Forside:AB-leksikon

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om AB-leksikon
Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon er et lokalhistorisk oppslagsverk for Asker og Bærum, utgitt i 2008. Etter først å ha kommet i bokform på Kunnskapsforlaget, lå det i fra 2011 til 2014 på internett som ableksikon.no. Hovedredaktør for bokverket var Tor Chr. Bakken og bilderedaktør Karl Braanaas, begge med lang fartstid i distriktets lokalavis Budstikka.

AB-leksikon på Lokalhistoriewiki

I 2016 ble internett-innholdet integrert i Lokalhistoriewiki. Tekst og bilder ble overført, og ansatte på Norsk lokalhistorisk institutt la med assistanse fra frivillige ut stoffet. I ettertid har en rekke artikler blitt utvida og/eller oppdatert.

 
Smakebiter
Tomras administrasjonsbygg på Drengsrud, som sto ferdig i 1994. Produksjonen som foregikk her frem til 2001, er nå flyttet til Lier.
Foto: Karl Braanaas

Tomra Systems ASA, Drengsrudhagen 2 i Asker, er et industriselskap grunnlagt i 1972 av brødrene Petter og Tore Planke fra Vollen.

Tomra produserer elektronisk styrte returautomater for drikkevareemballasje i glass, plast og aluminium og er verdens største produsent og leverandør av panteautomater. Selskapet har levert over 65 000 maskiner og er representert i over 45 land. Selskapet ledes av konsernsjef Stefan Ranstrand fra Sandvika, har om lag 2 000 ansatte og omsatte for 3,3 milliarder kroner i 2009.

Navnet er en forkortelse for tomflaskeregistreringsautomat.   Les mer …

Engelsrud. Fra boka Asker, utgitt 1917.
Engelsrud er gårdsnr. 92 i Asker kommune, med adresse Drammensveien 987. Opprinnelig navn er Ingulfsrud av mannsnavnet Ingulf. Dialektuttalen var /ingulsru/. Engelsrud hadde kvern, registrert i 1690. Fra Engelsrudmyra på halvøya mellom Svinesjøen og Ulvenvannet ble det tatt ut torvstrø til de fleste gårder i Asker i ca. 20 år frem til 1917. Gården hørte til Asker presteembete helt til 1838. I 1647 het prestens leilending Tore Jonssøn. Dikemark Jernverk bygslet gården i ca. 70 år til 1788. Erik Andersen, siste leilending på gården, kom fra Østenstad i 1813. Han kjøpte gården i 1838 og hadde den til sin død i 1850. I 1881 kjøpte Carl Martinsen Berger gården, og hans etterslekt har siden drevet hovedbølet, bruksnr. 92/1. Sønnesønnen Carl Berger drev campingplass på området mellom Drammensveien og Svinesjøen ca. 1950–65. Martin Berger har eid og drevet gården siden 1982. Våningshuset er fra 1948 og driftsbygningen fra ca. 1900, utvidet i 1962.   Les mer …

D/S «Asker» i indre Oslofjord før ombyggingen i 1908.
Foto: Foto: Anders B Wilse / Norsk Maritimt Museum
D/S «Asker» ved Vollen brygge omkring 1916, med «Maud» i bakgrunnen.
Foto: Mittet & Co.

D/S «Asker» var en av de mest kjente båtene som gikk i rute på "Askerlandet" i Indre Oslofjord.


Båten.

D/S Asker ble bygget ved Christainsand Mekaniske verksted for det nystartede Dampskibsselskabet Asker.

Skipet var på 131 brt. og kunne ta 234 passasjerer. Mål i fot var: 96,0 x 17,2 x 9,4.

Hun ble sjøsatt i april 1893 og satt i drift i mai i konkurranse D/S Duen (og D/S Viken) som seilte for Christiania-Sætre Dampskibsselskab.

Rutene og første ombygging.

D/S Askers første rute var fra Kristiania med anløp i Konglungen, Bjerkøya, Vettre, Blakstad, Vollen, Slemmestad og Nærsnes. Med noen variasjoner var det denne ruten hun seilte helt fram til 1900 da Dampskibsselskapet Asker og Christiania-Sætpskibsselskab ble slått sammen til Dampskibsselskabet Asker, Røken & Hurum.

I 1908 ble hun ombygget ved at styrhuset ble flyttet bak og opp et dekk, slik at det ble et større åpent dekk med mer plass forut.

D/S Asker ble med over i det sammenslåtte selskapet i 1900, og selv om en Klausul i selskapets lover sa at skipet bars skulle brukes på "indre ruter", ble hun etter hvert også satt i rute helt ut til Sætre. Hun var i selskapet helt fram til konkursen i 1952.

Etter 1941.

I 1941 ble D/S Asker beslaglagt av Tyskerne - Die Kiregsmarine. Da hun ble tilbakelevert i april 1945 var båten i meget dårlig stand. Det ble foretatt en omfattende rehabilitering og akterdekket ble bygget inn.

Den nyrestaurerte D/S Asker ble i 1948 forsøkt solgt, uten hell. I 1951 ble hun solgt til England, men slepet over lot seg ikke gjennomføre og salget hevet og skipet lagt i opplag.

Etter konkursen i 1952 ble hun solgt til Stavanger og rigget om til lekter og fikk nytt navn; Odin. Hun ble hugget i 1973


Kilder:

Harald Lorenzen; “Fjordbåtenes saga” (1981)

Pål Ulstein; Skipet.no og avisartikler

Nasjonalbiblioteket: Avisarkiv 1875-1900: Omtale, annonser og kunngjøringer i:

Morgenbladet

Aftenposten

Dagbladet

Asker og Bærums Budstikke

Christiansands Tiende


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg AB-leksikon er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
  Les mer …

Syverstad etter akvarell av Otto Valstad. Fra boka Asker, utgitt 1917.

Syverstad er en gård i Asker (gnr. 42), Syverstadveien 21, sør for Holmen.

Opprinnelig navn Sigurdarstaðir, dialektuttale /sjułsta/. Gravhauger finnes nord for gården i Syverstadskogen. På gården er det funnet et tveegget sverd fra yngre jernalder. Fra Syverstadstranda førte oldtidsvei gjennom tunet og vestover forbi Hofstad, Høn og Asker. I 1647 var lagmann Nils Hanssøn i Christiania eneeier av Syverstad, og enken Dorte drev gården.

I 1716 kjøpte Gulbrand Engebretsøn fra Torstad gården. Sønnene Engebret og Hans måtte selge den i 1770-årene. Hans og søsteren Eli slo seg ned på plasser under gården. I 1805 kom på ny en bonde som eier, Erik Larsen Gjellum. Hans slekt hadde gården i hundre år.

På Syverstadstranda var et saltkokeri i drift til ca. 1700. Det var et andelslag hvor bl.a. Søndre Borgen og Hvalstad hadde eierskap foruten Syverstad. På 1600-tallet sto Ottar Olssøn og hans sønn Abraham for driften. Kalkovn ble også bygd på stranden.   Les mer …

NIKE-raketter på Asker batteri.
Foto: Knut Helbak

Asker batteri i Vestmarkveien i Asker kommune var en 160 mål stor militærleir på Rustan gårds grunn. Den ble også omtalt som Rustan leir.

Leiren ble anlagt som batteri for NIKE-raketter i perioden 1957–59, tatt i bruk 1960. Sammen med tre andre batteriene Trøgstad batteri, Nes batteri og Våler batteri skulle NIKE-batteriet på Rustan beskytte Østlandet mot flyangrep.   Les mer …

Motiv fra Johan Drengsruds vei i Asker.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)
Johan Drengsruds veiDrengsrud i Asker går fra Drammensveien forbi gården Drengsrud mot Borgenbråten. Gangvei forbi gårdstunet mot Drengsrudvannet, gammel ferdselsvei. Navn etter Johan Drengsrud, ordfører i Asker 1894–1907. Gårdsbebyggelse.   Les mer …
 
Se også
Søk i AB-leksikon.


Kategorier for AB-leksikon
ingen underkategorier
 
Andre artikler
 
Siste endringer