. Der ble de beseiret av en norsk styrke under major Weiby. 112 svenske livgrenaderer og husarer, seks offiserer og tre underoffiserer ble tatt til fange, og satt inn på Akershus festning. Mörner ble avvæpnet av den unge løytnanten Gregers Fougner Lundh.
I 1814 hadde man så en garnison på 500 mann på Blaker skanse, men under krigen sommeren dette året ble ikke skansen berørt av krigshandlinger.
Kommandanter
- Christian Spohrmann, kaptein, fra 2. desember 1682.[2]
- Sebastian Larsen Stabell, kaptein, 1695-1698.
- Peter Bruun, kaptein, 1707-1714.
- Jon Larsen Merker, 1714-1740.
- Adam Trallau (Tralow), major, 1745-1758.
- Christian Rømer, 1760-1765.
- Iver von Coucheron, oberstløytnant, til 1795[3]
- Jens Olsen Gjerdrum, kaptein, 1795-1805 (67 år da han kom til skansen).
- Jørgen Mosgaard, major, 1805-1810 (magasinforvalter i 1808).
- Hans Jacob Scheel, oberst, 1810-1820.
Andre offiserer mm.
- Andreas August Prætorius, oberst, ledet forsvaret her i 1718.
- Hans Nilsen Hoff, feltskjær, kom sammen med Trallau fra Basmo festning.
- Hans Willum Wolgast, fyrverker, kom sammen med Trallau fra Basmo festning.
- Wilhelm Heinrich Buch, vaktmesterløytnant, kom sammen med Trallau fra Basmo festning.
- Johan Lorentz Brochmann, materialforvalter.
- Caspar Friderich Hagemann, kaptein, rittmester, sjef for garnisonskompaniet her og på Christianfjeld festning.
«Sjefsgård»
Omsider ble den nedlagt som festning i 1820. Den forble militært anlegg fram til den ble solgt til private eiere i 1893. I løpet av denne perioden hadde Blaker skanse karakter av en slags «sjefsgård» i bygda, og var et sentrum i kulturlivet. Så lenge staten eide skansen, hadde den også faste inspeksjonsoffiserer der.
En av inspeksjonsoffiserene på 1800-tallet var kaptein, senere generalmajor Christian Frederik Michelet (1792-1874). Han var sjef for flere kompanier på Romerike, og ble dessuten den første ordføreren i Aurskog herred i åra 1837-1839.[4] Ni av hans elleve barn ble født her, i perioden 1823-1840, blant dem Carl Johan Michelet.
Inspeksjonsoffiserer
- Christian Frederik Michelet, 1821-1841.[5]
- Andreas Samuel Kreutz, rittmester, 1841-1848.
- Hertzberg, rittmester, 1848-1858.
- Johan Andersen, kaptein, 1858-1873.
- Jens Carlsen Holmboe, kaptein, 1873-1893.
Skole
Staten kjøpte tilbake skansen i 1916, og åpnet Statens Husflidsskole her året etter, senere omdøpt til Statens lærerhøgskole i forming. Siden ble skolen lagt inn under Høgskolen i Akershus som «avdeling for formgiving og produktdesign». 2003 ble virksomheta lagt til Kjeller. En av de mange som utdannet seg her var Kjetil Olavsson Hoslemo (1900-1989) fra Nordgarden i Bykle.
Bygninger
- Kommandantboligen var opprinnelig fra 1813, og ble restaurert i 1917. Siden ble den ødelagt av brann i 1973, men sto ferdig restaurert i 1977.
- Krutthuset er fra 1759, og er bygd i stein. Det ble restaurert i 1937.
- Artilleribygningen er fra 1751-1752, og ble restaurert i løpet av 1920-åra og starten av 1930-åra. Den er en av de største fredede trebygningene i Norge.
- Smia ble oppført i 1920 i stil med det gamle bygningsmiljøet, og utvidet med et tilbygg i 1936.
Galleri
Fraskilte eiendommer
I likhet med Svarstad vestre og Foss nordre har Blaker skanse avstått en del land til tettstedsbebyggelsen i Blaker sentrum - fra 1895 til 1950 kom det til sytten nye eiendommer på skansens grunn. Alle de fraskilte eiendommene i tabellen nedenfor hadde, i likhet med skansen, gardsnummer 72 fram til kommunesammenslåinga mellom Blaker og Sørum. Etter sammenslåinga har de gardsnummer 118.
Navn | Bruksnummer | Fraskilt | Merknader | Skyld 1950 |
---|---|---|---|---|
Sundvold | 23 | 1895 | Eid av Magnhild og Ingrid Sørensen og Jenny Lindahl i 1950. | 2 øre |
Lund | 33 | 1908 | Eid av Jens Olsen i 1950. | 8 øre |
Skjønhaug | 36 | 1911 | Eid av Ole Iversen i 1950. | 8 øre |
Solstad | 38 | 1911 | Solstad ble fraskilt i 1911, bygningen ble reist året etterpå, og ble drevet som hotell fram til 1920. Kong Haakon VII bodde her i 1915, da han fulgte en stor militær manøver i distriktet. Fra 1920 var bygningen eid av Blaker kommune, siden, etter sammenslåinga, av Sørum kommune. I flere tiår hadde Blaker Elektrisitetsverk kontor og verksted her. Solstad var kommunal eiendom til 1990, da det ble solgt til private eiere.[6] | 21 øre |
Solheimsveien | 39 | 1913 | Eid av staten i 1950. | 5 øre |
Volden | 40 | 1916 | Eid av Ludvig Berger i 1950. | 25 øre |
Bjørkly | 41 | 1921 | Eid av Christian Ullerud i 1950. | 11 øre |
Solbakken | 42 | 1918 | Eid av H. Haakenstad i 1950. | 10 øre |
Sundal | 45 | 1924 | Eid av Christian Ullerud i 1950, fraskilt Bjørkly (bnr 41). | 4 øre |
Ormstad | 46 | 1928 | Eid av Thoralf Sørensen i 1950, fraskilt Solstad (bnr 38). | 4 øre |
Ormstad II | 51 | 1935 | Eid av Thoralf J. Sørensen i 1950, fraskilt Solstad (bnr 38). | 5 øre |
Skansehagen | 57 | 1940 | Eid av Ole G. Fretheim i 1950. | 3 øre |
Sundli | 58 | 1940 | Eid av Johan Sørensen i 1950. | 1 øre |
Bjørkeli | 63 | 1948 | Solgt fra Sundli (bnr 58). Eid av Sigvald Sørensen i 1950. | 1 øre |
Skansli | 65 | 1947 | Solgt fra Solbakken (bnr 42). Eid av Ivar Huseby i 1950. | 15 øre |
Siggrud | 67 | 1948 | Solgt fra Solbakken (bnr 42). Eid av Hans Haakenstad i 1950. | 5 øre |
Jantun | 76 | 1949 | Solgt fra Skjønshaug (bnr 36). Eid av Ole Iversen i 1950. | 2 øre |
Referanser
Kilder
- «Blaker Skanse - kortfattet historie om skansen» på Blaker Skanses hjemmesider.
- «Blaker skanse» i Store norske leksikon.
- Blaker skanse på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Georg Brochmann. Blaker, skansen og skolen. A.S Lyches trykkeri, Drammen, 1950.
- Georg Brochmann. Blaker, skansen og skolen, utvidet utgave ved Svein Sandnes. Blaker og Sørum historielag, 2004.
- Anders Heyerdahl. Urskogs Beskrivelse. Kristiania, Cammermeyer, 1882. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Eyvind Lillevold. Aurskog og Blaker, bind 2. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1963. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Eyvind Lillevold. Aurskog og Blaker, bind 3. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Odd Skullerud. Blaker skanse og nærmeste omegn. Sørum kommune, 1996.
- Matrikkelutkastet av 1950.
- Slaget ved Toverud på Wikipedia på bokmål og riksmål.